I oktober ble en 19 år gammel nordmann dømt til 20 års fengsel i England for drapsforbund. 29. juli fant juryen mannen skyldig i å konspirere om drap. 16. oktober ble han dømt til 20 års fengsel, med en minstetid på 13 år, ifølge NRK. Britisk antiterrorpoliti pågrep tenåringen i mars 2025. 19-åringen skal ha […]
I oktober ble en 19 år gammel nordmann dømt til 20 års fengsel i England for drapsforbund.
29. juli fant juryen mannen skyldig i å konspirere om drap. 16. oktober ble han dømt til 20 års fengsel, med en minstetid på 13 år, ifølge NRK.
Britisk antiterrorpoliti pågrep tenåringen i mars 2025. 19-åringen skal ha takket ja til et bestillingsdrap i England, på oppdrag for det kriminelle svenske Foxtrot-nettverket.
Under rettssaken har han nektet for at han hadde til hensikt å gjennomføre drapet, men forklart at han følte seg truet til å gjøre det, skriver NRK. Rikskringkasterens gjennomgang viser hvordan andre «styrte» 19-åringen over meldinger.
– Hadde det vært meg i dag, ville jeg aldri svart på denne meldingen. Jeg hadde sagt at dette gjør jeg ikke. Men på det tidspunktet tenkte jeg ikke slik. Jeg var livredd.
I tillegg fortalte han juryen om rusproblemer, psykoser og narkogjeld, skriver Aftenposten.
19-åringen var angivelig ikke den eneste norske tenåringen i Foxtrot-nettverket i denne saken.
Store medier i Storbritannia og USA har identifisert den norske tenåringen.
Men de etablerte mediene her hjemme har så langt ikke identifisert 19-åringen. Derimot er navnet publisert i alternative og ikke-redaktørstyrte medier.
I kjølvannet av anonymiseringen spres en konspirasjonsteori om at pressen passer på sine egne:
Det er nemlig en kobling mellom 19-åringen og landets største kommersielle mediekonsern, Schibsted.
Les også: – Nei, mediene har ikke funnet opp kjøtt-trenden
Nært slektskap
Schibsted-avisene VG, Aftenposten og Stavanger aftenblad har alle omtalt drapsbestillingen og den påfølgende rettssaken.
Hos Stavanger aftenblad oppsto det debatt om at «en nær slektning» av 19-åringen er ansatt i avisen.
Aftenbladet har løst dette ved å inngå et samarbeid med Aftenposten: Det er Oslo-avisen som intervjuer 19-åringen og familien hans. Under alle artiklene har avisen opplyst om koblingen.
– Det høres ryddig ut, helt til man husker at Aftenposten og Aftenbladet tilhører samme mediekonsern, samarbeider redaksjonelt og har lange og tette forbindelser, skriver Aftenbladet-leser Morten Bredal og fortsetter:
– Ville en nær slektning til en butikkansatt eller industriarbeider fått den samme oppmerksomheten? Ville deres versjon blitt gjengitt i reportasjer, kommentarer og debattinnlegg over så lang tid?
Aftenbladets øvrige dekning av saken skjer etter vanlige journalistiske prinsipper, slår avisen fast.
Men avisen ønsker ikke å identifisere 19-åringen, selv om Stavanger Aftenblad de siste årene som hovedregel har identifisert gjerningspersoner ved rettskraftige drapsdommer.
– Dette fordi drap er den alvorligste av alle kriminelle handlinger, sier sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Kjersti Sortland.
Sortland understreker at den myndige 19-åringen er dømt for svært alvorlig kriminalitet og kan få en svært lang fengselsstraff, som tilsier at han burde identifiseres. Foxtrot-tilknytningen gjør at saken har ekstra stor samfunnsinteresse, mener redaktøren.
Men det er gode argumenter for fortsatt anonymisering, mener hun. Det ene er at den dømte fortsatt er tenåring. Et annet er at han kan ha vært utsatt for press fra nettopp Foxtrot.
– Og det er lite som tyder på at navnet tilfører vesentlig ny informasjon til saken. Saken har videre ikke et drapsoffer, kun bakmenn vet hvem offeret skulle ha vært.
Les også: – Kanskje NRK bare skal legge ned Debatten?
Peker på psykiatri
VG, Aftenposten og Nettavisen har alle lagt seg på samme linje som Aftenbladet: Anonymisering.
Leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Grøttum, forklarer at både mannens unge alder og hans psykiatriske bakgrunn er blant grunnene til at avisen har valgt å ikke identifisere ham. Han hadde nettopp fylt 18 år da han ble pågrepet.
Norsk presseetikk ber medier vise særlig varsomhet ved omtale av unge lovovertredere, påpeker Grøttum:
– Mannens unge alder, og at han virker å ha blitt rekruttert av et kriminelt nettverk fra en barnevernsinstitusjon, tyder på at han har vært i en særlig sårbar og utsatt situasjon.
Også Nettavisen mener at mannen var i en sårbar situasjon da det svenske nettverket rekrutterte ham. Nyhetsredaktør Charlotte Ø. Sundberg viser også til at mannens forsvarere mener liknende saker i Norge har fått betydelig mildere straff.
– Vi mener at det er mulig å opplyse denne saken, og tilknytningen til kriminelle nettverk, uten at 19-åringen blir identifisert, sier Sundberg.
Aftenpostens nyhetsredaktør, Tone Tveøy Strøm-Gundersen, mener at offentlighetens informasjonsbehov så langt kan ivaretas uten å publisere navn og bilde.
– At identiteten er offentlig kjent i Storbritannia og publisert av andre medier, fritar oss ikke fra å gjøre en selvstendig presseetisk vurdering.
Aftenposten har heller ikke identifisert andre unge som er dømt for alvorlige forhold i det samme sakskomplekset i Norge.
– Straffens lengde i et annet lands rettssystem er ikke i seg selv avgjørende for vår presseetiske vurdering. Heller ikke den familiære tilknytningen til en ansatt i Stavanger aftenblad eller vår stoffutveksling med avisen har hatt betydning for beslutningen om anonymisering.
Andre norske medier har identifisert 19-åringen.
Les også: Støtten til offentlig finansiert kunst og kultur øker
Identifiserte 19-åringen for tidlig
I Norge er Document det eneste redaktørstyrte mediet som har identifisert mannen. Flere alternative medier har publisert navnet åpent.
Også i sosiale medier kan man lese hvem 19-åringen er.
– Noen mennesker synes å mene at pressen skal være en slags offentlig gapestokk for vanlige borgere som dømmes for kriminelle handlinger, sier Sortland i Aftenbladet og fortsetter:
– Men det er rettsvesenet som har som oppgave å dele ut straff.
Document ble felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for en artikkel avisen publiserte i mai 2026, altså før 19-åringen ble dømt.
Avisen publiserte ikke navnet på mannen i den felte artikkelen, men PFU mener at de indirekte identifiserte ham: Document lenket til britiske artikler som identifiserte 19-åringen med fullt navn, samt at navnet sto i kommentarfeltet til artikkelen. De nevnte også navnet på et nært familiemedlem med fullt navn.
PFU understreker at mediene skal være varsomme med å identifisere personer som anklages for straffbare forhold. I fellelsen vektlegger utvalget mannens unge alder, og at han ikke var dømt da Document publiserte artikkelen.
– En identifisering må kunne begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, skriver de i sakspapirene og fortsetter:
– Mediene skal vise særlig varsomhet i saker som gjelder unge lovovertredere, og PFU understreker at denne saken gjelder en ung person.
Grøttum i VG forteller at PFU-fellelsen ikke har hatt betydning for deres dekning.
Heller ikke for Aftenbladet.
– Vi merker oss selvsagt rutinemessig saker som behandles i PFU, men hva Document velger å gjøre har ellers ikke vært førende for Aftenbladet.
Les også: Anklages for å skjule kriminelles landbakgrunn. Aftenposten peker på presseetikken
