Renate Reinsve roter seg inn i et mareritt. Regissøren finner ikke veien ut

«Backrooms» begynner godt, men hverken Renate Reinsve eller regissøren får filmen til å fungere. (Foto: A24.)
«Backrooms» begynner godt, men hverken Renate Reinsve eller regissøren får filmen til å fungere. (Foto: A24.)
«Backrooms» er en veldig god film, helt til den ikke er det. A24s skrekksatsing mister seg selv i forsøket på å utforske det uforklarlige, skriver Subjekts anmelder.
Terningkast
Cover «Backrooms» (Foto: A24.)
Fakta • Premiere: 29.05.2026
• Sjanger: Thriller/horror
• Manus: Kane Parsons, Will Soodik
• Nasjonalitet: USA
• Aldersgrense: 15 år
Sjanger Dette er en anmeldelse. Meninger og analyser er av anmelderens egne, men på vegne av Subjekt.
Saken er «Backrooms» har kinopremiere 29. mai.

Først var det et skummelt bilde på internett, nå er «Backrooms» skrekkpioneren A24s nyeste satsing. Denne gangen dykker de inn i internett-teorienes nifse univers.

Ideen bak springer ut av såkalte liminal spaces, overgangsrom som føles merkelige når de står tomme. Vi kjenner dem igjen fra kontorer, kjøpesentre og skoleganger, som uten mennesker fremstår unaturlige.

Internettfenomenet skal ha oppstått på det omstridte bildeforumet 4 Chan i 2019. Tomme kontorlandskaper med fluorescerende lys og gulnende vegger ga inntrykk av noe gjenkjennelig, men også en underliggende følelse av ubehag. Etter hvert vokste det frem stadig villere teorier om flere nivåer og ondsinnede skapninger.

I 2022 publiserte Kane Parsons, kjent som Kane Pixels, den første videoen i Youtube-serien «The Backrooms Found Footage». Serien ble viktig for fremveksten av backroom-teorier, og hans gjennombrudd som filmskaper. Samlet sett har den over 190 millioner visninger. «Backrooms» er 20-åringens første spillefilm, og er basert på konseptene han testet i serien.

Annonse

Les også: Får deg til å vri deg i stolen

«Backrooms» (Foto:CC.)
Det originale backroom-bildet. (Foto:CC.)

Rystet og fascinert

«Backrooms» er satt i 1990, og vi følger Clark (Chiwetel Ejiofor), en miserabel møbelselger, som ikke får livet til å gå som han vil.

I terapi med Dr. Mary Kline (Renate Reinsve) prøver han igjen og igjen å konfrontere sin fortid og tilkortkommenheter, men ender alltid i samme sirkelen.

I kjelleren til butikken finner Clark en portal – på andre siden er gultapetserte rom badet i lysstoffrør og strødd med kjente gjenstander, som fører til en uhyggelig labyrint av endeløse kontorlokaler. Høres kjent ut?

Clark er både rystet og fascinert av oppdagelsen, og bruker stadig mer tid på å utforske bakrommet. For å dokumentere funnene får han med seg sin skeptiske ansatte Kat (Lukita Maxwell) og kjæresten hennes Bobby (Finn Bennett). Det som følger ser ut som en rekke hjemmevideoopptak som kunne vært hentet rett ut av «The Backrooms Found Footage». Men alt går ikke som det skal, og når Clark forsvinner prøver Dr. Klein å finne ham inne i bakrommet.

Les også: Sylskarp satire av popmaskinen

«Backrooms» (Foto: A24.)
Kat og Bobby blir ufrivillig dratt inn i backroom-universet. (Foto: A24.)

Fantastisk visuell

A24 vet å produsere film. Med fantastisk effektiv bruk av visuelle virkemidler, klipping og lyddesign, kommuniserer filmen at noe ikke er som det skal, selv når alt ser «trygt» ut.

Ved å gjenskape elementer fra det originale bakrommet og Parsons’ serie, er filmen full av visuelle påskeegg for internettnerdene. Vi ser vink til spillet «Portal» og deler av filmen utspilles også i et førstepersonsperspektiv, som minner om videospill og «The Blair Witch Project» (1999). Disse grepene treffer målgruppen godt. Tradisjonelle troper virker først fengslende i denne innpakningen. Dessverre drar filmen det for langt.

Kinematografien er enestående, og bruk av vinkler og zoom bidrar til å holde på stemningen i en handling som sakte, men sikkert går i oppløsning.

Les også: Derfor tar Bernhard Ellefsen feil om «Affeksjonsverdi»

«Backrooms» (Foto: A24.)
Gjennom interessant kameraføring og vinkling klarer filmen å kommunisere universets absurditet på en finurlig måte. (Foto: A24.)

Salig kaos

Premisset frem til Mary (Reinsve) entrer bakrommet er solid. Veldig lenge holder filmen på fasaden som en god film. Men også fasader slår sprekker.

En setning som gjentas i filmen er «it’s like describing a dog to someone who has never seen a dog, and then asking them to draw it». Dette er sant for backrooms, og det samme gjelder denne filmen.

Jo dypere vi går inn i bakrommet, jo mindre gir mening, og på ett tidspunkt faller også handlingen sammen i et salig kaos av visuelle effekter og overdreven skremsel. Dette kunne vist hvordan rollefigurene mister grep om virkeligheten, men det fungerer ikke. Det blir karikert, og illusjonen brister.

Det er lite interessant når en film forteller deg at du skal være redd gjennom andpusten løping og ulmende lydspor. Det er heller ikke interessant når vi ser hva som befinner seg i bakrommene. «Backrooms» var mer effektiv, da fantasien fikk fylle ut hva som kunne skjule seg i labyrinten av åpne kontorlandskap.

Les også: Vi støtter kultur – men investerer ikke nok i å bygge kulturnæring

«Backrooms» (Foto: A24.)
Filmen går dog i oppløsning mot slutten. Det kan i beste fall sees som et grep, men fungerer ikke. (Foto: A24.)

For rar for film

Ejiofor spiller godt i rollen som en desperat mann hvis grep om virkeligheten sakte glir ut av synet. Reinsves rolle får også en emosjonell vekt gjennom tilbakeblikk til barndomstraumer, men Reinsve kommuniserer ikke dette på noe effektiv måte. Uttrykket og tonen hennes er flatt, noe som kan være et bevisst valg, men som gjør at vi ikke blir emosjonelt i det som skal bli skrekkfilmens final girl.

Det er likevel mer enn skuespillet som ødelegger for filmen. Flere premisser om tanker, minner og virkeligheter blir aldri skikkelig utforsket. I stedet løper rollefigurene rundt som hodeløse høns.

Mens åpningen har mye til felles med Parsons’ Youtube-univers, virker det som om økt budsjett og muligheter har blåst konspirasjonsteoriene og handlingen ut av proporsjoner. Dramatiske action-sekvenser får for mye plass. Kanskje er internetthistorikken for sær for det store formatet, kanskje har det vært for mange kokker involvert.

Det er flere ting som burde forbli på 4 Chan. «Backrooms» er en av dem.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One