I Norge tjener menn i gjennomsnitt 7.920 kroner mer i måneden enn kvinner, når man ser alle yrker under ett, ifølge SSB. Samtidig gjøres stadig flere arbeidsoppgaver av KI-agenter. Er det noen kjønnsforskjeller her? Det ville en gruppe forskere finne ut. Forskere ved universitetene i Zürich og Limerick lot den mannlige KI-agenten «Johan» og den […]
I Norge tjener menn i gjennomsnitt 7.920 kroner mer i måneden enn kvinner, når man ser alle yrker under ett, ifølge SSB.
Samtidig gjøres stadig flere arbeidsoppgaver av KI-agenter. Er det noen kjønnsforskjeller her? Det ville en gruppe forskere finne ut.
Forskere ved universitetene i Zürich og Limerick lot den mannlige KI-agenten «Johan» og den kvinnelige KI-agenten «Johanna» jobbe med 189 ulike menneskelige deltagere i et virtuelt kontor.
Deltagerne jobbet en runde med enten Johan eller Johanna, og deretter jobbet de med en chatbot og så med en skrivebordsrobot – begge uten kjønn.
KI-agentene hadde den samme teknologien og de samme ferdighetene. De skilte seg kun i utseende, stemme, navn og kjønn.
Deltagerne fikk 5 sveitsiske franc for å delta, pluss en bonus på opptil 4 franc per runde. Etter hver runde kunne de gi hele eller deler av bonusen til assistenten og beholde resten.
Resultatet: Johan fikk i snitt 2,96 franc. Johanna fikk 2,54. Både kvinnelige og mannlige deltagere ga Johanna mindre.
Men ikke bare det:
Johan ble også oppfattet som mer menneskelignende enn Johanna, viser studien. På en skala fra 1 til 7 fikk Johan 5,09 poeng og Johanna 4,59.
I snitt fikk KI-agentene mest. KI-agentene fikk 2,76 franc, mens skrivebordsroboten fikk 1,98 og chatboten 1,75.
Forskerne mener funnene gjenspeiler kjønnsfordommer som finnes på arbeidsplassen i dag.
Les også: Vil hasteinnføre KI-brilleforbud. Regjeringen fant det ikke «naturlig» å høre med de blinde
Like KI-agenter, ulik betaling
Vi tenker ofte på KI som noe nøytralt, påpeker doktor Mary Hausfeld ved Universitetet i Limerick. Hun er medforfatter av studien.
Hausfeld mener at måten man designer og fremstiller KI-systemer på, kan skape de samme fordommene som finnes i den virkelige verden.
– Det som er slående med funnene våre, er at teknologien bak KI-agentene var nøyaktig den samme, men folk behandlet dem ikke likt, sier Hausfeld til The Independent.
Mange deltakere avviste at kjønn spilte noen rolle. I intervjuer med 34 av deltakerne sa 30 av dem at de ville belønne en KI-assistent likt, uansett kjønn, skriver nettstedet Gizmodo. Bare tre erkjente at fordommer kunne påvirke dem.
Men som de fleste studier har også denne sine begrensninger. Forskerne mener at forskjellen ikke kan tilskrives kjønn alene. Johanna ble oppfattet som mindre menneskelig, noe som kan ha påvirket belønningen. Hvert kjønn var representert av bare én avatar og én stemme.
Pengene var en belønning i et eksperiment, ikke ekte lønn, påpeker nettstedet Fastweb. Resultatet viser heller ikke at kvinnelige KI-agenter alltid får mindre betalt, ifølge Black Enterprise.
Etter hvert som KI-agenter blir mer vanlige på arbeidsplassen, må vi tenke nøye gjennom hvilke egenskaper vi gir dem, påpeker Hausfeld.
– Vi ønsker ikke utilsiktet å gjenskape eksisterende ulikheter i en ny teknologisk setting, sier Hausfeld.
Les også: Pinlig KI-glipp i norsk dom full av helseopplysninger
