I havneområdet Pollen i Arendal flagres det med fagforeningsbannere. LO. Unio. Tekna. Fagforbundet. Handel og kontor. Og mange, mange flere. Midt i mylderet i Arbeiderpartiets fødeby står Høyres Kitty Theobald Gjerland (19).Annonse Hun er andre vara til Stortinget i Aust-Agder. – Fagbevegelsen har for godt grep om norsk politikk, og Høyre tør ikke gjøre noe […]
I havneområdet Pollen i Arendal flagres det med fagforeningsbannere.
LO. Unio. Tekna. Fagforbundet. Handel og kontor.
Og mange, mange flere.
Midt i mylderet i Arbeiderpartiets fødeby står Høyres Kitty Theobald Gjerland (19).
Hun er andre vara til Stortinget i Aust-Agder.
– Fagbevegelsen har for godt grep om norsk politikk, og Høyre tør ikke gjøre noe med det, sier Gjerland til Subjekt.
Les også: Høyre-politiker slakter moské-markedsføring
Kaller Høyre feige
– Høyre feiger ut ved å frede skatterabatten fra fagorganiserte, sier Gjerland.
Hun sikter til fagforeningsfradraget, skatteordningen som gjør det billigere å være medlem i en fagforening. Høyres landsmøte stemte for å beholde fradraget. Det får Gjerland til å reagere.
– Vi burde heller bruke milliardene på lavere skatt på arbeid for alle. At Høyre vil beholde fradraget mener jeg er feigt og prinsippløst. Vi kan ikke snakke om å rydde i særordninger, men frede dem så fort det blir politisk ubehagelig, sier hun.
Gjerland er ikke alene i partiet om dette drastiske tiltaket. Bare nesten.
Også Høyres arbeidspolitiske talsperson, Anna Molberg, har fremmet et tilsvarende forslag. Hun støttes av sin eneste makker i arbeids- og sosialkomiteen, Amalie Gunnufsen, opplyser Gunnufsen til Subjekt.
Høyre vil ifølge partiprogrammet beholde fagforeningsfradraget, men foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2026 å kutte det fra dagens 8.700 kroner til 3.850, altså samme nivå som i 2013. Kuttet er del av inndekningen for partiets samlede skattelettelser på over 11 milliarder kroner.
Les også: Kitty Theobald Gjerland: – Det blir ikke noen «tradwife» av meg
«En generasjonsløgn»
Det er en myte at venstresiden er arbeidstagernes naturlige hjem, mener Gjerland.
Den store generasjonsløgnen i dagens politiske hverdag er at arbeidstagersiden er venstresiden, mener hun:
– Det er hvert fall ikke tilfellet lenger.
Hennes egen generasjon har andre bekymringer enn tidligere generasjoner, påpeker hun.
– Vi er den første generasjonen som har god grunn til å være bekymret for om vi kommer inn i boligmarkedet, om vi har råd til å få barn, om vi engang får vår første jobb. Med utviklingen av KI forsvinner de nederste trinnene i karrierestigen. Det er vanskeligere for unge å komme inn i arbeid, sier Gjerland.
Løsningen, mener hun, er et svakere stillingsvern og lavere skatt for alle – ikke bare de organiserte. Noe hun skrev i DN tidligere i august.
– Venstresiden tviholder på at vi må verne og beskytte så mye. Men svekker man stillingsvernet, får unge sjansen til å komme inn i arbeidslivet og bevise hva de kan. Det er et sånn arbeidsliv vi trenger, sier hun.
Les også: TV 2-journalist innrømmer at det finnes en «skjult agenda» i redaksjonen
Reagerer på LOs anti-FRP-kampanje
Det som får Gjerland til virkelig å reagere, er «fagbevegelsens politiske slagside» – med Handel og kontor, som er underlagt LO, sitt arrangement under Arendalsuka, «Hvordan stoppe Frp», som ferskeste eksempel.
– Det er helt tullete. Jeg synes de gjør seg selv en skikkelig bjørnetjeneste, sier hun.
Hun peker på at nesten én av tre, per siste meningsmåling, stemmer FRP – og mener fagbevegelsen dermed skyter seg selv i foten.
– En fagorganisasjon som representerer langt flere enn bare Arbeiderpartiet, bør ikke drive med den typen skremselspropaganda, sier Gjerland.
Nettopp derfor mener hun staten ikke bør bidra til å finansiere fagbevegelsens politiske arbeid gjennom skattefradraget.
– Staten trenger ikke sponse og være reklamebyrået til LO og andre fagorganisasjoner. Fagbevegelsene skal jobbe med å rekruttere folk, uansett hvor arbeidstagerne står politisk. Staten skal heller sørge for en skattepolitikk som gjør det lønnsomt å jobbe for alle, sier hun, og fortsetter:
– LO har bygget et system der de både påvirker reglene, tjener på reglene og finansierer partiene som lager dem. Det trengs et grundig oppgjør med LOs særstilling i norsk politikk og arbeidsliv.
I fjor ga LO 20 millioner kroner i valgkampstøtte til Arbeiderpartiet alene samt flere millioner til andre partier på venstresiden.
Gjerland vil fjerne fagforeningsfradraget, rydde opp i lovfestede organisasjonsutviklinger, gjennomgå faste LO- og NHO-plasser i statlige organer – og gi medlemmer rett til å reservere kontingenten sin mot direkte partistøtte.
Handel og kontor har ikke besvart Subjekts henvendelse.
Les også: Arbeiderpartiet til stede på 1.000 av Arendalsukas 2.000 arrangementer
LO svarer
LOs kommunikasjonsrådgiver Anders Horn avviser kritikken fra Gjerland.
Han understreker at det er medlemmene selv, gjennom LOs demokratiske organer, som bestemmer hvordan pengene brukes – og at LOs viktigste engasjement er å styrke arbeidstagernes rettigheter, i tråd med vedtak fra LO-kongressen.
Samtidig påpeker han at fagforeningsfradraget gjelder alle personer som betaler kontingent til et fagforbund, enten det er i LO eller en av de andre hovedorganisasjonene.
Ordningen har sitt motstykke i næringslivet, mener han:
– Bedriftene får fradrag for sin kontingent til NHO, Virke eller andre arbeidsgiverorganisasjoner, sier Horn, og legger til at fradraget «støtter opp om et godt organisert arbeidsliv», noe han mener hele samfunnet er tjent med.
