Alle skal med i monokulturens dommedag

Den dynamiske lysriggen var et stort høydepunkt på Tame Impala-konserten mandag kveld. (Foto: Aurora Henni Krogh.)
Den dynamiske lysriggen var et stort høydepunkt på Tame Impala-konserten mandag kveld. (Foto: Aurora Henni Krogh.)
Tame Impala kunne vært en perfekt konsert. Men Tiktok overskygger konserten og arenaen lever aldri opp til forventningene.
Terningkast
Cover
Fakta Tame Impala er prosjektet til den australske produsenten og multiinstrumentalisten Kevin Parker.
Debuterte i 2008 med en selvtitulert EP. Siden har bandet gitt ut fem studioalbum.
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er Det australske bandet Tame Impala spilte på Unity arena mandag 27. april.

Alle du kjenner i Oslo var på Tame Impala på Unity Arena mandag kveld.

Dette er bandet som har overvunnet både den uengasjerte Tiktok-generasjonen og skjegghipsterne før dem.

De forener utskuddene og den gemen hop i en psykedelisk rytmetung virkelighetsflukt. Alt orkestrert av mesterhjernen Kevin Parker. For, som enhver fyr med for mange studiepoeng fra Blindern og et dyrt lydanlegg kan fortelle deg, Tame Impala er egentlig bare en fyr.

Når Parker og gjengen inntar arenaen på Fornebu er det mye som må klaffe for band, lydmann og det norske publikum.

Annonse

Les også: Får oss til å grine på klubben

aDet er aldri gøy å forsøke å komme seg hit, enten det heter Forneby arena, Telenor arena eller Unity arena. (Foto: Wikimedia Commons.)
Det er aldri gøy å forsøke å komme seg hit, enten det heter Forneby arena, Telenor arena eller Unity arena. (Foto: Wikimedia Commons.)

Infrastrukturhelvete

Men opplevelsen begynner lenge før vi i det hele tatt har klart å komme oss til arenaen.

Jeg har i en årrekke unngått nettopp konserter på Fornebu som pesten, mye på grunn av generelt dårlige lydforhold. Men også fordi det er et herk å komme seg til selve spillestedet. Jeg har ikke vært på en så full buss siden jeg var på Roskilde i 2022.

Hva infrastruktur angår, så har arenaen, på Fornebu i Bærum, et stort forbedringspotensial. Men det er strengt tatt et samferdselsproblem som ikke faller under Parkers omfattende ansvarsområde for kvelden.

Tame Impalas scenerigg består av en sirkulær scene som kler Unity arena, og trolig enhver arena, godt. Det gir god sikt og det er lov å håpe at innsatsen lagt i lys og lyd for kvelden vil avverge noen av de sedvanlige bøygene ved konserter på Fornebu.

Så snart lysene dimmes, er stemningen elektrisk.

Les også: Full Pupp på Pomo – igjen

Tame Impala Unity arena (Foto: Aurora Henni Krogh.)
Tame Impala på Unity Arena mandag kveld. Bandet leverer et visuelt sterkt show, men helhetsopplevelsen når ikke helt opp. (Foto: Aurora Henni Krogh.)

Kunne vært perfekt

Bandet går i gang med «Apocalypse Dreams» fra gjennombruddsalbumet «Lonerism» (2012). Raskt etterfulgt av «The Moment» fra «Currents» (2015) og «Borderline» fra «The Slow Rush» (2020). Alle låtene fremføres slik de skal, og selv om publikummet enn så lenge er trege på dansefoten, så klapper de lydig så snart Parker vier dem oppmerksomhet. Det var høflig da.

Slagere som «Elephant» klarer å få løftet humøret noen hakk. Men det blir ikke «crazy» som vokalisten selv antyder. Livsløgnen, eller liveløgnen, smigrer imidlertid publikum.

Trolig er nok alle glade for å være her, men om det er mandagståken som har lagt seg eller en inngrodd jantelov, så kan vi ikke annet enn å si at det er en tidvis traust gjeng som fyller den sjelløse arenaen.

Tame Impala har lagt alt til rette for en fenomenal kveld, og som fan koste jeg meg hele veien gjennom. Bandet har en fantastisk lysrigg, inkludert lasere, som utgjør en stor del av sceneshowet. De har heller ikke spart på visuelt design eller konfetti.

Dette kunne vært perfekt.

Men Unity arena er et trist sted. Rives du løs fra illusjonen av stemning, om bare for et sekund, så innser du at du står i en grå hall. Lyden er, tross gjentatte forsøk, fortsatt for dårlig. Dette kan selvfølgelig også være opp til lydmann, kanskje kanskje er det rett og slett for mye som skjer i lydbildet.

Men det virker å være noe med selve bygget som gjør lyden noe grøtete.

Les også: Hun har knekt koden for den moderne konsertens suksess

Tame Impala Unity arena (Foto: Aurora Henni Krogh.)
Publikum dokumenterer konserten fra gulvet på Unity Arena mandag kveld. (Foto: Aurora Henni Krogh.)

Dotur og tiktokifisering

Parker har også tilpasset flere av låtene til det mer klubbvennlige uttrykket på «Deadbeat». Det funker på dansegulvet, men låtene flyter mer over i hverandre.

Og her kommer det eksistensielle spørsmålet: Hvorfor danser ikke nordmenn på konsert?

Visst klapper de høflig med, kanskje roper de litt, men selv ikke de største hitsene får så stor respons som de fortjener. Det vil si, om man ikke regner med en bølge av telefoner som alle veiver i luften for å fange det eksakt samme, Tiktok-virale øyeblikket. For all del, alle skal med i monokulturens dommedag.

Rundt meg står det horder av generasjon Z-vennegjenger. De har kledd seg opp, betalt i dyre dommer for å være her, og virker tidvis totalt uaffisert av at det er en konsert som foregår foran dem. Noen av dem hadde til og med nerve nok til å ha en fotoshoot, med blitz(!), midt under konserten. Det er forkastelig oppførsel om du ikke står helt bakerst.

På et tidspunkt for til og med Parker nok og går på do, med kameracrew på slep. Vi vet ikke om det er et reelt behov eller spill for galleriet, men det er i hvert fall underholdende.

Les også: Monopolkulturen ødelegger undergrunnen

Tame Impala består først og fremst av Kevin Parker. (Foto: Loadsofmusic.)
Bak arenashowet står i stor grad én mann: Kevin Parker. (Foto: Loadsofmusic.)

Fra outsider til allemannseie

Dette er heller ikke det eneste Tame Impala gjør for å bryte opp konserten.

Fra en B-scene spiller han perler fra «Deadbeats», liggende på gulvet i det som ser ut som et ministudio. Kanskje er det sånn denne musikken lages. For selv om musikken til Tame Impala kan fylle arenaer, så har sounden alltid hatt noe distinkt introvert ved seg. Parkers enmannsprosess får her boltre seg i det offentlige rom, og vi inviteres inn i kulissene et øyeblikk. Det er det nærmeste vi kommer å bryte den fjerde veggen.

Det er egentlig interessant hvordan et band som i starten var noe du navnga for å skille deg fra mengden, nå har blitt en fellesreferanse for et publikum som i stor grad gir faen mellom hitsene. Det viser til en trist utvikling for konsertlivet, som kan spores tilbake til nedstengingene under koronapandemien.

Det har gått seks år siden 2020, og gen-Z burde ha lært bedre. Ikke at nikkemennene som følte seg kule i 2012, og fortsatt har et overlegenhetskompleks, er stort bedre.

Les også: Har årets beste norske album allerede kommet?

Tame Impala Unity arena (Foto: Aurora Henni Krogh.)
Publikum synger med når Tame Impala spiller sine største låter på Unity Arena mandag kveld. (Foto: Aurora Henni Krogh.)

Det er alltid håp om god stemning

Det viser seg at denne kvelden også er en milepæl for Tame Impala: Publikummet på Fornebu er det største de har spilt for som headlinere, forteller Parker. Selv om det ikke var utsolgt. 26.000 møtte opp.

Spenningen mellom å kjøpe og å delta gjør konserter en bjørnetjeneste. Om vi bare kunne la feeden være i fred i ett sekund og nyte noe så radikalt som øyeblikket.

Hits som «Feels Like We Only Go Backwards», «Let It Happen» og «The Less I Know The Better» fremstår som religiøse vekkelser: Publikum synger av full hals og fellesskapet blomstrer, om bare for et øyeblikk. Det er nærmest sakralt å kjenne rytmen i hele kroppen.

Folk holder om hverandre, konfettien flagrer i luften, temperaturen stiger, og det er alltid er håp for musikken.

Selv på Unity arena.

Les også: Død, dagsfylla og en jævlig god pølse

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner