«Rettssaken mot tre norske tenåringsgutter mellom 16 og 17 år startet tirsdag.» Slik innleder Aftenposten sin artikkel om en oppsiktsvekkende rettssak i Oslo tingrett 6. oktober. De tre guttene er tiltalt for grove ran, ransforbund og frihetsberøvelse, to av dem er også tiltalt for grov voldtekt. Ifølge tiltalen skal guttene ha oppsøkt kvinner som solgte […]
«Rettssaken mot tre norske tenåringsgutter mellom 16 og 17 år startet tirsdag.» Slik innleder Aftenposten sin artikkel om en oppsiktsvekkende rettssak i Oslo tingrett 6. oktober.
De tre guttene er tiltalt for grove ran, ransforbund og frihetsberøvelse, to av dem er også tiltalt for grov voldtekt.
Ifølge tiltalen skal guttene ha oppsøkt kvinner som solgte seksuelle tjenester, under påskudd av å ville kjøpe sex. I stedet skal de ha truet kvinnene med pistol, slått dem og bundet dem fast med strips og teip.
En av kvinnene skal også ha blitt voldtatt med en pistol eller pistollignende gjenstand, mens en av guttene filmet overgrepet.
Alle tre erkjenner straffskyld for ranene og frihetsberøvelsene, men ikke for voldtektsanklagen. Skyldspørsmålet er ikke avgjort av retten, og foreløpig er det ingen rettskraftig dom i saken.
Under rettssaken ble det vist et opptak fra et tidligere rettsmøte, der guttene deltok på videolink fra varetekt. De skal ha utvist forakt for retten, og en av de voldtektstiltalte viste fingeren til kameraet. Det fikk den fornærmede kvinnen til å forlate rettssalen i frykt.
Men det var ikke bare guttenes oppførsel som vakte reaksjoner. Også pressens omtale av saken har utløst debatt.
Les også: Det haster med innvandringspolitisk reform
– Hvem forsøker Aftenposten å lure?
«I dag ble jeg forbanna under frokosten.»
Slik åpner samfunnsdebattant Kjetil Rolness et innlegg på Substack dagen etter Aftenpostens publisering.
Men det er ikke bare de handlingene guttene er tiltalt for, som får ham til å reagere. Det er måten Aftenposten omtaler dem på.
For ifølge Rolness har to av de tre «norske tenåringsguttene» somalisk bakgrunn, mens en har etiopisk bakgrunn.
Dette får ikke Aftenpostens lesere vite, noe som irriterer Rolness.
Sosiologen og samfunnsdebattanten mener det én ting er å utelate etnisk bakgrunn, slik NRK gjør når de omtaler de tiltalte som tenåringsgutter. Men han mener Aftenposten går enda lenger – avisen beskriver dem som norske.
Ifølge Rolness vil de fleste lesere da se for seg etnisk norske gutter. «Slik blir virkeligheten tildekket og leserne villedet», skriver han.
Guttene er imidlertid norske statsborgere, slik Aftenposten har opplyst i sin tidligere omtale av saken.
Kritikken fra Rolness handler dermed ikke om at betegnelsen «norske» nødvendigvis er juridisk feil, men om hvilket inntrykk den etterlater hos leserne.
Men Rolness er ikke bare opptatt av Aftenpostens ordvalg.
Les også: Kristiania-rektoren erklærer at skolen er «for innvandring»
Rolness mener Aftenposten skjuler noe relevant
Han mener også at guttenes bakgrunn kan være relevant for å forstå handlingene de er tiltalt for.
Rolness viser blant annet til kriminalstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som ifølge ham viser en betydelig overrepresentasjon blant personer med somalisk bakgrunn i siktelsesstatistikken.
Han trekker også frem patriarkalske tradisjoner og kvinnesyn i Somalia, og spør om guttene kan ha tatt med seg holdninger fra familienes opprinnelsesland.
Kan kulturelle forestillinger om kvinner og seksualitet ha spilt inn i overgrepene de er tiltalt for?
Han mener pressen bør gi leserne opplysninger som kan være relevante for å forstå og diskutere slike sammenhenger.
Rolness får støtte fra tidligere stortingsrepresentant Jan Bøhler, som reagerer kraftig på ordbruken og mener den vitner om en presse som er blitt altfor redd for å omtale etnisk bakgrunn.
Sistnevnte mener også at både kvinnesyn, æreskultur og gangsterkultur i enkelte innvandrermiljøer kan være relevante faktorer når man skal forsøke å forstå denne typen kriminalitet.
Bøhlers poeng er at samfunnet ikke kommer videre dersom mediene unnlater å beskrive slike sammenhenger.
I kommentarfelter spør flere seg om pressen utelater detaljer om kriminelles landbakgrunn fordi de er redde for bli felt av Pressens faglige utvalg (PFU). Punkt 4.3 i «Væ varsom»-plakaten lyder nemlig slik: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»
Les også: – Innvandrere avgjorde valget
Ikke presseetisk forbud
Men hva sier egentlig presseetikken? Er det slik at norske redaksjoner som hovedregel skal unngå å opplyse om etnisk bakgrunn når de omtaler kriminalsaker?
Subjekt har spurt generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk presseforbund, som også er sekretariatsleder for Pressens faglige utvalg (PFU).
PFU har ikke behandlet veldig mange klagesaker knyttet til den aktuelle problemstillingen, forteller Floberghagen.
– Men utvalget har understreket at det ikke foreligger noe presseetisk forbud mot å opplyse om bakgrunn og etnisitet i omtale av straffesaker. Slik informasjon kan være relevante opplysninger, skriver generalsekretæren i en e-post til Subjekt.
Hun viser samtidig til «Vær varsom»-plakatens punkt 4.3:
– Det sentrale i en presseetisk vurdering vil være om det handler om relevante opplysninger og hvordan mediet bruker/presenterer opplysningene, skriver hun.
Det finnes altså ingen presseetisk bestemmelse som automatisk forbyr omtale av etnisitet i kriminalsaker. Men det betyr heller ikke at slike opplysninger alltid bør publiseres.
Les også: – Nærmest forræderi å snakke om fred
Aftenposten: – Ikke optimalt
Subjekt har forelagt Aftenposten kritikken fra Rolness og Bøhler, og spurt hvorfor avisen valgte å utelate guttenes etniske bakgrunn.
Aftenpostens policy er at de omtaler etnisitet eller familiebakgrunn når det er relevant for saken som omtales, forklarer nyhetsredaktør i Aftenposten, Tone Tveøy Strøm-Gundersen.
Hun forteller at avisen i en lang rekke artikler har problematisert kriminelle grupper der etnisitet spiller en rolle.
– I journalistikk som omtaler utviklingen av kriminalitet i samfunnet er ofte etnisitet relevant for forståelsen. Alle som leser disse sakene, vil se at Aftenposten ikke har berøringsangst for å omtale landbakgrunn, sier Strøm-Gundersen.
Om den konkrete saken som Rolness kritiserer, der formuleringen «tre norske gutter» ble brukt, svarer nyhetsredaktøren:
– Den er faktuelt korrekt, de tre er født og oppvokst i Oslo. Men samtidig ser vi at dette er en formulering som våre lesere oppfatter ulikt. Og det er aldri optimalt i journalistikken.
Noen mener at landbakgrunn alltid er relevant i straffesaker, men det gjør ikke Aftenposten.
– Guttenes bakgrunn kan være relevant, men i en enkeltsak som denne må vurderingen være om det eksisterer konkrete opplysninger som sannsynliggjør at etnisitet er relevant, sier Strøm-Gundersen, og fortsetter:
– Relevansen må veies opp mot de hensynene som «Vær varsom»-plakatene krever at vi tar. Presseetikken krever varsomhet ved omtale av etnisitet.
I saken beskriver Aftenposten guttene som norske, mens avisen gjør det også klart at en av de fornærmede kvinnene opprinnelig var blitt kastet ut av sin bolig i et annet europeisk land og kom til Norge ut av nød.
Les også: Oppgulp fra et mikroskopisk mindretall kan ikke få diktere samfunnsdebatten
