Lukkk meny
Meny
Ideologien som sitter i kjevebeinet

Han er blant dem som radikaliserer flest unge menn i dag. Interessant nok er han ingen tenker

Clavicular er oppkalt etter kragebeinet, et mål for maskulinitet i looksmaxxing-miljøer(Foto: Getty.)
Clavicular er oppkalt etter kragebeinet, et mål for maskulinitet i looksmaxxing-miljøer(Foto: Getty.)
Looksmaxxing passer ikke inn i modellen for å håndtere radikalisering. Det finnes ikke noe manifest å motbevise, bare rutiner, tall og «kule» influensere, skriver August Brunner.

Denne uken flyttet et nytt kull unge menn inn i en villa i Los Angeles. De har betalt 7.500 dollar hver, rundt 80.000 kroner, for sju dager med «Camp Looksmax». Der får de forelesninger om plastisk kirurgi, lærer å «height-fraude» med innleggssåler og trener på å sjekke opp damer. I tillegg streames det døgnet rundt. […]

Denne uken flyttet et nytt kull unge menn inn i en villa i Los Angeles. De har betalt 7.500 dollar hver, rundt 80.000 kroner, for sju dager med «Camp Looksmax».

Der får de forelesninger om plastisk kirurgi, lærer å «height-fraude» med innleggssåler og trener på å sjekke opp damer. I tillegg streames det døgnet rundt. Den mest «lovende» deltakeren kan vinne 25.000 dollar og komme tilbake som «professor».

Grunnleggeren er en 20 år gammel amerikaner ved navn Braden Peters. På nettet er han kjent som Clavicular, oppkalt etter kragebeinet, som i miljøet hans regnes som et mål på hvor mannlig du er. Han har flere millioner følgere, tjener godt på strømmeplattformen Kick og i sommer gikk han catwalken for motemerket 424 i Paris.

Han er den første stjernen i looksmaxxing-bevegelsen, og mange omtaler ham som en av USAs største influensere.

Annonse

Looksmaxxing betyr å maksimere utseendet sitt. Bevegelsen vokste fram i incel-forumene på 2010-tallet, blant menn i ufrivillig sølibat, som mente at kvinner hadde skylden for deres ensomhet.

Grunntanken er at utseendet avgjør verdien din. De pene vinner, og de stygge taper. Looksmaxxing lover at du kan klatre i status, men bare ved å bli penere og dermed mektigere. Den lærer unge gutter å se verden som et hierarki lenge før noen har forklart dem hvorfor. Nettopp derfor er bevegelsen farligere enn den ser ut som, og vanskeligere å bekjempe.

Clavicular viser noe viktig om hvordan illiberale ideer sprer seg blant unge menn i dag. De går gjennom kroppen, og de trenger hverken bøker, partiprogrammer eller manifester. Det interessante med ham er nettopp at han ikke er en tenker.

Les også: Parfymen din stinker

Fra hudpleie til hammer

Den milde varianten av looksmaxxing er «softmaxxing». Det handler om trening, kosthold og hårklipp, noe som er vanskelig å være imot.

Den harde varianten, «hardmaxxing», handler om hormoner, kirurgi og det som kalles «bonesmashing», å slå seg selv i ansiktet med en hammer for å få kraftigere kinnbein og kjeve. Det skjer også i Norge. 19 år gamle Ravn Østhagen kaller seg «Norges svar på Clavicular», og banker på kinnbeinet med en hammer som en del av sin daglige rutine, forteller han til Aftenposten.

Clavicular har selv fortalt at han begynte med testosteron som fjortenåring og at han trolig er blitt steril av steroider.

Det skremmende er hvor glidende overgangen fra soft- til hardmaxxing er. Forskere som har undersøkt incel-profiler på Tiktok, har vist hvordan innholdet pakkes om for å unngå moderering. Ordet «incel» byttes ut, og ideen om at noen menn er født som tapere, kommer frem som selvhjelp med et løfte om at du kan «kjøpe deg ut».

For en femtenåring i Bærum eller Bergen kan det se ut som en vanlig Some-video om hudpleie. Algoritmen tar ham videre derfra.

Les også: Leserne er ikke barn. De skal ikke skjermes for dårlige teorier

Politikk for folk som hater politikk

Clavicular nekter å innrømme at han er politisk. I miljøets eget språk er politikk noe for «jesters», altså klovner og nerder. Når han blir spurt hva han tror på, svarer han penger og oppmerksomhet.

Samtidig ble han i januar filmet på en nattklubb i Miami sammen med Andrew Tate og Nick Fuentes, en tilhenger av hvit nasjonalisme, mens Kanye Wests låt «Heil Hitler» ble spilt av. Han har fortalt avisen New York Times at interessen for utseende opprinnelig handlet om å få mer politisk innflytelse. Og skalaene miljøet bruker for å rangere ansikter, belønner trekk som forbindes med et europeisk skjønnhetsideal.

Den som bygger en følgerskare basert på rangering, «mogging» (å ydmyke andre ved å se bedre ut enn dem) og rasebaserte skjønnhetsidealer, driver politikk – enten han innrømmer det eller ikke. Ideologien virker faktisk bedre når den kan kalle seg personlig utvikling.

Denne råheten oppleves som «ekte» av unge gutter. Clavicular filmer injeksjonene og operasjonene, og da han i april kollapset på direkten etter en antatt rusoverdose, ble det også en del av showet.

Denne trenden kan få reelle ofre. I april ble Clavicular saksøkt i Miami av en ung kvinne som sier hun ble rekruttert som sekstenåring for å bli «looksmaxxingens kvinnelige ansikt», og at han injiserte henne med et fettløsende middel, uten å ha medisinsk kompetanse. I september ble han siktet for voldtekt av den samme kvinnen i Massachusetts. Influenseren avviser anklagene, og ingen av sakene er avgjort.

Les også: Hva bør unge menn lære av Cornell-saken? Først og fremst å være skeptiske til sexhysteri i media

Mote gir prestisje

Hvorfor står en slik person på en catwalk? Hans første visning, i New York i februar, var for designeren Elena Velez, laget sammen med Remilia, et digitalt kunstkollektiv som har gjort reaksjonær estetikk til en forretningsmodell.

Remilia var i 2025 hovedsponsor for et ball kvelden før Donald Trumps presidentinnsettelse, med Steve Bannon som taler.

Poenget er ikke at alle som kjøper slike klær er ekstreme, men at kulturen har blitt en av de viktigste kanalene for å gjøre illiberale verdier til norm.

Politiske partier må overbevise. Mote og bilder trenger bare å være attraktive. Når hierarki og mogging blir kult, slipper de å bli argumentert for.

Les også: De verste og beste guttene du kjenner vil snart få denne sveisen

Ideologien

En gutt som måler kjevevinkelen sin, rangerer andre menn og lærer at noen er bedre enn andre av natur, mens resten må slite seg oppover, har tatt til seg et verdensbilde. Han trenger aldri å ha lest en eneste reaksjonær tekst. Overbevisningen kommer etter vanen, ikke før.

Den britiske sosialpsykologen Michael Billig har skrevet om «banal nasjonalisme», den stille nasjonalismen, som ligger i flagget utenfor postkontoret eller bruken av ordet «vi» på nyhetene.

Looksmaxxing er banal illiberalisme. Hierarkiet presenteres som sunn fornuft, og sunn fornuft trenger ingen å forsvare.

Alle vet at noen er penere enn andre og at utseende kan gi fordeler. Problemet oppstår når utseende blir et mål på hvor mye verdt et menneske er. Når de som rangeres lavt, fortjener mindre respekt.

Ideen om at alle er like mye verdt, er selve grunnmuren i et liberalt demokrati, og det er den looksmaxxing angriper.

At kropper gjøres til varer, er ikke nytt. Kvinner har levd med det i generasjoner. Det nye er at gutter selv omfavner det. Jeg tror en del av forklaringen er at de gamle målene for hva det vil si å være mann – jobb, lønn og evnen til å forsørge – har blitt mindre tydelige.

Kroppen er noe du kan kontrollere. Den gir deg tall å jakte på og et klart svar på hvor du står. Det er forståelig at det frister, og det er nettopp derfor det er farlig.

Les også: Hvorfor ikke gå naken på jobb?

Hva betyr det for oss?

Jeg har vært med i ungdomsrådene i Oslo, og vi har snakket mye om radikalisering. Nesten alltid handlet det om ideer, som konspirasjonsteorier, ekstreme forum og propaganda.

Svaret var kunnskap, kildekritikk og motargumenter. Looksmaxxing passer ikke inn i den modellen. Det finnes ikke noe manifest å motbevise, bare rutiner, tall og bilder.

Derfor holder det ikke å faktasjekke eller moderere. Skal vi nå disse guttene, må vi forstå hva de faktisk søker: status, mestring og et sted å høre til.

Skoler, idrettslag og fritidstilbud må snakke åpent om kropp og maskulinitet med gutter, ikke bare om dem. Og vi må gi dem andre måter å bli vurdert på enn en rangering fra 1 til 10.

Hvis det mest attraktive tilbudet som gir unge menn retning, kommer fra en tjueåring som selger «moggekurs» for 80.000 kroner på direkten, har vi andre ikke gjort jobben vår.

Les også: For pent og for kjedelig. Så kommer en debutant og mogger absolutt alle

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser