Denne uken flyttet et nytt kull unge menn inn i en villa i Los Angeles. De har betalt 7.500 dollar hver, rundt 80.000 kroner, for sju dager med «Camp Looksmax». Der får de forelesninger om plastisk kirurgi, lærer å «height-fraude» med innleggssåler og trener på å sjekke opp damer. I tillegg streames det døgnet rundt. […]
Denne uken flyttet et nytt kull unge menn inn i en villa i Los Angeles. De har betalt 7.500 dollar hver, rundt 80.000 kroner, for sju dager med «Camp Looksmax».
Der får de forelesninger om plastisk kirurgi, lærer å «height-fraude» med innleggssåler og trener på å sjekke opp damer. I tillegg streames det døgnet rundt. Den mest «lovende» deltakeren kan vinne 25.000 dollar og komme tilbake som «professor».
Grunnleggeren er en 20 år gammel amerikaner ved navn Braden Peters. På nettet er han kjent som Clavicular, oppkalt etter kragebeinet, som i miljøet hans regnes som et mål på hvor mannlig du er. Han har flere millioner følgere, tjener godt på strømmeplattformen Kick og i sommer gikk han catwalken for motemerket 424 i Paris.
Han er den første stjernen i looksmaxxing-bevegelsen, og mange omtaler ham som en av USAs største influensere.
Looksmaxxing betyr å maksimere utseendet sitt. Bevegelsen vokste fram i incel-forumene på 2010-tallet, blant menn i ufrivillig sølibat, som mente at kvinner hadde skylden for deres ensomhet.
Grunntanken er at utseendet avgjør verdien din. De pene vinner, og de stygge taper. Looksmaxxing lover at du kan klatre i status, men bare ved å bli penere og dermed mektigere. Den lærer unge gutter å se verden som et hierarki lenge før noen har forklart dem hvorfor. Nettopp derfor er bevegelsen farligere enn den ser ut som, og vanskeligere å bekjempe.
Clavicular viser noe viktig om hvordan illiberale ideer sprer seg blant unge menn i dag. De går gjennom kroppen, og de trenger hverken bøker, partiprogrammer eller manifester. Det interessante med ham er nettopp at han ikke er en tenker.
Les også: Parfymen din stinker
Fra hudpleie til hammer
Den milde varianten av looksmaxxing er «softmaxxing». Det handler om trening, kosthold og hårklipp, noe som er vanskelig å være imot.
Den harde varianten, «hardmaxxing», handler om hormoner, kirurgi og det som kalles «bonesmashing», å slå seg selv i ansiktet med en hammer for å få kraftigere kinnbein og kjeve. Det skjer også i Norge. 19 år gamle Ravn Østhagen kaller seg «Norges svar på Clavicular», og banker på kinnbeinet med en hammer som en del av sin daglige rutine, forteller han til Aftenposten.
Clavicular har selv fortalt at han begynte med testosteron som fjortenåring og at han trolig er blitt steril av steroider.
Det skremmende er hvor glidende overgangen fra soft- til hardmaxxing er. Forskere som har undersøkt incel-profiler på Tiktok, har vist hvordan innholdet pakkes om for å unngå moderering. Ordet «incel» byttes ut, og ideen om at noen menn er født som tapere, kommer frem som selvhjelp med et løfte om at du kan «kjøpe deg ut».
For en femtenåring i Bærum eller Bergen kan det se ut som en vanlig Some-video om hudpleie. Algoritmen tar ham videre derfra.
Les også: Leserne er ikke barn. De skal ikke skjermes for dårlige teorier
Politikk for folk som hater politikk
Clavicular nekter å innrømme at han er politisk. I miljøets eget språk er politikk noe for «jesters», altså klovner og nerder. Når han blir spurt hva han tror på, svarer han penger og oppmerksomhet.
Samtidig ble han i januar filmet på en nattklubb i Miami sammen med Andrew Tate og Nick Fuentes, en tilhenger av hvit nasjonalisme, mens Kanye Wests låt «Heil Hitler» ble spilt av. Han har fortalt avisen New York Times at interessen for utseende opprinnelig handlet om å få mer politisk innflytelse. Og skalaene miljøet bruker for å rangere ansikter, belønner trekk som forbindes med et europeisk skjønnhetsideal.
Den som bygger en følgerskare basert på rangering, «mogging» (å ydmyke andre ved å se bedre ut enn dem) og rasebaserte skjønnhetsidealer, driver politikk – enten han innrømmer det eller ikke. Ideologien virker faktisk bedre når den kan kalle seg personlig utvikling.
Denne råheten oppleves som «ekte» av unge gutter. Clavicular filmer injeksjonene og operasjonene, og da han i april kollapset på direkten etter en antatt rusoverdose, ble det også en del av showet.
Denne trenden kan få reelle ofre. I april ble Clavicular saksøkt i Miami av en ung kvinne som sier hun ble rekruttert som sekstenåring for å bli «looksmaxxingens kvinnelige ansikt», og at han injiserte henne med et fettløsende middel, uten å ha medisinsk kompetanse. I september ble han siktet for voldtekt av den samme kvinnen i Massachusetts. Influenseren avviser anklagene, og ingen av sakene er avgjort.
Les også: Hva bør unge menn lære av Cornell-saken? Først og fremst å være skeptiske til sexhysteri i media
Mote gir prestisje
Hvorfor står en slik person på en catwalk? Hans første visning, i New York i februar, var for designeren Elena Velez, laget sammen med Remilia, et digitalt kunstkollektiv som har gjort reaksjonær estetikk til en forretningsmodell.
Remilia var i 2025 hovedsponsor for et ball kvelden før Donald Trumps presidentinnsettelse, med Steve Bannon som taler.
Poenget er ikke at alle som kjøper slike klær er ekstreme, men at kulturen har blitt en av de viktigste kanalene for å gjøre illiberale verdier til norm.
Politiske partier må overbevise. Mote og bilder trenger bare å være attraktive. Når hierarki og mogging blir kult, slipper de å bli argumentert for.
Les også: De verste og beste guttene du kjenner vil snart få denne sveisen
Ideologien
En gutt som måler kjevevinkelen sin, rangerer andre menn og lærer at noen er bedre enn andre av natur, mens resten må slite seg oppover, har tatt til seg et verdensbilde. Han trenger aldri å ha lest en eneste reaksjonær tekst. Overbevisningen kommer etter vanen, ikke før.
Den britiske sosialpsykologen Michael Billig har skrevet om «banal nasjonalisme», den stille nasjonalismen, som ligger i flagget utenfor postkontoret eller bruken av ordet «vi» på nyhetene.
Looksmaxxing er banal illiberalisme. Hierarkiet presenteres som sunn fornuft, og sunn fornuft trenger ingen å forsvare.
Alle vet at noen er penere enn andre og at utseende kan gi fordeler. Problemet oppstår når utseende blir et mål på hvor mye verdt et menneske er. Når de som rangeres lavt, fortjener mindre respekt.
Ideen om at alle er like mye verdt, er selve grunnmuren i et liberalt demokrati, og det er den looksmaxxing angriper.
At kropper gjøres til varer, er ikke nytt. Kvinner har levd med det i generasjoner. Det nye er at gutter selv omfavner det. Jeg tror en del av forklaringen er at de gamle målene for hva det vil si å være mann – jobb, lønn og evnen til å forsørge – har blitt mindre tydelige.
Kroppen er noe du kan kontrollere. Den gir deg tall å jakte på og et klart svar på hvor du står. Det er forståelig at det frister, og det er nettopp derfor det er farlig.
Les også: Hvorfor ikke gå naken på jobb?
Hva betyr det for oss?
Jeg har vært med i ungdomsrådene i Oslo, og vi har snakket mye om radikalisering. Nesten alltid handlet det om ideer, som konspirasjonsteorier, ekstreme forum og propaganda.
Svaret var kunnskap, kildekritikk og motargumenter. Looksmaxxing passer ikke inn i den modellen. Det finnes ikke noe manifest å motbevise, bare rutiner, tall og bilder.
Derfor holder det ikke å faktasjekke eller moderere. Skal vi nå disse guttene, må vi forstå hva de faktisk søker: status, mestring og et sted å høre til.
Skoler, idrettslag og fritidstilbud må snakke åpent om kropp og maskulinitet med gutter, ikke bare om dem. Og vi må gi dem andre måter å bli vurdert på enn en rangering fra 1 til 10.
Hvis det mest attraktive tilbudet som gir unge menn retning, kommer fra en tjueåring som selger «moggekurs» for 80.000 kroner på direkten, har vi andre ikke gjort jobben vår.
Les også: For pent og for kjedelig. Så kommer en debutant og mogger absolutt alle
