Gaute Skjervø overlevde massakren på Utøya. 15 år senere ser AUF-lederen at hans egne medlemmer får Breivik-hyllester rettet mot seg i sosiale medier.
Det er 15 år siden terroren rammet Norge. 15 år siden bomben gikk av i regjeringskvartalet og massakren på Utøya ble begått. 15 år siden 77 personer, flesteparten barn, mistet livet til høyreekstrem vold. 15 år der det har vokst opp en ny generasjon uten egne minner om hva som skjedde.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ser en markant økning i antallet gutter mellom 12 og 17 år som radikaliseres til høyreekstremisme, ifølge en ny rapport. De rekrutteres som regel i sosiale medier.
I en intern undersøkelse hos AUF oppgir én av fire at de har opplevd å få Breivik-hyllester rettet mot seg selv eller noen de kjenner.
– Vi har advart mot dette i lang tid. Jeg frykter at det i verste fall vil føre til vold, dersom vi ikke løfter samtalen om hva som radikaliserer våre unge, sier AUF-leder Gaute Skjervø til NTB.
Terroristen Anders Behring Breivik har fått «helgenstatus» i digitale høyreekstreme miljøer de siste årene, opplyser seniorrådgiver Caroline Cecilie Iwarsson i PSTs kontraterroravdeling til Aftenposten.
Les også: «Hva med et statlig alternativ til Facebook, Instagram og Tiktok?»
Et internettfenomen
– Dette er et internettfenomen. Ingen tolvåringer våkner opp og er plutselig blitt høyreekstremister. De er blitt radikalisert gjennom de største sosiale mediene, og veldig få voksne får det med seg mens det skjer, sier Skjervø.
– Dagens ungdommer bruker gjerne et sted mellom seks til åtte timer i sosiale medier hver dag. Det er på tide å rope et varsko om hva som faktisk foregår på Tiktok, der både Breivik, Hitler og Quisling hylles.
Statsministeren deler sin partifelles bekymringer.
– Det er vondt å se at terroren 22. juli og tankegodset bak handlingene i økende grad brukes og deles av høyreekstreme i mørke rom på nettet og i sosiale medier, sier statsminister Jonas Gahr Støre (AP) til NTB.
Les også: Feirer 50 med svulst: – Vi vet ikke om du lever eller dør, men nå tar vi ferie
Avstumpet forhold
Ifølge Iwarsson og PST ser det ut til at avstanden i tid fra 22. juli 2011 gjør at mange unge har et avstumpet forhold til det som skjedde. Det overrasker ikke Skjervø.
– En tolv år gammel gutt er ikke i stand til å forstå at han blir utsatt for påvirkningsforsøk. Disse barna har verken kunnskapen eller den mentale forståelsen til å kunne motsette seg disse påvirkningsoperasjonene som de utsettes for, mener Skjervø.
– Vi som voksne har svikta når vi har «outsourca» oppdragelsen til sosiale medier. Samtidig er det for mye å be om at hver enkelt forelder skal kunne forstå kompleksiteten i påvirkningen fra Big Tech. Dette må løses politisk, fortsetter han.
– Vi lever i en alder der sterke krefter har gjort det til et ytringsfrihetsprosjekt å la barn være i sosiale medier. Da er konsekvensen at vi får tolv år gamle gutter som hyller høyreekstremistisk terror. Disse ungene er også ofre. Ofre i en voksen verden som ikke beskytter dem.
Les også: «Endelig en god SV-sak!»
En opprettholdelse
I år er første gang det nasjonale minnesmerket foran Høyblokka i regjeringskvartalet tas i bruk. Minnesmerket og det nye 22. juli-senteret ble offisielt åpnet søndag. Første del av regjeringskvartalet ble også ferdigstilt i år.
– Det er verdt å nevne at hele omstruktureringen, alle byggearbeidene, er et resultat av bomben. Det er viktig. I 15 år har dette vært en byggeplass – og et krater – i Oslo sentrum.
Slik beskriver kunstneren Matias Faldbakken området han nå har utsmykket. Han hadde selv atelier i nabolaget der bomben gikk av.
Den enorme stålriggen som er en del av minnesmerket, er hentet fra arbeidet i regjeringskvartalet etter terrorangrepet. Faldbakken fikk øye på den under rivingen av Y-blokka.
– Det så ut som et slags uttrykk for hele tragedien – for etterdønningen av bomben, brutaliteten, alle de verdimessige ringvirkningene det fikk.
Riggen står som et memento til denne tiden, ifølge kunstneren.
Les også: Flyktning fordømmer Thunberg: – Hun markedsfører et dødsbudskap
– Aldri tie, aldri glemme
Å ikke glemme er også blitt et mantra i AUF og blant de rammede.
– Tida har gått. Også i vår egen medlemsmasse har de fleste få eller ingen egne minner om det som skjedde. Men de lover likevel å aldri glemme, og det synes jeg er veldig fint, sier AUF-lederen.
Gaute Skjervø er selv blitt pappa og reflekterer over både radikaliseringen av unge, og hvordan arven etter 22. juli skal forvaltes.
– Drømmen min er at vi våkner som samfunn og forstår at høyreekstremismen ikke er borte. Det jeg håper å kunne fortelle dattera mi, er at vi forsto alvoret og sørget for at barn fikk være barn igjen. For meg er det helt utenkelig at ungen min skal få tilgang til de voksnes verden på sosiale medier mens hun selv er et barn.
Til tross for den dystre statistikken er Skjervø håpefull om fremtiden.
– Jeg opplever at selv om det har vært en sterk høyrevind, så er det en gryende generasjon som er drittlei av måten Trump snakker på, for eksempel. Drittlei av den giftige guttekulturen fra Tiktok, og som heller dyrker en sunn maskulinitet.
– Jeg spår at det kommer en motbølge mot denne Trump-tiden ganske snart. Den kommer til å bli kjempesterk, og ledet av de jentene som har vokst opp med «mannosfæren» rundt seg i skolegården.
22. juli i år markeres først ved det nye minnestedet foran Høyblokka i regjeringskvartalet klokken 9 onsdag morgen. Deretter følger en minnegudstjeneste i Oslo domkirke klokken 11, det kongen vil være til stede. Klokken 16 er det en egen markering på Utøya.
Les også: Stempler halve FRP som ytre høyre. Aftenposten refses for å polarisere 22. juli-debatten
