Hersketeknikker hjelper hverken mot klimaendringer eller klimaangst

Det viktigste for meg er hva dommedagsprofetiene gjør med barnas psykiske helse., skriver psykolog Silje Schevig. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB scanpix.)
Det viktigste for meg er hva dommedagsprofetiene gjør med barnas psykiske helse., skriver psykolog Silje Schevig. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB scanpix.)
Madsens og Nakkeruds bagatellisering av barns frykt er uforståelig. Det bør aldri være nødvendig å skremme barn, skriver Silje Schevig.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er I forrige uke skrev psykolog Silje Schevig innlegget «Mediene påfører barn klimaangst». Hun fikk svar av Ole Jacob Madsen, professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, og Erik Nakkerud, førsteamanuensis ved Oslo nye høyskole. Her svarer Schevig tilbake.

Mitt innlegg i Subjekt, «Mediene påfører barn klimaangst», provoserte psykologiprofessor Ole Jacob Madsen og psykolog Erik Nakkerud, som mener at jeg har en forskjønnede forestilling av global oppvarming.

Jeg er ingen klimaekspert, men peker på overdrivelser i pressen ved å vise til fysiske observasjoner, slik som at Adresseavisa i 2008 skrev at 300 klimaforskere fra 15 land hadde kommet frem til at Arktis ville bli isfritt i løpet av syv år. På sitt laveste nivå etter sommeren 2008 hadde ismassen på Nordpolen et areal på 4,5 millioner kvadratkilometer, og sommeren 2015 var is-arealet nøyaktig det samme som i 2008. I 2022 er det fremdeles uforandret.

Så kan man som Madsen og Nakkerud selvsagt relativisere og bortforklare ved å dra statistikken lang tilbake til et spesielt kjølig år som i 1979. Men dette motbeviser ikke at klimaforskerne var helt på bærtur da de sa at sommerisen skulle forsvinne. Det er også utvilsomt flere isbjørner nå, selv om Madsen og Nakkerud antar at økningen skyldes restriksjoner på jakt.

FN, presse og politikere har skapt en virtuell klima-virkelighet hvor det er datamodellene som gjelder, og ikke fysiske observasjoner. I datamodellene dør det isbjørner i hopetall og Nordpolen smelter i et skremmende tempo, men i den fysiske verden har isdekket vært uforandret de siste femten årene og isbjørnene ser ut til å stortrives.

Annonse

Politisk aktivisme og hersketeknikker

Hvorfor noen i møte med engstelige barn velger å hente sin virkelighetsoppfatning fra feilslåtte spådommer i en ukritisk presse er for meg en gåte. Men slikt skjer kanskje når politisk aktivisme blander seg sammen med vitenskapen. Nesten hele den vestlige befolkningen er drillet i hersketeknikker som selvforsvar mot dem som stiller seg kritisk til aspekter ved klimakrisen. De viktigste hersketeknikkene er stempling, devaluering og latterliggjøring. Typisk eksempel på en slik hersketeknikk er uttalelsen om at jeg «preges av velkjente myter fra klimaskeptisk hold».

En av FNs fanesaker er at korallrevet The Great Barrier Reef utenfor Australia er truet av klimaendringer. Men på James Cook-Universitetet jobbet professor Peter Ridd, som var helt uenig med FN, og mente at korallrevene hadde gode vekstforhold. Peter Ridd fikk munnkurv av universitetets ledelse, men han nektet å tie og ble oppsagt i 2018.

Oppsigelsen av Peter Ridd viser hvor galt det går når vitenskap blandes med politikk og spådomskunst. The Great Barrier Reef er større nå enn det var da målingene startet i 1985, og James Cook-Universitetet endte opp med å bli dømt for å ha kneblet sin egen professors akademiske ytringsfrihet. Slikt får vi aldri vite om i norske medier, fordi i pressen er klimakrisen et evigvarende drama med stadig nye spådommer. Spådommer som feiler, blir aldri nevnt. I stedet kommer nye spådommer på bordet.

Man får også en illusjon om at alle klimaforskere er helt enige i alt omkring klima når vitenskapsfolk ikke får komme med innvendinger i det offentlige ordskiftet. Det er underlig er at alle som har bygd en karriere på klimakrisen, fritt kan uttale seg i media uten å noen gang bli faktasjekket.

Les også: Strømmen og drømmen om dårligere tider

Det er unødvendig å skremme barna

Madsen og Nakkerud omgår helt problemet med at det kun er de vestlige landene som er opptatt av CO2-reduksjon, og at disse landene alene ikke kan påvirke de globale CO2-utslippene. Dette er en geopolitisk nøtt som barn ikke kan gjøre noen ting med. Så hva er egentlig vitsen med å opprettholde et så høyt angstnivå hos de unge?

Det viktigste for meg er hva dommedagsprofetiene gjør med barnas psykiske helse. Bagatelliseringen av barns frykt er for meg helt uforståelig. Jeg er forundret over at Madsen og Nakkerud med sin psykologfaglige bakgrunn mener det kan være vanskelige avveininger mellom å «formidle alvoret i situasjonen, og ikke skremme unødig.»

Det bør aldri være nødvendig å skremme barn. Eneste unntak jeg kan se, er om de er utsatt for umiddelbar livsfare. Det er ifølge norsk barnelovgivning ulovlig å skremme barn. Det bør de slutte med umiddelbart!

Les også: Dommedagskulten må stanses

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom