Rolf Farmen ble langtidssykemeldt i 2008 og sendt av Nav til arbeids- og inkluderingsbedriften Ifokus for å få avklart arbeidsevnen. Gjennom flere tiltaksperioder forsøkte han å komme tilbake i arbeidslivet og skaffet seg også flere jobber på egen hånd. Farmen forteller at han samtidig ble satt til arbeid han mente helsen ikke tålte, og opplevde […]
Rolf Farmen ble langtidssykemeldt i 2008 og sendt av Nav til arbeids- og inkluderingsbedriften Ifokus for å få avklart arbeidsevnen.
Gjennom flere tiltaksperioder forsøkte han å komme tilbake i arbeidslivet og skaffet seg også flere jobber på egen hånd. Farmen forteller at han samtidig ble satt til arbeid han mente helsen ikke tålte, og opplevde deler av arbeidsutprøvingen som «gratis arbeid under tvang».
Etter den siste perioden hos Ifokus viste sluttrapporten at målet fortsatt var ordinært arbeid. Kort tid senere ble det satt i gang en prosess mot uføretrygd, som Farmen fikk innvilget i 2015 – mot sin vilje.
Ifokus avviser at det ble begått noe kritikkverdig.
Tall fra 2024 viser at hver måned er rundt 9.000 personer innom en arbeids- og inkluderingsbedrift. Hva skjer videre?
Les også: Skulle hjelpes tilbake i jobb. Mener han ble utsatt for «slavearbeid»
Dårlig statistikk
Subjekt har forsøkt å finne ut av hvordan det går over tid med mottakere av arbeidsavklaringspenger som kommer til arbeids- og inkluderingsbedrifter og videre til arbeidslivet.
Nav har statistikk over hvordan det går med deltakere i ulike arbeidsmarkedstiltak, men kan foreløpig ikke vise hvor mange som går fra arbeidsavklaring hos en arbeids- og inkluderingsbedrift til en ordinær jobb de blir værende i.
Først i høst skal etaten etter planen publisere en ny indikator som viser hvilke typer tiltaksbedrifter som lykkes med å få folk i arbeid.
I jakten på en oversikt over hvordan det går med mennesker som har vært mottakere av arbeidsavklaringspenger og vært i arbeidsavklaring hos en arbeids- og inkluderingsbedrift, har Subjekt vært innom flere potensielle kilder.
Les også: Maksymilian Pecak: Norske elever lærer ikke å bli gode. De lærer å passe inn
Ingen klare tall
Analysebyrået Oslo Economics leverer tall til regjeringen om arbeidsmarkedstiltak, – men dette har de ikke tall på.
Når vi kontakter Arbeids- og inkluderingsdepartementet med spørsmålet, henviser de til Nav.
Nav har en mengde tall og statistikk som sier noe om avgang fra arbeidsrettede tiltak til arbeid og stønad.
Blant personer som avsluttet avklaring i 2024, var 1,8 prosent i arbeid seks måneder senere.
32,4 prosent hadde en kombinasjon av arbeid og ytelser, mens 64,8 prosent var registrert hos Nav.
Statistikken kan ikke leses som et svar på om tiltaket avklaring har god effekt eller ikke, forklarer Nav.
Hensikten med avklaring er kartlegging og vurdering av tiltaksdeltakerens arbeidsevne og eventuelle behov for bistand for å skaffe seg eller beholde arbeid. Flere brukere deltar derfor i andre tiltak etter et gjennomført avklaringstiltak.
Ifølge bransjeforeningen Arbeid & Inkludering har arbeids- og inkluderingsbedriftene i underkant av 5.200 ordinært ansatte og en samlet omsetning på om lag seks milliarder kroner.
Les også: Arbeiderpartiet til stede på 1.000 av Arendalsukas 2.000 arrangementer
Innrømmer systemsvikt «hundre prosent»
Under årets Arendalsuke sto panelsamtalen «Systemet som gjør folk til problemer» på planen.
Arrangøren var Kopano, en landsdekkende kjede av Norges ledende arbeids- og inkluderingsbedrifter.
Presentasjonen av panelsamtalen lød slik:
«Når du havner utenfor arbeidslivet i Norge, skjer noe spesielt. I stedet for å finne ut hva du kan, starter et maskineri for å dokumentere hva som feiler deg. Diagnoser. Kartlegginger. Arbeidsevnevurderinger. Vedtak. Et milliardapparat som er bygget for å sortere folk etter svakheter – ikke styrker. I denne paneldebatten får vi et innblikk i hvordan systemet fungerer fra innsiden. Hva skjer med et menneske som sendes gjennom «kverna»? Hva gjør det med selvbildet, motivasjonen og muligheten til å komme tilbake – når hele systemet forteller deg at du er et problem som skal løses?»
Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson, stortingsrepresentant Elise Waagen, var med på panelsamtalen.
– Erkjenner dere at systemet ikke fungerer, spurte samtalens ordstyrer, administrerende direktør i Jobbklar, Maja Lindtveit.
– Ja, hundre prosent, sa Waagen.
Les også: La skoleelever lese. En valgfri bok en hel time. Hver dag
Vil avvente
Waagen har sammen med rådgiver for APs stortingsgruppe, Steinar Ottesen, etter avtale mottatt saken om Farmen og arbeidsavklaringsløpet han har stått i til gjennomlesning.
– Hva tenker dere om ressursbruken på tiltaket «avklaring», sett opp mot det vi vet – og ikke vet – om resultatene av tiltaket?
– Vi skal selvfølgelig være opptatt av at fellesskapets penger brukes på tiltak som fungerer og gir folk god oppfølging. Samtidig er «avklaring» nettopp et tiltak for å kartlegge arbeidsevne og behovet for videre bistand. Derfor kan ikke resultatene vurderes bare ut fra hvor mange som går rett over i jobb, sier Waagen.
Hun mener vi trenger god kunnskap om hvordan tiltakene fungerer, slik at vi kan bruke ressursene på best mulig måte.
– Bør systemet endres? I så fall hvordan?
– Vi vet at Nav-systemet ikke fungerer godt nok for alle. Derfor har regjeringen satt ned et utvalg som skal gå gjennom Nav og se på hvordan tjenestene kan bli bedre, sier Waagen.
Hun mener det er riktig å avvente dette arbeidet før man konkluderer med konkrete endringer.
– Men retningen er klar: Vi trenger et Nav som bruker mer tid på mennesker og mindre på systemer, og som gir folk mer helhetlig og individuelt tilpasset oppfølging.
Les også: Norge får mye mer igjen for å subsidiere folkehøgskolen enn «tullestudier»
