Klubbkonseptet, talkshowet og nå også samlealbumet «Vin og rap» er en feiring av livets mange gleder.
Med alderen blir ikke bare vinen bedre – vår egne smak også. Det er en klassereise fra hva man drikker som ung, kontra voksen, og dette er svært tydelig i det nye hip hop-Norge.
Nå har rapperne fått dilla på dyre, biodynamiske viner, og frontfiguren i Norge er gjerne Aron Eskeland, kjent fra Yoguttene. På et knapt halvår har talkshowet og klubbkonseptet hans, Vin og rap, vokst seg til å bli en stor publikumssuksess (det er rett ut dritbra Facebook-TV), og med aktuelt samlealbumslipp med samme navnet har han allerede store sko å fylle.
Semi-brut med smak av bangers
Albumet, eller spillelisten, som ble utgitt rett før helgen, samler den nye vinen på 19 spor. Her er helt blodferske navn som Urørt-artisten Kald Flamme, og eldre ringrever som Arif og Unge Ferrari.
Det er mange høydepunkter å velge mellom, men det er naturlig å starte med bangeren «Baby».
Norges kanskje beste rapper akkurat nå, Larsiveli, som åpenlyst har fortalt om en vanskelig fortid med rusproblemer, snakker om falne kamerater og turbulent kjærlighet. Det er en monster av en beat produsert av Basmo Fam som bare vokser og vokser, som blobben i grøsserne.
Det er lett å dra paralleler til den enda større hiten «Unforgettable» av French Montana. Singelen er også den første offisielle utgivelsen siden den svært vellykkede EP-en «Brødrene Gjeddehjerte» som han ga ut med broren Makko Makeba.
Velger kvantitet over kvalitet
Et samlealbum vil kanskje alltid lide av forbannelsen at det nettopp er et samlealbum: Det blir for mange spor. Vin og rap kryr av godlåter, men man kunne med fordel kuttet i mengden for å strammet opp plata. Det kler Eskelands profil bedre også – å velge kvalitet over kvantitet.
Det er også interessant å se på dynamikken mellom de ulike låtene, hvor det som oftest er to eller flere artister.
I «Desperado» overskygges Arif totalt av gutta i Snow Boyz, som med sin vante sjarm fortsetter å overraske. Det er vanskelig å se for seg at de skulle bli noe mer enn et one hit wonder etter «42», men de har både motbevist kritikerne og overbevist publikummet på sin lange ferd hittil. Det er en gledelig utvikling.
I førstelåta «1+1» serverer de en av de morsomste linjene i norsk rap på lenge: «Jeg prøver ikke å skremme deg engang, men kaller deg boo».
Noen av de mindre vellykkede sporene som kunne blitt kuttet, er for eksempel låta til Kald Flamme. Man kan også diskutere hvorvidt beatene eller rappingen er originalt eller henter (litt) for mye fra Atlanta eller artister som Travis Scott og Migos.
Men Vin og rap gir flere svar enn spørsmål på hvem som skal være fremtiden, ikke minst for kvinnelige rapartister. Nemlig, Myra.
God smak
Noe av det fineste med vinsmakingen er hvordan Aron Eskeland har samlet sammen det beste innen norsk rap anno 2018. Som med vinen, viser han god forståelse for rap, og slags fullt fortjent tittel som ekspert på både vin og rap.
Som når han tar med seg meget undervurderte Linni med «Okei», nevnte Larsiveli som skinner på de fleste låtene og er albumets store stjerne, men også makkeren Makko Makeba som serverer kvalitet på «Adieu» i tospann med Unge Ferrari.
«En vin(n)-vin(n)-siuasjon», som Eskeland sier på sistelåten av Yoguttene (er de tilbake?) som er den eneste låten som strengt tatt handler om vin.
