«Tonos konsertmodell bidrar til at ny musikk kan skapes» skriver de selv i Subjekt 11. april.
Det er som forventet at Tono er uenige med meg.
Blå og flere andre små og mellomstore steder ble kastet ut av kollektive avtaler gjennom Norsk jazzforum eller Norske kulturarrangører (NKA) for noen år siden. Etter det har vi ikke blitt enige med Tono om en avtale.
Fordi: I hvilken annen næring eller bransje ville det vært ok å gå fra en årspris på 40.000 til 500.000 kroner over natta? Det er hårreisende og direkte uprofesjonelt. I tillegg sitter vi igjen med mye mer administrasjon på dette, samt en rekke krav som ofte kommer med trussel om riset bak speilet. Det er uakseptabelt.
Les også: Konsertarrangører vil mobilisere mot Tono: – Et angrep på artister
Likhet for alle?
Jakten på mer penger virker å ha satt seg godt i Tonos ganger.
Det er ikke bare oss dere er i konflikt med – men også Oslo filharmonien (OFO), Norsk musikkråd (NMR), Klassisk og Norsk lokalradioforbund. Hva er det som gjør at Tono får kritikk fra alle kanter og bruker så lang tid på å komme frem til avtaler med organisasjoner og bedrifter som er gjensidig avhengige av hverandre? Er det ikke på tide med litt selvransakelse?
Jeg mener Tono har store utfordringer hva angår kommunikasjon og kundebehandling. I tillegg synes vi modellen skjevfordeler og er konkurransevridende. Ser en på engasjementet rundt mitt utspill i Facebook-gruppen «Bransja prat» har skapt, så mener jeg at vi er inne på noe.
Dere sier selv dere vil ha likhet for alle i rabalderet med NMR, men dere vil jo beviselig ikke det – de store betaler en langt mindre sats enn de små.
Dere har også sagt at dette ikke er snakk om mye penger. Det er lett å si for noen som har så mye at litt er lite, men sånn er ikke hverdagen for alle. Da kan vi likeså godt si – gi oss litt slækk og flytt på midler internt. De små og mellomstore spillestedene er de mest sårbare – og dere trenger oss. Vi er ofte uavhengige også, ingen store selskaper i ryggen som stiller med sikkerhetsnett.
Vi får ofte høre: «Hvorfor kan ikke spillestedene spare andre steder – hvorfor angripe Tono?» Vel – spillesteder jobber daglig med dette. Det er små marginer over hele linja. Når vi da kritiserer Tono, er det ikke sånn at vi ikke kritiserer eller forhandler med andre – det gjør vi. Konstant.
Les også: – Hiphopens død er et faktum
Ta kontakt
Summen av dette er at vi forventer bedre service og vi forventer å bli lyttet til. Hos Tono møter vi, som oftest, en kald skulder. Det er intet nytt og noe vi er vant til, men vi gidder ikke denne oppførselen og måten dere driver business på lenger. Vi kunne vært en alliert om dere hadde valgt å kjøre en annen linje enn dagens ovenifra-og-ned-holdning.
Så i mangel på velvilje, annet enn å sende deres milde og dyktige kommunikasjonsdirektør ut i media og på sosiale medier, foreslår vi at dere undersøker modellen til deres søsterorganisasjon i Sverige – STIM – de har en betalingsavtale som er bedre enn deres. Hvis ikke kommer vi til å benytte oss av avtaleretten som vi med rettskraftig dom i hånd kan avtale direkte med artisten.
Andre spillesteder og medlemmer oppfordres til å ta kontakt med meg, så vi kan samles om en endring – det gjelder også medlemmer av Norsk forening for komponister og tekstforfattere (Nopa) og Norsk komponistforening (NKF) som «eier» Tono. Kontakt: einarie@me.com .
Det er allerede flere tunge aktører og organisasjoner på plass i rørsla.
