I «Ekko fra fortiden» følger vi fire kvinner fra ulike generasjoner som alle har vokst opp på den samme gården i Tyskland: Alma på 1910-tallet, Erika på 1940-tallet, Angelika på 1980-tallet, og Lenka på 2020-tallet. Vi tilbringer vekselvis tid med hver av dem, uten noen lineær struktur eller klar rytme. Fire hverdagsliv utbroderes gradvis og naturlig, alt i samme gårdsbruk i den tyske Altmark-regionen.
Sømløs integrering
Filmer som er sammensatt av fragmenterte fortellinger som dette, risikerer å fremstå brokete og ujevne. Manglende koblinger mellom delene kan skape en følelse av at man hopper frem og tilbake mellom helt separate filmer, og dersom en av fortellingene er mer interessant enn de andre lengter man hele tiden tilbake den. I dette tilfellet føles det imidlertid aldri som at de forskjellige historiene konkurrerer om publikums oppmerksomhet og engasjement. De utfyller hverandre sømløst, og skaper en forførende flyt gjennom hele spilletiden.
Selv før de konkrete båndene mellom karakterene åpenbarer seg, er det aldri noen tvil om at alt utspiller seg i samme univers. Dette er også fordi Schilinski unnlater å skape tydelige skillelinjer mellom de forskjellige epokene: Fargepaletten er konsekvent dus og naturlig, og de konkrete tidsmarkørene fremheves sjeldent. Dette gjør at karakterene og historiene føles kongruente, til tross for at de er separert av tidens tann.
Det indre livet til jentene er også fremtredende, fordi de inntar plassen som filmens forteller i tur og orden. Behagelige voiceover-sekvenser gir kontekst til handlingen vi ser utspille seg, samtidig som de har en filosofisk og poetisk egenverdi. Karakterene reflekterer især over de formene for undertrykkelse som kvinnene opplever, og konsekvensen disse traumene får – ikke bare for dem selv, men også for deres etterkommere.
I dødens nærvær
Et annet gjentakende motiv, er dødens konstante tilstedeværelse. Karakterene blir stadig stilt overfor dødens urokkelige makt, uten at dette gjør filmen overdrevent tragisk eller nedslående. Døden presenteres som en naturlig bestanddel av livet, og den skal verken dveles ved eller ignoreres. Dermed tilfører den en dybde til fortellingene. Vi får en følelse av at tiden vi tilbringer i dette universet er dyrebar, vakker, og avgrenset.
Denne tilknytningen til filmuniverset forsterkes av måten kameraet observerer handlingen på. I enkelte scener inntar vi perspektivet til en av jentene, og sniktitter gjennom et nøkkelhull eller en dørgløtt. Andre ganger beveger kameraet seg gjennom scenene som en egen karakter, og omgivelsene føles velkjente; som hjemme. Av og til møter vi blikket til en av karakterene, som om vi faktisk eksisterer i samme univers. Publikum iakttar og iakttas, akkurat som kvinnene i fortellingen.
Allikevel merkes en distanse. Det føles ikke som objektiv virkelighet, men en historie du har hørt bestemor fortelle tusen ganger eller et minne du har besøkt så ofte at det ikke lenger virker ekte.
Malerisk estetikk
Filmens utseende underbygger denne minne-aktige følelsen. Scenene inne i huset er preget av få, lokale lyskilder, som gjør at bildene ligner på chiaroscuro-stilen, ofte forbundet med Caravaggio, Rembrandt og vår egen Odd Nerdrum. Subjektenes ansikter ser levende og detaljrike ut, mens bakgrunnen blir mørklagt og diffus. I noen utendørs-sekvenser er alt litt uskarpt, som om man ser verden gjennom et pinhole-kamera. Som i et minne blir det vanskelig å danne seg et klart helhetsbilde, men man sitter igjen med enkelte detaljer og en distinkt stemning.
Kombinasjonen av slike virkemidler skaper et rikt visuelt univers, fylt av referanser og unike stiluttrykk. De tematiske trådene har tydelig sammenheng med den visuelle utformingen, og sørger for at filmen virker helstøpt. Man kan hele tiden ense ekkoet av dyp sorg og øm kjærlighet. Alt er svunnet og forgjengelig, men derfor desto vakrere.
Det er sjeldent å møte en film som klarer å konstruere en stemning som omslutter publikum like vellykket som «Ekko fra fortiden». Dette er et gjennomført filmunivers man vil overgi seg til og aldri forlate. Og kinosalen er den perfekte arenaen for å gjøre akkurat det.
«Ekko fra fortiden» har kinopremiere fredag 13. mars.
