Vi står midt i The Jane Doe Movement, eller Metoo 2, om du vil. Og vi er så sinna. The rage is fucking real. For vi vet at det som kommer frem nå, bare er toppen av isfjellet. Vi vet at dette bare er en itty bitty, tiny tiny del av hva dere gutta har […]
Vi står midt i The Jane Doe Movement, eller Metoo 2, om du vil.
Og vi er så sinna. The rage is fucking real. For vi vet at det som kommer frem nå, bare er toppen av isfjellet. Vi vet at dette bare er en itty bitty, tiny tiny del av hva dere gutta har hatt i feeden, hva dere har snakket om i gruppechatten, av hva dere har latt passere.
Vi rabler ikke fordi det har skjedd noe grusomt på en skole i et land langt borte. Vi rabler fordi «Cornell 7» ikke er unike. Vi rabler fordi forakten de viste for oss damer, var åpenlys. Og den tonen – og de gutta – kjenner vi så inderlig vel igjen.
Tror du at Cornell-saken ikke kunne skjedd her? At dette er «amerikansk college campus-kultur?» Da må du ha bodd under en stein, for Cornell-gutter finnes overalt. For fucks sake! Vårt eget kongehus har en sånn sønn! Og pressen lot kongeparet slippe unna med et 20 minutters planlagt, regissert intervju med fake gråt og null ansvarstaken.
Vi er rasende fordi Cornell-menn, de blir ikke til i et vakuum. De våkner ikke plutselig opp en dag og tenker «hm, jeg tror jeg skal voldta litt i dag». De er kultivert fram i miljøer og samfunn, der grensene for hva som er greit, gradvis flyttes. Der det aksepteres at de oppfører seg stadig mer bedritent. Litt etter litt etter litt.
Les også: Nei takk til Mekka for pedofile
Vi er bare dritt lei
Dette er ikke én sak, ett sted, én gang. Dette er et samfunnsproblem.
Vi er dritt lei av å bli seksualisert.
Men seksualisering av kvinner er ikke bare en kulturell norm vi har godtatt. Den er del av et større fenomen: objektivisering.
Når menn objektiviserer kvinner, er ikke kvinner lenger folk menn forholder seg til som mennesker, men som ting, som brukes.
Vi måles ut fra hvilken funksjon vi har. En «fleshlight» gutta kan «tømme seg i». En trofékone menn kan vise seg frem med.
Denne objektiviseringen viser seg allerede i det små: The Mommy McBangMaid, som er alenemor hjemme, mens gutta er ute og realiserer seg selv.
Du kan se objektiviseringen i homososiale kollegaer på kontoret som egentlig bare vil ha «guttastemning». De kan være interessert i å ha kvinner på kontoret for å nå en politisk målsetting, for å fremme et visst politisk image eller for å imponere andre menn, men ikke fordi de ser på oss som verdifulle og interessante mennesker.
Objektivisering kan gjenkjennes i det små, ved at det ofte er noe transaksjonelt over relasjonen: Jeg betaler middag hvis vi ligger etterpå. Jeg er med deg på Ikea, hvis du blir kjæresten min. Jeg hjelper deg – ikke fordi det er hyggelig å hjelpe folk – men fordi jeg vil ha noe ut av det.
Les også: Verden har et mannsproblem
Seksualisering, objektivisering og berettigelse
Menn kommer til å seksualisere og objektivisere damer til vi har gjort noe med det grunnleggende problemet: Berettigelse.
Berettigelse er ikke bare en flyktig følelse. Hos mange menn er det en implisitt holdning de ikke har reflektert over. En tro på at det er greit at de tar mer enn de gir. At de holder kvinner til en annen standard enn de holder seg selv.
I volds- og overgrepssituasjoner viser det seg som ekstremt: «Jeg kan ta hva jeg vil!»
Da reagerer vi også sterkest.
Men i utgangspunktet er det en ekstrem versjon av en holdning mange menn har, som eksisterer på et kontinuum: Fra de som bare tar «litt mer», til de som går bananas.
I den ene enden av aksen kan det høres ut som noe á la:
«Jeg er berettiget til å skade deg.»
«Jeg er berettiget til å kontrollere deg.»
Det høres grusomt ut, ikke sant? Men lenger bort på aksen begynner det å høres mer sånn her ut:
«Jeg er berettiget til å bestemme, mer enn jeg samarbeider.»
«Jeg er berettiget til å slappe av etter jobb, mens hun fortsatt har mye å gjøre.»
«Jeg er berettiget til å tjene mer enn min kvinnelige kollega.»
«Jeg er berettiget til å ta mer enn jeg gir.»
«Jeg er berettiget til å holde deg til en annen standard enn jeg holder meg selv.»
«Jeg er berettiget til å bruke din kropp, din tid, din arbeidskraft, din emosjonelle kapasitet.»
Forskjellige grener, samme tre.
Underforstått: «Jeg er bedre enn deg. Jeg er verdt mer enn deg.»
Berettigelse viser seg ikke bare i store, dramatiske overtramp, men i tusen små situasjoner der hans behov står i sentrum, og der hans behov, komfort og frihet får forrang over en annens.
Les også: Menn trenger ikke vise flere følelser, de trenger bare bruke dem bedre
Touché, Ottar. Touché
Kvinnegruppene har helt siden 60-tallet hylt om at objektivisering og seksualisering er et utbredt samfunnsproblem.
Men kvinnegruppene – Ottar for eksempel – har vært noe de fleste av oss ikke er komfortable med å være bekjent med. Ikke fordi vi ikke er enig i programmet deres, men fordi det har så sterke negative konnotasjoner.
Feminister har blitt latterliggjort og karikert i 150 år.
Men nå lever vi altså med konsekvensen av ekstrem seksualisering, og at vi jenter og damer misbrukes og mishandles over en lav sko – ofte helt åpenlyst – fordi ingen hørte på de jævla smarte damene som varslet om dette allerede for 60 år siden.
Touché.
Les også: Hvor faen er alle tradhusbands?
Vi ber ikke om verdensherredømme
Hvis en mann er alene i et rom med 57 damer, ute av stand til å ta vare på seg selv, finner vi frem te, medisiner, oppkastbøtte, kosepledd og klut til pannen. Vi våker over dere til dere er friske igjen. Ringer mamma og spør om råd. Sykebilen om nødvendig.
For vi damer ønsker oss ikke simper og verdensdominans.
Vi ønsker ikke menn som bukker og skraper og ber om unnskyldning for å være til.
Vi ønsker oss menn som lytter til hva vi har å si. Som tar oss på alvor. Som har empati. Basic decency. Menn som forholder seg til oss som om vi er mennesker. Som viser genuin interesse for oss, som vil tilbringe tid med oss, uten baktanker og skjulte agendaer.
Vi vil bare bli behandlet slik dere selv ønsker å bli behandlet.
Det er alt. That’s it.
Hvordan i helvete kan det være så jævla vanskelig for dere å forstå?
Les også: Hva bør unge menn lære av Cornell-saken? Først og fremst å være skeptiske til sexhysteri i media
