Inhabilitet, avtalebrudd, manipulasjon, udokumenterte påstander og utdaterte tall.
Aldri før har jeg opplevd en så personlig motivert journalistikk.
De siste dagene har TV 2 «avslørt» en rekke ting som er offentlig tilgjengelige.
Det som ikke er offentlig tilgjengelig, har ikke TV 2 greid å avsløre. Men de kunne klart å finne ut av hvor mye jeg tjener, dersom TV 2 bare forsøkte litt hardere. En god start ville vært å utfordre eget konsern.
Jeg er åpen om alt jeg kan være åpen om. Men jeg kan for eksempel ikke fortelle hvor mye TV 2 betaler meg som realitydeltager. Det er snakk om gode summer. Etter TV 2-suksessen «Spillet» ville tv-kanalen ha meg med på en rekke av sine produksjoner samtidig. Jeg måtte takke nei til de fleste av dem, av rent praktiske hensyn som at jeg ikke kan deles opp i to, og fikk munnkurv om tilbudene.
I år har jeg sagt nei til alt, fordi jeg ikke har mer å hente på det.
Jeg kan heller ikke fortelle hvor mye enkelte frilansere tjener per artikkel i Subjekt. Dette er dog fullt mulig å finne ut gjennom å spørre dem. Jeg har nemlig ikke gitt noen krav om å være stille om honorarene i Subjekt. Men andre veien, respekterer jeg totalt at en handelsavtale er mellom de to partene. Jeg kommer aldri til å oppgi informasjon noen har gitt meg i fortrolighet.
Med andre ord så har TV 2 gjort et kritisk oppslag på at jeg ikke forteller om ting jeg har taushetsplikt om. De viser til prinsipper om åpenhet, men virker helt å ha glemt at journalister og redaktører ikke bare er åpne om alt. Vi skal også være de beste til å forvalte informasjon på en god måte, med respekt for alt fra kildevern til taushetsplikt.
Den verste prosessen jeg har møtt
Dette virker de å bry seg lite om i TV 2, selv om god informasjonsforvaltning anses som den viktigste dyden i journalistikk og presseetikk.
Ikke bare er det åpenbart når de rett og slett ikke forstår at jeg ikke kan bryte med taushetsplikten, eller når de retter kritikk mot meg for å ikke bryte TV 2s regler.
Den manglende forståelsen for god informasjonsforvaltning var påfallende i hele prosessen. Og det er mildt sagt skuffende fra en institusjon som TV 2.
I arbeidet med artikkelserien TV 2 nå har publisert, sendte jeg flere e-poster med informasjon gitt på bakgrunn. Dette er informasjon som endte med at de «henla» sakene.
Etter flere replikkutvekslinger kom TV 2s journalist plutselig frem til at hun kunne lage spennende konfliktsaker i stedet, og påstod at hun aldri hadde akseptert «informasjon gitt på bakgrunn». Videre hadde hun forsynt seg med bakgrunnsinformasjon – gitt i fortrolighet – spedd på i saken.
Slik oppførsel fra en journalist er selvfølgelig ganske mye mer alvorlig enn å ikke bryte taushetsplikten.
Jeg har, som alle kan lese i TV 2s artikler, ingen problemer med å bidra med siterbar informasjon. Men tidlig i prosessen, der alt var et rot, og der jeg skulle hjelpe TV 2 med de rent faktiske forholdene, og de riktige regnskapene, er det jeg som gjør journalisten en tjeneste når jeg faktisk byr på riktig og dokumenterbar informasjon å basere artiklene sine på, slik at jeg senere og i det minste kunne kommentere riktig informasjon.
Heldigvis fikk jeg pratet vett i kanalen, som til slutt innså hvor uryddig det ville være å bruke bakgrunnsinformasjonen slik Anniken Aronsen ville. I stedet har de lagt på hyllen flere absurde oppslag som selvfølgelig ville være kleine å publisere.
Og nettopp derfor er heller ikke resultatet spesielt imponerende.
Når du har veldig lyst til å lage et kritisk oppslag, men alt det kritikkverdige viser seg å være feil, er det vanlig å legge saken død. I stedet har de publisert tre artikler som enten er uten kritikkverdige forhold, eller som er satt opp med fullstendig galt utgangspunkt for å skape et etterlatt inntrykk av det.
De har for eksempel snakket med en rekke gamle kollegaer for å forhåpentligvis finne nok til å lage en drittpakke på meg.
Det vet jeg at de har gjort, fordi flere frilansere og tidligere ansatte har kontaktet meg om at TV 2 arbeider med en sak. Flere av dem skal ha gitt TV 2 som svar at de ikke har noe vondt å si, og at de tjente og tjener godt for arbeidet sitt i Subjekt.
Men dette kommer ikke med i TV 2s artikler. Og jeg vet at frilanserne mine og de tidligere ansatte ikke lyver til meg, fordi TV 2 siden romjulen har sendt meg løpende utkast av disse nå publiserte artiklene.
I tidligere versjoner kommer enkelte varianter av slike positive sitater, gitt av eks-kollegaer, med. Men etter hvert som jeg radbrekket artikkelserien de så veldig gjerne vil ha ut (som i at de må fjerne store sekvenser av artikkelen de skulle ønske at stemte med virkeligheten), så fjernet de også de positive tingene som ble sagt om undertegnede og Subjekts betalingspraksis.
For her er ikke målet å komme til bunns i sannheten, men åpenbart å lage en drittpakke, der enkelte positive sitater tidligere var lagt med for å virke balansert.
Dette er ren manipulasjon fra TV 2.
Så mye betaler vi
Se for deg at du er redaktør i en avis. Hadde du betalt like mye for et innlegg fra en ringrev med stor følgerskare og 40 års virke og erfaring som profesjonell, som til en student som aldri har blitt publisert før?
Norsk kritikerlag sine satser tar ikke hensyn til slike forskjeller. De har «anbefalte satser» som vi i Subjekt ikke kan forholde oss til. Folk som er proffere enn det Norsk kritikerlag greier å se for seg, må få mye bedre betalt enn det Norsk kritikerlag foreslår.
Mens andre, studenter uten erfaring, for eksempel, ikke får såpass.
Vi betaler opp mot 8.000 kroner for en frilansartikkel. Dette er mer enn Norsk kritikerlag mener er satsen en frilansartikkel skal ligge på.
Men vi betaler ikke 8.000 til alt og alle. Dersom vi ser at det ikke lønner seg, er det mitt ansvar som sjefredaktør å slutte å bestille slike ulønnsomheter.
Dersom en frilansartikkel koster mer enn den omsetter, må jeg etter hvert slutte med å bestille slike. Sånn er dessverre virkeligheten i private selskaper som Subjekt, som ikke får 150 millioner kroner i året – som TV 2, der sjefredaktøren i fjor hadde en netto inntekt på over 10 millioner kroner.
TV 2-journalisten holder opp en bitteliten sum, 150.000 kroner som Subjekt mottok i offentlig støtte fra Kulturrådet, mot oss for å problematisere at Subjekt i 2019 ikke greide å betale bedre.
Subjekt har siden sluttet å søke støtte fra Kulturrådet, og vi betaler langt bedre i dag. Dette baserer seg ikke alene på Norsk kritikerlags satser, som ikke tar hensyn til markedet, men på flere faktorer, og forhandles mellom Subjekt og skribenten.
Studenter fakturerer 2.000 kroner per artikkel. De er ofte uten erfaring fra betalt skrivearbeid, og har ikke blitt tvunget til å skrive for oss.
Selv tjente jeg 500 kroner per artikkel mens jeg jobbet i Dagbladet. På den tiden hadde avisen eksistert i godt over 100 år. Og det er noe jeg aldri kommer til å klandre dem for.
Dagbladet åpnet dører for meg, og var det første stedet jeg fikk publisere betalt. Det betyr også at de måtte redigere tekstene mine, og bruke mer tid på å utvikle meg som skribent. Jeg er takknemlig for at de satset på meg.
Subjekt er for mange det første stedet de publiserer, og til og med får betalt for arbeidet sitt. Denne talentutviklingen er noe av det vi er stolte av å drive med.
Flere – faktisk ganske mange – har endt opp med å få jobb i store rikskringkastere og eldgamle aviser. Tidligere kunst- og litteraturanmeldere i Subjekt, er nå kunst- og litteraturanmeldere i NRK og Morgenbladet.
Men det er ikke noe alle er glade for. I Subjekt kunne de publisere langt hyppigere. For mange frilansere blir det derfor et valg om å fakturere for eksempel 4.000 kroner og bli publisert ukentlig, eller å få 4.900 kroner og bli publisert annenhver måned. At mange heller velger Subjekt, er noe jeg ikke beklager for.
Andre av Subjekts skribenter, faktisk hele tre av dem, har fått tilbud om jobb i gigantiske, tradisjonsrike tabloidaviser – og takket nei.
Jeg har likt å tenke at de har det bedre i Subjekt enn der. Men det handler nok bare om at vi betaler bedre enn dem.
Vi betaler altså bedre enn både sammenlignbare konkurrenter og aktører som i utgangspunktet burde betalt mye, mye, mye bedre enn oss.
Men TV 2 kommer seks år forsinket til en debatt som pågikk i 2020 om betalingspraksisen i Subjekt, som allerede da var ferdig diskutert og forklart.
Hva greier de å komme opp med? En drittpakke der de som snakker positivt om Subjekts honoreringsnivå, ikke får bidra til saken. Mens der anonyme kilder som ikke har noe kritkkverdig å komme med, blir sitert.
TV 2 bør lese seg opp på regnskap
Et artig eksempel fra TV 2s sakskompleks, forøvrig den delen TV 2 virker å ville problematisere mest, dreier seg om overtidsmat.
TV 2 forsøker å gjøre det til et omfattende problem av Subjekt AS, et privat selskap, bruker hele 40.000 kroner på overtidsmat!
Første gang jeg svarte TV 2 på spørsmål om dette, var i romjulen. Men jeg vet at TV 2 har brukt over et halvt år på denne overtidsmatsartikkelen, fordi jeg ble kontaktet av ansatte og frilanstilknyttede i fjor høst, allerede.
De fortalte meg at TV 2 hadde stilt dem en rekke spørsmål om overtidsmaten og betalingspraksisen i Subjekt i årene fra 2019.
Alle sammen sa at de hadde fortalt TV 2 at de hadde fått rettferdig betalt. Noen av dem fortalte til og med at de fikk bedre betalt enn i noen annen avis og arbeidsplass.
Men ingen av dem har blitt sitert i TV 2s saker.
Dette vet jeg med sikkerhet fordi TV 2 har sendt meg løpende utkast på artiklene de nå har publisert, som jeg har skullet kommentere på.
Store deler av drittpakken har TV 2 skrinlagt som følge av informasjonen de har fått fra meg. Dette gjaldt påstander som ikke hadde rot i virkeligheten, eller som TV 2s inhabile journalist først ikke forstod at var mildt sagt usaklig.
Men jeg vet at de har sløyfet positive deler, som denne:
«Vi på kontoret har undret oss over hvorfor enkelte journalister forsøkte å skape et bilde av at Subjekt betalte lave lønner».
Som først ble oppsummert slik:
«TV 2 har også vært i kontakt med en annen tidligere ansatt i Subjekt som sier at han fikk «godt over gjennomsnittlig norsk lønn», og at tiden i kulturmagasinet var «spennende og utviklende».
Men ettersom stadig mer av drittpakken ble besluttet ikke publisert, tok de også vekk alt av positiv omtale.
Dette for å sitte igjen med … noen mildt sagt syltynne saker om blant annet overtidsmaten i selskapet.
Den anonyme kilden som til slutt ble brukt mot Subjekt AS og undertegnede, én person, hadde egentlig ikke noe negativt å si.
Dette blir vedkommende sitert på:
– Jeg kan ikke huske å ha fått dekket overtidsmat, eller å ha jobbet overtid i nevneverdig grad.
Hele artikkelen om overtidsmatspraksisen i Subjekt, er båret av dette enkle sitatet.
Men vedkommende – og TV 2 – virker å kunne meget lite om de strenge reglene for overtidsmat i Norge.
Dersom vedkommende ikke jobbet overtid, ville det være ulovlig av selskapet å kjøpe overtidsmat til vedkommende. Overtidsmat er en rettighet som utløses av at man blant annet har jobbet over ti timer i strekk. Ikke akkurat noe å hige etter, men det skulle bare mangle at personen da skulle få betalt mat på selskapets regning, og som da kunne skrive det av på skatten.
Så hva er det TV 2 prøver på med denne artikkelen?
Ingen gir dem medhold i at overtidsmat til 40.000 kroner er noe nevneverdig spesielt.
Ingen har heller noensinne anklaget meg for å jobbe lite overtid.
En ekspertkilde brukt i saken, Robert Næss, sier eksplisitt at 40.000 kroner ikke er nevneverdig mye «for et selskap med så stor omsetning»,
– Men, fortsetter han:
– Hvis det kun er for sjefredaktøren i selskapet, så er det ganske mye penger.
For TV 2 gjenstår da å finne ut om summen kun er brukt på undertegnede.
Det stemmer selvfølgelig ikke, noe jeg opplyser TV 2 om.
Kanskje ikke blant TV 2s journalister, men blant gründere er det vanlig å jobbe alt fra 60 til 100 timer i uken. Da skulle det bare mangle at selskapene de jobber for, betalte overtidsmat nokså hyppig.
Tre ganger på rad fikk jeg en frist fra TV 2 om å svare på tiltaler om «høy» bruk av overtidsmat. Alle tre gangene hadde selskapet akkurat brukt tusenvis av kroner på overtidsmat til undertegnede og flere ansatte i selskapet. Flere av e-postene TV 2 fikk fra meg, var besvart i sene nattestimer, klokken 2 og 3 på natten. Det skulle bare mangle at selskapet betalte for kebaben min, eller burgerne til gutta som jobbet overtid, disse kveldene.
Saken er at det ikke finnes noen sak her – med mindre du har en personlig vendetta mot undertegnede, noe kommentarfeltet helt tydelig virker å ha fått for seg.
Finnes ikke habile journalister i TV 2?
Du har sikkert fått med deg nyhetsoppslagene fra TV 2 de siste dagene, og jeg vil tippe at du har fått et inntrykk av at Subjekt betaler meg store summer, mens frilansere får luselønn.
Det er ikke vanskelig å forstå at dette er det etterlatte inntrykket, men for å få til noe sånt – å skape et slikt bilde – må du virkelig vri og vende på sannheten.
For eksempel må du bruke tall fra 2019 og 2026 om hverandre. Noe en regnskapsfører eller seriøs journalist selvfølgelig aldri ville gjort.
Journalisten som har arbeidet med disse artiklene, Anniken Aronsen, var en jeg rakk å bli uvenn med på Journalisthøyskolen. Jeg anbefalte TV 2 å sette en annen journalist på saken, bare så jeg som kilde kunne slippe å bekymre meg for at oppslagene ikke hadde personlige motiver.
Det ville ikke TV 2.
Til og med Subjekt pleier å sette andre journalister på saken når slike ønsker oppstår. TV 2, med sine hundrevis av ansatte, syntes det ble for mye å be om.
TV 2 gjorde i stedet sin egen vurdering av Aronsens habilitet, og mente jeg kunne føle meg rettferdig behandlet.
Ikke engang kommentarfeltet syntes jeg ble rettferdig behandlet. Etter publisering av sakene, er det levnet liten tvil om at saksrekken fremstår syltynn, og heller som en personlig vendetta.
«Dette fremstår som en heksejakt», rakk flere å publisere i kommentarfeltet, før TV 2 stengte det.
Saker oppleves som heksejakter og personlige vendettaer når de har kritiske brodder som ikke er saklig funderte.
I TV 2s oppslag er det særlig bruken av tall og udokumentert informasjon, samt informasjon som jeg på grunn av taushetsplikt ikke kan kommentere, som er det særlig beklagelige.
Hovedtallene som benyttes her, er for eksempel at enkelte frilansere i Subjekt fikk utbetalt 500 kroner for en artikkel, riktignok i 2019 – mens selskapet hadde under 3,4 millioner kroner i omsetning. Selv hadde jeg en årslønn på 585.000 kroner dette året. Ikke noe å skryte av.
Spesielt ikke etter årene i forveien, da jeg hadde tatt opp hundretusener i forbrukslån for å satse på Subjekt AS med enorm risiko. Å nedbetale en slik gjeld, koster flere hundre tusen kroner. Og må nedbetales med en høyere lønn, som i 2020, da jeg tok ut 950.000 kroner i lønn. Om jeg skal nedbetale 300.000 kroner i forbukslån med en slik årslønn, kan du regne med at det koster brutto nærmere 600.000 kroner for selskapet, fordi jeg trenger ferdig skattede penger for å netbetale noe slikt. Min reelle lønn er altså omkring 300.000 kroner dette året (2020).
For å få dette til å se rart ut, må du sette opp et rart regnestykke.
TV 2 skriver at jeg tjente hele 3,8 millioner kroner i 2023, noe jeg virkelig ikke tror at jeg gjorde, for så å sette dette opp mot frilanshonorarene i 2018 og 2019.
De skriver ikke at jeg i 2023 hadde inntekter fra eiendom, og at jeg hadde en av landets bestselgere hos bokhandlerne dette året. Jeg tjener også solid på foredragsvirksomhet og realitydeltagelse.
Av hensyn til taushetsplikt kan jeg ikke si så detaljert hva jeg tjener fra de ulike kildene, men jeg kan forklare at jeg tjener 1,2 millioner kroner som sjefredaktør i Subjekt AS. Dette redaktørhonoraret har stått stille i flere år, mens både frilansere og ansatte har hatt lønnsøkning.
Jeg mistenker at den svært rotete måten å behandle meg som kilde på, og ikke minst regne på, viser at journalisten her jobber etter andre prinsipper enn ren sannhetssøken.
Det etterlatte inntrykket
TV 2 vil sikkert holde frem at de har holdt orden på tallene, fordi jeg ba dem være tydelige på dette, men et godt bevis på det motsatte, er å ta en titt på det etterlatte inntrykket – riktignok blant folk som alltid har hatt en slagside mot meg i den offentlige debatten.
Kari Kristensen er for eksempel ute med artikkelen «Dette er moderne slaveri» i Agenda magasin.
Hun trekker frem at jeg har tjent penger på ryggen til svarte og brune folk. Dette kreative kvakksalveriet fortsetter i et langt innlegg hvor absolutt alle tall er brukt fullstendig feilaktig. Til og med på de enkleste ting.
«Choi oppga en inntekt på nærmere 2 millioner kroner i fjor». Hvor hun har dette fra, er vanskelig å si. Jeg tjente mer enn det i fjor. Men redaktørlønnen min fra Subjekt, er på 1,2 millioner kroner. Dette har jeg alltid vært åpen om.
Det jeg ikke har vært åpen om, er hvor mye jeg tjener på reality. Det er heftige summer, men TV 2 har gitt meg munnbind.
I oppslaget «Vil ikke oppgi egen lønn» har Norges nest største kringkaster laget en stor artikkel som er kritisk til at jeg forholder meg til den munnkurven nettopp TV 2 har gitt meg.
Forøvrig er det et ganske beklagelig innlegg i debatten, noe kommentarfeltet igjen virker å være ganske enstemt om.
Videre skriver Kari Kristensen i Agenda magasin at jeg har «skrevet av arbeidstøy for 92.000 kroner på skatten. På én måned.»
Det er helt feil, og viser hvordan Kristensen leser det hun skulle ønske at det stod, og også hvordan TV 2 skaper etterlatte inntrykk som er helt gale.
Det riktige er som jeg sier til TV 2 at arbeidstøyet det er snakk om, er regnskapsført både lovlig og riktig som trekkpliktige naturalytelser. Det er med andre ord ikke «skrevet av» på skatten.
Regnskapet har blitt ført på en ryddig, lovlig og skikkelig måte. Ikke fordi TV 2 har utført noen kontroll, tvert imot mange år i forveien av at TV 2 nå rotet det til. Regnskapet har forøvrig gått gjennom en uavhengig revisorkontroll, samt spesifikk kontroll hos Kulturrådet, og blitt godkjent i alle instanser. Det eneste TV 2 har bidratt med, er å skape et feilaktig inntrykk. Agenda magasin og Kari Kristensen skal selvfølgelig få ta den på egen regning at de ikke kan lese.
Manglende leseevner dukker opp igjen når Kari Kristensen skriver at «pressestøtten har gått til, hold deg fast, en stylist».
Jeg skal ha meg frabedt at min gode klesstil ikke er selvlært.
Selvfølgelig har ikke pressestøtten gått til noen stylist. Dette er igjen noe Kari Kristensen bare finner på.
Subjekt betaler bedre enn sine konkurrenter
Tror du Agenda magasin og TV 2 kommer til å betale meg for dette innlegget, når jeg nå sender det inn?
Selvfølgelig gjør de ikke det.
Og hvor mange ganger har jeg egentlig stilt opp gratis for TV 2?
Jeg har mistet fullstendig tellingen. Det er i alle fall veldig mye.
Men i Norge er det ingen aviser som betaler for debattinnlegg.
Det gjelder NRK, VG, Aftenposten, Nettavisen, Dagbladet, TV 2 og alle andre.
Faste spalter, bestilte kronikker og faglige anmeldelser er det derimot tradisjon å betale for.
Her betaler Subjekt bedre enn de fleste av sine sammenlignbare konkurrenter, og vi betaler også bedre enn flere av de ikke sammenlignbare konkurrentene også.
I Subjekt er startlønnen høyere enn i NRK, og vi betaler frilansere bedre enn i noen av Norges største aviser.
Dette opplyste jeg TV 2 om, men det ville de ikke ta et oppgjør med. Min uvenn fra Journalisthøyskolen ville heller lage et kritisk oppslag Subjekt – en avis med ti ansatte.
Dem om det.
At de ikke har gjort slike oppslag på 100 år eldre konkurrenter med 100 ganger så stor økonomi, for likevel å betale mindre enn oss, sier nok mest om journalistens habilitet, som kun TV 2 har fått til å stemme at «er habil».
Sorry, men dét er det nok ikke TV 2, men det uavhengige publikumet og meg selv som vurderer best. Og her er det ganske tydelig at TV 2 har hatt dårlig dømmekraft hele veien.
