27. november publiserte NRK P3 en artikkel om «healeren» Alma Skolmen. Der skrives det om virksomheten og livet til Skolmen, samt generelle diskusjoner om hvordan spirituell coaching blir betraktet i storsamfunnet.
Skolmen sier flere ganger at man skal være ydmyk, og at dette blant annet var grunnen til at hun sluttet å studere filosofi. Istedenfor å tenke at man har en løsning på alt eller at det finnes klare sannheter man kan komme frem til, foreslår hun at man ikke skal være så arrogant overfor verden.
Istedenfor vil Skolmen at vi skal være «åpne», og forklarer de som ikke er enige med henne, eller som setter spørsmålstegn ved virksomheten hennes, som «lukket». For eksempel mener hun at en brukket fot vil lege fortere hvis man i tillegg til å dra til legen betaler 1.200 kroner for en time med coaching hos henne. Men dette gjelder kun for de som er «åpne», ikke de «lukkede».
Dermed forstår Skolmen seg selv som et godt alternativ til en lukket og over-rasjonalisert verden. Attpåtil mener Skolmen, som de fleste andre av Instagrams spirituelle coacher, at hennes virksomhet utgjør et mer åpent og bedre alternativ enn tradisjonelle religioner. Hun har således et svar eller en forståelse som mye av verden mangler, det er i alle fall tanken.
Les også: Vi må ta religion mer på alvor
Ydmyk?
Det er påfallende hvordan det er mulig å skifte mellom en nærmest helliggjørende beskrivelse av seg selv til utsagn om at verden er for lukket og at andre alternativ enn ens egen virksomhet er for dårlige. Hvis dette virker som en motsetning, er det nok fordi det er nettopp det.
Det er ingenting kompatibelt mellom tanken om at man har spesielle krefter til å guide og helbrede trengende, og et syn på seg selv som ydmyk og åpen. Dette kan nok være forførende for dem businessen klarer å få på kroken, men det bør være tydelig hva slags luftslott dette egentlig er.
En parallell kan muligens trekkes til profeter og helgener som også skjønte at de hadde spesielle evner til å gjøre verden til et bedre sted. Dette er imidlertid søkt, fordi helgenene og profetene trodde på en gud som langt overgikk alle deres kapasiteter og krefter.
Med andre ord trodde disse profetene på at det var noe annet enn dem selv som var det viktige her i verden, og som ga denne verden kraft. Men Skolmen tror ikke på Gud, hun tror på seg selv.
Hun tror at verden er et sted som skal speile hennes behov, følelser og ønsker, akkurat som smarttelefonen hun har brukt hele sitt liv alltid har vært der for å gi henne instant gratification. Nå skal verden gjøre det samme, tenker hun. Hun vil totalisere denne enveisrelasjonen, der hun har tydelig overhånd over verden.
Les også: Sjarlatan, ikke sjaman
Verden er noe mer enn våre ønsker og behov
Jeg tror på at det finnes mennesker som trenger en tjeneste fra en person med så mye selvsikkerhet som Skolmen, for å få livet til å gå rundt. Kanskje de mangler vilje – ja, kanskje ingen pleier å vise dem den omsorgen Skolmen selger. Det forstår jeg.
Men for oss som ennå ikke er grepet av den spirituelle trenden, jeg har omtalt tidligere, bør vi se opp for den tenkemåten disse trendene forkynner. For tanken deres er at det finnes en løsning, at livet kan bli bedre, at hvis man bare gjør sånn og sånn, vil alt gå bra. Den gjennomgående idéen er at det finnes en ubalanse, og at ens ulykke kommer av dette.
Jeg vil derimot foreslå at den grunnleggende mangelen ved disse tankene er deres intolerante holdning overfor all form for motstand. Ulykke, vansker, ubalanse – alt dette er ikke mulig å unnslippe. Det er ikke et problem at ting er kjedelig, forutsigbart, men disse guruene får oss til å tenke det.
Denne type reklame gjennomsyrer hele markedsøkonomien, og disse pene, spirituelle coachene med massevis av innlevelse er ikke noe unntak. Også de prøver å selge oss noe vi egentlig ikke kan kjøpe for penger.
For livet er noe mer enn våre ønsker og behov, og det tror jeg er bra.
Les også: Dagens spirituelle trend er problematisk
