Kinopremiere fredag 13. mars

«Ekko fra fortiden» er en sår og forførende film med årets mest maleriske estetikk

«Ekko fra fortiden» er et kunstnerisk grensesprengende drama om det som går i arv gjennom generasjoner. Filmen vant juryens pris på Filmfestivalen i Cannes. (Trailer: Arthaus.)
«Ekko fra fortiden» er et kunstnerisk grensesprengende drama om det som går i arv gjennom generasjoner. Filmen vant juryens pris på Filmfestivalen i Cannes. (Trailer: Arthaus.)
Mascha Schilinskis Cannes-vinnende film forteller poetisk om fire kvinner fra samme familie, men forskjellige generasjoner. Tematikken er rik, estetikken minneverdig, og resultatet er perfekt for kinosalens mørke.
Saken er «Ekko fra fortiden» (Originaltittel: «In die Sonne schauen») har kinopremiere fredag 13. mars.
Om annonsøren Arthaus – stiftelsen for filmkunst er Norges ledende formidler av kvalitetsfilm fra hele verden.

I «Ekko fra fortiden» følger vi fire kvinner fra ulike generasjoner som alle har vokst opp på den samme gården i Tyskland: Alma på 1910-tallet, Erika på 1940-tallet, Angelika på 1980-tallet, og Lenka på 2020-tallet. Vi tilbringer vekselvis tid med hver av dem, uten noen lineær struktur eller klar rytme. Fire hverdagsliv utbroderes gradvis og naturlig, alt i samme gårdsbruk i den tyske Altmark-regionen.

Fire generasjoner kvinner. Én gård. «Ekko fra fortiden» er en hypnotisk og visuelt slående historie om det som går i arv. (Foto: Arthaus.)
Fire generasjoner kvinner. Én gård. «Ekko fra fortiden» er en hypnotisk og visuelt slående historie om det som går i arv. (Foto: Arthaus.)

Sømløs integrering

Filmer som er sammensatt av fragmenterte fortellinger som dette, risikerer å fremstå brokete og ujevne. Manglende koblinger mellom delene kan skape en følelse av at man hopper frem og tilbake mellom helt separate filmer, og dersom en av fortellingene er mer interessant enn de andre lengter man hele tiden tilbake den. I dette tilfellet føles det imidlertid aldri som at de forskjellige historiene konkurrerer om publikums oppmerksomhet og engasjement. De utfyller hverandre sømløst, og skaper en forførende flyt gjennom hele spilletiden.

Selv før de konkrete båndene mellom karakterene åpenbarer seg, er det aldri noen tvil om at alt utspiller seg i samme univers. Dette er også fordi Schilinski unnlater å skape tydelige skillelinjer mellom de forskjellige epokene: Fargepaletten er konsekvent dus og naturlig, og de konkrete tidsmarkørene fremheves sjeldent. Dette gjør at karakterene og historiene føles kongruente, til tross for at de er separert av tidens tann.

Det indre livet til jentene er også fremtredende, fordi de inntar plassen som filmens forteller i tur og orden. Behagelige voiceover-sekvenser gir kontekst til handlingen vi ser utspille seg, samtidig som de har en filosofisk og poetisk egenverdi. Karakterene reflekterer især over de formene for undertrykkelse som kvinnene opplever, og konsekvensen disse traumene får – ikke bare for dem selv, men også for deres etterkommere.

Annonse
Hvor mye av livet ditt er egentlig ditt eget, og hvor mye er formet av det som kom før? (Foto: Arthaus.)
Hvor mye av livet ditt er egentlig ditt eget, og hvor mye er formet av det som kom før? (Foto: Arthaus.)

I dødens nærvær

Et annet gjentakende motiv, er dødens konstante tilstedeværelse. Karakterene blir stadig stilt overfor dødens urokkelige makt, uten at dette gjør filmen overdrevent tragisk eller nedslående. Døden presenteres som en naturlig bestanddel av livet, og den skal verken dveles ved eller ignoreres. Dermed tilfører den en dybde til fortellingene. Vi får en følelse av at tiden vi tilbringer i dette universet er dyrebar, vakker, og avgrenset.

Denne tilknytningen til filmuniverset forsterkes av måten kameraet observerer handlingen på. I enkelte scener inntar vi perspektivet til en av jentene, og sniktitter gjennom et nøkkelhull eller en dørgløtt. Andre ganger beveger kameraet seg gjennom scenene som en egen karakter, og omgivelsene føles velkjente; som hjemme. Av og til møter vi blikket til en av karakterene, som om vi faktisk eksisterer i samme univers. Publikum iakttar og iakttas, akkurat som kvinnene i fortellingen.

Allikevel merkes en distanse. Det føles ikke som objektiv virkelighet, men en historie du har hørt bestemor fortelle tusen ganger eller et minne du har besøkt så ofte at det ikke lenger virker ekte.

«Ekko fra fortiden» hylles av både cineaster og kunstinteresserte for dens «maleriske» estetikk. (Foto: Arthaus.)
«Ekko fra fortiden» hylles av både cineaster og kunstinteresserte for dens «maleriske» estetikk. (Foto: Arthaus.)

Malerisk estetikk

Filmens utseende underbygger denne minne-aktige følelsen. Scenene inne i huset er preget av få, lokale lyskilder, som gjør at bildene ligner på chiaroscuro-stilen, ofte forbundet med Caravaggio, Rembrandt og vår egen Odd Nerdrum. Subjektenes ansikter ser levende og detaljrike ut, mens bakgrunnen blir mørklagt og diffus. I noen utendørs-sekvenser er alt litt uskarpt, som om man ser verden gjennom et pinhole-kamera. Som i et minne blir det vanskelig å danne seg et klart helhetsbilde, men man sitter igjen med enkelte detaljer og en distinkt stemning.

Kombinasjonen av slike virkemidler skaper et rikt visuelt univers, fylt av referanser og unike stiluttrykk. De tematiske trådene har tydelig sammenheng med den visuelle utformingen, og sørger for at filmen virker helstøpt. Man kan hele tiden ense ekkoet av dyp sorg og øm kjærlighet. Alt er svunnet og forgjengelig, men derfor desto vakrere.

Det er sjeldent å møte en film som klarer å konstruere en stemning som omslutter publikum like vellykket som «Ekko fra fortiden». Dette er et gjennomført filmunivers man vil overgi seg til og aldri forlate. Og kinosalen er den perfekte arenaen for å gjøre akkurat det.

«Ekko fra fortiden» har kinopremiere fredag 13. mars.

«Ekko fra fortiden» er laget for å oppleves på det store lerretet! (Foto: Arthaus.)
«Ekko fra fortiden» er laget for å oppleves på det store lerretet! (Foto: Arthaus.)

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU