Jeff Bezos, best kjent som eieren av gigaselskapet Amazon, kjøpte avisen Washington Post i 2013. Den gang lovet han å være en ansvarlig medieeier, altså en som holder «fingrene av fatet».
Tolv år senere har han ombestemt seg.
Han har nå bestemt at avisen skal slåss for «personlig frihet og frie markeder» – derfor vil han nekte avisen å trykke debattinnlegg som, i Bezos’ øyne, strider mot det:
«Synspunkter som går imot disse verdiene, får noen andre trykke», skriver han i en e-post til de ansatte.
Ironien grenser til det absurde: At en multimilliardær ofrer pressefriheten på frihetens alter, høres ut som en absurd sketsj fra Saturday Night Live, men det er faktisk helt sant. Morsomt er det imidlertid ikke.
Debattredaktøren har sagt opp i protest – det eneste rette fra et presseetisk ståsted.
Washington Posts økonomireporter, Jeff Stein, kalte Bezos’ kunngjøring et «massivt inngrep», men sier han foreløpig ikke har merket noe forsøk på å kontrollere nyhetsjournalistikken. I så fall vil han si opp, lover han.
Pressen er kjent for å være notorisk selvopptatt og grenseløst pompøs på egne vegne. Er dette bare storm i et vannglass?
Les også: Avistegner sier opp i Washington Post etter Jeff Bezos-nekt
Vi må krangle mer – også om frihet og demokrati
Bezos har rett i én ting: En avis bør ha et verdigrunnlag. Alle mediehus gjør løpende avgjørelser om hva de trykker og hva de ikke trykker. Er det ikke da legitimt å undertrykke stemmer som aktivt motarbeider avisens eget synspunkt?
Problemet handler ikke bare om redaksjonelle avgjørelser: Bezos, som ikke er redaktør i avisen og eier Washington Post gjennom det eksterne holdingselskapet Nash Holdings LLC, bør aldri blande seg i det journalistiske.
Om redaktørene i Washington Post velger å trykke eller ikke trykke et meningsinnlegg, er det opp til dem. Men eierens gjentatte inngripen i Washington Post har dessverre ødelagt for avisens redaksjonelle integritet.
Den er antagelig svekket også internt: Bezos’ vilje til å felle dom over avisen vil utvilsomt ha en nedkjølende effekt på redaksjonelle avgjørelser.
Hvis liberale demokratier skal fortsette å være liberale, må de tåle et bredt spekter av ytringer – også de antidemokratiske.
«En gang i tiden var det medienes ansvar å gi leseren et bredt utvalg av synspunkter. I dag gjør internett den samme jobben», skriver Bezos videre.
Dette underminerer dessverre poenget med å ha redaktørstyrt presse overhodet. Hvis Bezos følger argumentet et skritt lenger, kan han like godt legge ned hele avisen – eller selge den til noen som bryr seg mer om presseetikk.
Les også: Trump sensurerer kjendisbarnebok
Skyggen av Trump
Onde tunger antyder at det er noe mindre nobelt enn kjærligheten til frihet som ligger bak. En av Washington Posts tidligere redaktører, Martin Baron, mener at Bezos gjør det av frykt for represalier fra Trump, men foreløpig er dette en pikant konspirasjonsteori.
Flere hyller Bezos: «Bravo», tvitret Tesla-eier Elon Musk på X, som han også eier.
Maga-aktivist Valentina Gomez, som har brent LHBT-bøker med flammekaster og stilte til valg som delstatssekretær for Missouri i 2024, er også i heiagjengen:
«Media har løyet til oss i årevis», sier hun.
Forholdet mellom Trump-leiren og amerikanske medier er en katastrofe. Det er ille nok at den sittende presidenten i verdens mektigste demokrati aktivt underminerer pressen, men amerikansk presse er ikke uskyldsren. En partisk og tidvis uredelig dekning av Trumps kandidatur og presidentskap har dessverre bidratt til å underminere pressen i millioner av amerikaneres øyne.
Ved å innskrenke rommet for uenighet i Washington Post gjør Bezos dessverre lite for å forbedre situasjonen for amerikanske medier; han heller bensin på bålet.
Ingen har funnet Trumps fingeravtrykk i saken, men konspirasjonsteoretikerne vil utvilsomt se en skygge av The Donald i Bezos’ begrunnelse. Kanskje har de også rett. For Bezos elsker USA, sier han. Derfor vil han forsvare det USA står for:
«Frihet er etisk, fordi det minimerer tvang. Frihet er praktisk, fordi det driver kreativitet, oppfinnsomhet og velstand».
Jo da, vi er enige i det. Men dette forsvaret for frihet kaster barnet ut med badevannet. Hvis en avis kun fronter ett synspunkt, forsvinner en av pressens viktigste roller: meningsbrytning.
Meninger som brytes mot hverandre, bringer samfunnet fremover. Meninger som får stå uimotsagt, er propaganda.
