Fallet i leselyst starter allerede på barneskolen. Størst er fallet blant guttene. Ifølge Forleggerforeningen oppga nær en tredel av gutter på videregående at de ikke hadde lest en eneste bok i 2021.
Ipsos’ leserundersøkelse viser det samme: 32 prosent av gutter mellom 16 og 19 år leste ingen bøker det året. Og dette handler ikke bare om at vi har fått «dårlige vaner». Det handler om hva slags mennesker vi er i ferd med å bli.
Les også: Når krisen inntreffer, må leseferdighetene være på topp!
Vår viktigste motstandskraft
Samtidig bruker ungdommer mer tid på skjerm enn noen gang før. Vi skroller, swiper og klikker, men vi leser nesten ikke. Skrolletid har erstattet lesetid.
Og vi merker det. Hjernen vår blir vant til raske klipp og korte overskrifter, mens evnen til å lese lengre tekster, tenke dypt og reflektere svekkes. Mange universitetsansatte er allerede bekymret: De møter nå studenter som rett og slett ikke kan lese lengre bøker.
Dette er ikke bare et skoleproblem. Det er et samfunnsproblem. Et demokratisk problem. Et identitetsproblem.
Lesing utvikler nemlig noe helt grunnleggende: konsentrasjon, hukommelse, evnen til å analysere informasjon og ikke minst: empati. Når vi leser, lever vi oss inn i andres liv. Vi møter mennesker vi aldri ville møtt i virkeligheten, og lærer å forstå dem.
I en tid preget av algoritmestyrte ekkokamre og falske nyheter er dette kanskje vår viktigste motkraft. Lesing skjerper oss mentalt, styrker oss intellektuelt og gjør oss mer rustet til å forstå verden slik den faktisk er. Ikke bare slik den serveres oss i raske overskrifter.
Les også: Disse to bøkene kunne knapt kommet på et verre tidspunkt
Bytt ut skrolling med lesing
Vi må derfor tørre å ta grep. Foreldre må våge å sette grenser for skjermbruk hjemme.
Skjermen hører ikke hjemme i sengen, boken gjør. Men det handler også om skolen. Kanskje kan vi hente inspirasjon fra International Baccalaureate (IB), en krevende, internasjonal utdanning som vektlegger dyptgående lesing i flere fag.
IB-elever må lese både skjønnlitterære og faglige bøker, analysere, tolke og diskutere på tvers av fag. Det skaper unge mennesker med bedre leseforståelse, større konsentrasjonsevne og evne til kritisk tenkning. Kontrasten er stor til dagens videregående skole, hvor mange elever knapt leser mer enn én roman i året.
Hvis vi virkelig mener alvor med å forberede ungdom på høyere utdanning, arbeidsliv og demokratiske utfordringer, må vi ta lesing på alvor. Lesing kan ikke være noe vi tilfeldigvis støter på i norskfaget.
Mitt forslag er enkelt: Bytt ut 30 minutter skrolletid med 30 minutter lesetid. Ikke fordi du må, men fordi du har alt å vinne på det.
