Hele pop-Norges trommeslager er ute med egen musikk.
Bendik Hovik Kjeldsberg (26) er for første gang ute med musikk under eget forkortet navn: Bendik HK. Men for mange, i hvert fall pop-Norge, er han på ingen måte noen nykommer.
Som trommis har han spilt i en årrekke med artister og band som Pantha du Prince, Ivan Ave, Marit Larsen, Nils Bech, Hanne Hukkelberg og Charlotte Dos Santos, med bachelor i komposisjon fra Musikkhøgskolen.
– Hva synes du om ingressen «Fra bakerst til fremst: Hele pop-Norges trommeslager er ute med egen musikk»? Du-dum-tss?
– Dårlig og litt sant.
– Da går vi for den. For serr, du er trommis, og blir av den grunn «alltid» plassert bakerst på scenen. Har du noen gang tenkt «fakk, jeg skulle valgt et annet instrument»?
– Jeg pleier faktisk å sitte helt fremme på scenen til høyre for publikum, sånn at trommene ikke lekker så mye inn i vokalmikrofonen, som er den viktigste mikrofonen på en konsert.
– Hvordan føles det å slippe egen musikk?
– Det føles veldig bra! Å gi slipp på noe, for å starte på noe nytt.
– Du gir slipp på noe, altså?
– Nei, men jeg føler litt at jeg gir slipp på denne ved å lansere den. I tillegg til hele prosessen som har ligget i forkant. Poetisk, hva? Jeg har jo siden jeg sluttet på videregående gitt slipp på en del ting for å holde på med dette, og det kommer jeg til å fortsette med.
Bendik HKs første utgivelse, «Indigo Interceptor», er produsert av Bendik Hovik Kjeldsberg og mikset av Kassian Troyer. Låta er en ti minutter lang elektronisk klubblåt som trekker veksler på både house, techno, collage og ambient.
Subjekt har fått eksklusiv online-premiere på låta: «Indigo Interceptor» er kun tilgjengelig her til den lanseres offisielt i morgen. Oppdatert 1/12 kl. 16.00: Låta er nå offisiellt ute:
Kreativ motstand
Bendik Hovik Kjeldsbergs musikkinteresse startet da han fikk sitt første trommesett som fem-åring. Siden har han spilt trommer aktivt, men første singel kommer uten et eneste akustisk trommeslag, nærmere bestemt det han kanskje kan aller best.
– Jeg spiller veldig mye trommer med andre artister, så det føles utrolig befriende å slippe egen musikk. Dessuten ligger det noe i den kreative motstanden som kommer av å legge lokk på det som ville vært mest naturlig for meg, nemlig å gi ut noe med fokus på trommene, sier han.
– Er du lei av akustiske trommer?
– Nei, men jeg jobber nok mest samplebasert med de akustiske trommene i dette soloprosjektet. Med tanke på konserter blir det litt som at jeg må øve inn min egen musikk, og da blir det kanskje naturlig å inkludere trommer. Men jeg har ikke planer om å la trommene shredde på toppen av lydbildet. Hvorfor det, liksom.
– Hvem skal spille trommer i bandet ditt?
– Meg selv! Beklager hvis det var et litt kjedelig svar.
Digger bil
Bendik Hovik Kjeldsberg er vokst opp i Horten. Da er det naturlig for mange å digge bil, men for trommisen er forholdet til transportmidler vært hakket mer engasjert ovenfra. Selve tittelen på låta skal være inspirert av farens indigo-fargede Jensen Interceptor MKIII, og dessuten skal låta være en tribute til lange bilturer.
– Digger du bil?
– Jeg kan ikke så mye om bil, men jeg liker veldig godt å kjøre bil. Og å sove i bil. Og å se på bil. Min bestefar stiftet Horten Bilmuseum i 1984, og jeg har jobbet mange timer i det museet. Museet kødder ikke.
– Hvordan?
– Vi har blant annet en Ferrari Dino, Testarossa, Jaguar E-type, De Dion-Bouton 1904, T-Ford, Pelle Politibil, en Israelsk Sabra og en håndfull heftige Buicker (blant annet den helt ekte kongebuicken). S/o til Horten Bilmuseum!
– Tut tut! Hva er det som er så kult med å kjøre bil?
– Fart og spenning! Og Siden jeg ikke jobber med tekst er det viktig for meg å knytte musikken min til ulike situasjoner eller stemninger. Denne låta ga meg tidlig i prosessen en følelse av lange, mørke bilturer som fort kan inkludere soving.
Inspirert av søvn i bevegelse
– Låta prøver å gi en følelse av å slumre inn og ut av søvn i en bil. Det er flere «brudd» i oppbyggingen som understreker dette limboet man befinner seg i når man sover i bevegelse, sier Bendik Hovik Kjeldsberg.
– Pent. Hvorvidt er dette en etterpåslengt gimmick versus musikk som er laget for å lytte til under bilturen?
– Når man sover i bevegelse så ruller man mye fra side til side i bunken. Dette gir en slags slags vuggefølelse som jeg synes er meganice, men det byr samtidig på små brudd i søvnen. «Indigo Interceptor» har flere slike brudd som stopper opp flyten eller drivet i låta. Dette er ikke et veldig smart trekk i vanlig klubbmusikk, så jeg ville jo aldri gjort det dersom det ikke var sant?
– Så du har faktisk laget en låt som er ment for å passe sånn ekstra bra å delvis sovne og delvis våkne til, i passasjersetet?
– Altså, det er viktig å ikke ta alt så bokstavelig her. En sang må hete noe, og «Indigo Interceptor» passet på mange måter best. Tror du Sandra Lyng sin sang «Play My Drum» handler om å spille på trommene hennes?
– Hmm. Hvorfor egen musikk først nå, egentlig?
– Four Tet sa en gang at noe av det beste han visste var å lage musikk som bare han selv visste om. Å høre på sin egen loop, og vite at ingen i hele verden vet om dette. Det er noe romantisk i det, men samtidig er det litt, nja, skummelt. Det er viktig å vise greiene sine til andre! Jeg har i lang tid skrevet musikk for dans og teater, og laget veldig mange egne låter. Så for meg er det ikke nytt i det hele tatt. Det eneste nye for meg er at jeg gjør dette intervjuet.
– Morsomt. Det merkes!
– Takk.
– Nei, da. Hva vil du at folk skal sitte igjen med etter å ha hørt låta?
– At det kun er lov å sove i bil dersom du er passasjer.
– Alvorlig talt, vil du at folk skal sove til låta di?
– Man skal ikke kødde med søvnen, den kan være en stor inspirasjonskilde.
20 kjappe med Bendik HK
– Hvem er dine trommis-forbilder, egentlig? Hvorfor?
– Martin Horntvet er trommeonkel! Han er den musikeren som har gitt meg mest inspirasjon i oppveksten, både med tanke på trommespilling og komposisjon. Også er han helt gal; han lot meg varme opp for Jaga Jazzist sin releaskonsert for “What We Must” da jeg var 14 med en 13 minutter lang trommesolo. Wtf?!
– Mitch Mitchell for sin feel, groove, sound og kreativitet, mens John Bonham for db-nivå, groove og trommelyd.
– Hva er trommelyd? Rater man dessuten en trommis etter desibel-nivå? Hva slags kvalitet er det?
– Db-nivået var bare slang for dynamikk. Mange klubber ville ikke booke Led Zeppelin i starten fordi Bonham spilte så høyt. Men grooven hans krever den dynamikken, så han spiller akkurat sånn han må, typ. Trommelyd er jo et resultat av hvilke trommer man bruker, hvilke skinn og tuning. Jeg synes alltid trommene til Bonham låt ekstremt godt.
– Hva er en god trommis?
– Standard svar her er en som holder igjen og spiller så lite som mulig. Men, hehe, altså, jeg er oppvokst med proggrock og drev en periode utelukkende med trommesoloer.
– Sikkert standard svar for en trommis, men hvorfor skal en trommeslager holde igjen og spille så lite som mulig?
– Ikke spør meg!
– Dead. Hvilken sjanger liker du best å spille på trommer?
– «Jeg kan spille både rock og clean», sa en legende fra Tønsberg.
– Du må velge en sjanger, Bendik.
– Det varierer med åra (lol!), men også veldig med hvem man spiller med, da. I det siste har jeg spilt litt med Andreas Doif, og der spiller Christian Engfeldt bass. Han er en barndomslegende for meg, og vi groover bra space rock sammen.
– Hva kan vi forvente av deg i 2018?
– Utgivelser, konserter og et ambisiøst, hemmelig prosjekt!
– Hvem er den mest spennende norske acten om dagen?
– Hvis jeg må velge én, må det bli disse to: Ivan Ave og Trond Reinholdtsen.
– Eivind (Ivan Ave) skriver bra tekster, har 100 prosent overblikk over hva han ønsker seg av sound og beat, går grundig til verks i alt han gjør. Dessuten har han bra uttale, gode rim, riktig atitude og god stil generelt. Han mikser sjangre, tradisjon og innovasjon på en måte ingen andre norske rappere gjør.
– Og Trond Reinholdtsen?
– Trond Reinholdtsen møtte jeg på Musikkhøgskolen der jeg studerte Bachelor i komposisjon. Han er en av de komponistene i Norge som slår ned kunstneriske vegger hardest. Verkene hans er musikk, teater, dans, video, tekst, kritikk, replikk, satire, idéer, tradisjoner og mer. Han har et utrolig overskudd i kunstnerskapet sitt og dytter ting videre. Det er kult.
– Hvem er drømmeartisten å spille trommer for?
– Død: Jimi Hendrix. Levende: Ane Brun.
– Hvorfor dem?
– Jeg er stor Jimi Hendrix fan, og føler at min spillestil hadde passet ganske bra inn i Experience-bandet. Ikke uten Mitchell da, det måtte vært to trommiser.
– Så har man jo lyst til å spille med de man inspireres av og ser opp til. Ane Brun er en sånn artist for meg. Hun lager utrolig vakker musikk, og har en veldig særegen klangkarakter i stemmen. Hvis jeg skal ha en feature-artist en gang, har jeg veldig lyst til at det skal være henne.
– Beskriv en perfekt lørdag i Oslo 🙂
– Spist noe digg, så heftig vors hos Fredfades med Mutual Intentions, med flere. Disko Terje snakker om hva han spiste på Pjoltergeist eller Manfreds, Fredrik drikker naturvin og viser frem nyinnkjøpt tysk keramikk mens han krangler med Mest Seff om “hva som er tidløst”. Så er det Uber (rip) til en klubb der en av oss skal spille skiver. Dirtyhans lurer på hva som skjer etter kl. 03, men det er det foreløpig ingen som vet.
– Så dere alle er helt like på ekte som på Instagram?
– Haha, ja, uten tvil. En ganske søt gjeng, men samtidig veldig tøff.
– Dead. Hva er din helge-anthem og hvorfor?
– På internett kan det virke som det er ATB med 9PM (Till I Come), men egentlig er det skiva til Jawn Rice. Han lager megasolid housemusikk som får viben i gang. It’s a vibe — med få elementer og herlig sving. Se opp for skiva.
– Hva er greia med 9PM?
– Jeg hadde mad kick på 9PM helt til jeg hørte en DJ spille en trap-remix av den i Berlin, da jeg spilte på CTM med Nils Bech. Jeg føler den remixen er laget kun for å skru på guilty pleasures-knappen hos folk, og det er uten tvil det aller, aller verste jeg vet ved DJer.
– Word. Hva er ditt beste konsertminne?
– Da jeg spilte med Pantha Du Prince på Berghain i 2015 og fikk hilse på Frodo (Elijah Wood) som spilte på Panorama Bar. Han likte lydprøven vår! Berghain er jo et utrolig befriende sted for oss som er interessert i techno. Lydkvaliteten der er jo helt fra en annen planet. Jeg fikk også en omvisning i kjelleren. Det er helt sant.
– Oslos beste klubb?
– Villa. Det er gøyest å spille der i hvert fall.
– Hvordan blir din første konsert som soloartist?
– Noe sinnsykt med Erik Treimann på visuals.
– Beskriv singelen din med tre emojis.
– ? ? ?
– Du turnerer mye, særlig i Norge. Hvilket er det verste norske hotellet?
– Volda Turisthotell 🙁
– Haha, hvorfor?
– De overgår England med vegg til vegg-gamet. Og det spøker der. Dessuten har hotellet typ én kjeller og én etasje.
– Kan du gi oss tre tips til å trives på hotell alene?
– Dilemma: Bendik HK uten akustiske trommer, eller trommis resten av livet?
– Bendik HK med congas og regnstav.
– Hva er Instagram for deg?
– 😉
– Er det mange som slider inn i DMsa dine? 😉 😉
– 😉 😉 😉
