Noen ganger må man bare være helt ærlig med seg selv. For meg skjedde det da jeg satt med Iphonen i hånden og ikke ante hvordan jeg kom dit. Jeg hadde bare «sjekket noe kjapt», og plutselig hadde det gått to timer.
Jeg visste at jeg ikke egentlig hadde kost meg. Jeg visste at jeg ikke hadde lært noe. Jeg visste at jeg ikke husket en eneste video jeg hadde sett. Likevel hadde det skjedd – igjen.
Det var da jeg tok en ganske drastisk avgjørelse for en 17-åring i 2025: Jeg kjøpte meg en Nokia. En helt enkel mobil, uten apper, uten fargerike varsler, uten mulighet til å skrolle meg bort. Og det er det beste valget jeg har tatt på lenge.
Smarttelefonen følger oss overalt
Dette handler ikke om å være ekstrem. Det handler om å være ærlig.
Jeg er ikke teknologifiendtlig. Jeg bruker fortsatt sosiale medier, men på PC. Jeg har Instagram, Snapchat og Facebook på PC-en, fordi jeg ønsker å være tilgjengelig (men i mindre grad enn før), og vil følge med på hva som skjer. Jeg ser verdien av digitale plattformer, både for politisk engasjement og for at små bedrifter skal kunne nå ut.
Samtidig mener jeg også at vi må tørre å være ærlige om hva denne konstante påkoblingen gjør med oss.
Smarttelefonen følger oss overalt, selv når vi ikke trenger den. På skolen. På trening. På bussholdeplassen. På do. Jeg kjenner meg selv: Jeg trenger ikke tilgang til Tiktok, Snap og Instagram 24/7. Faktisk trenger jeg dem ganske sjelden. På skolen? Nei. Når jeg trener? Nei. Når jeg faktisk er med venner, fysisk? Nei. Og likevel var det nettopp i de øyeblikkene jeg tok opp mobilen, nesten som en refleks. Som om jeg hele tiden søkte noe, kanskje en bekreftelse, kanskje bare et lite dopaminrush.
Les også: Undersøkelse: Foreldre lar barna få mobil og sosiale medier i frykt for at de skal falle utenfor
En farlig tidsklemme
La oss ta Tiktok som eksempel. Jeg liker Tiktok. Det er en genial plattform. Den senker terskelen for politisk innhold, gir stemme til unge skapere og gjør det lettere enn noen gang å lære noe nytt.
Samtidig hater jeg den også. Jeg hater hvor mye tid den tar fra meg. Hvor vanedannende den er. Hvor avhengighetsskapende algoritmen er.
To timer om dagen virker kanskje ikke så mye, men hvis man regner på det, er det utrolig mye tid som er bortkastet. Som 17-åring, med to timer daglig frem til jeg er 80 år, vil jeg ha brukt over 46.000 timer på Tiktok. Det tilsvarer mer enn fem år av livet mitt. Fem hele år, kontinuerlig, med et tomt blikk og en tommel som skroller.
Unge mellom 16 og 24 år bruker i gjennomsnitt tre timer og fire minutter daglig på Tiktok. Noen bruker seks timer eller mer. Det er ikke rart vi kjenner på stress, konsentrasjonsvansker og sosial sammenligning. Tiktok og lignende apper er laget for å fange oss. Og det fungerer.
Vi blir faktisk dummere
Det høres kanskje dramatisk ut, men jeg mener det: Smarttelefoner gjør oss dummere, ironisk nok. Dette er fordi de gjør det vanskeligere å huske og fordøye informasjon. Hjernen vår blir vant til korte tekster, raske klipp og konstante inntrykk.
Vi slutter å lese lange artikler. Vi hopper over bøker. Vi blir rastløse. Og det er alvorlig, for lesing er ikke bare underholdning. Det er et verktøy for å utvikle empati, kritisk tenkning og evnen til å forstå andre. Når vi leser, setter vi oss inn i andres liv, lærer å sette grenser, forbedrer hukommelsen og styrker konsentrasjonen.
Når vi mister evnen til å lese på denne måten, mister vi også evnen til å tenke dypt.
Les også: Kina går til krig mot unges mobilbruk. Norge burde la seg inspirere
Det finnes alternativer
Mange sier de må ha med smarttelefonen overalt. Men jeg mener det ofte handler om vane, ikke behov. Jeg har løst det meste uten: Ruter-billett? Jeg kjøper månedskort fysisk på Narvesen. Vipps: Hva skjedde med bankkort? Sosiale medier? På PC får jeg gjort det viktigste: Se hva venner gjør, følge med i planleggingsgrupper og holde kontakt. Jeg bruker det bevisst, og med klare grenser.
Det handler ikke om å kutte alt, men om å ta tilbake kontrollen. Jeg har fjernet varsler, redusert skjermtid og tenkt gjennom hva jeg faktisk trenger. Og viktigst av alt: Jeg har fjernet presset om å alltid være tilgjengelig.
Jeg skriver ikke dette fordi jeg tror jeg er bedre enn noen andre, men fordi jeg vet at jeg ikke er alene. Mange av oss føler på det samme: uro, stress, tidspress, avhengighet. Og samtidig vet vi ikke hvordan vi skal komme oss ut av det. For alle andre gjør jo det samme.
Men vi kan gjøre noe. Og det starter med å spørre seg selv: «Trenger jeg egentlig å ha med mobilen akkurat nå?»
For min del er svaret ofte nei. Og det føles utrolig befriende.