Det finnes nok å bekymre seg for i verden. Likevel er det «get ready with me»-videoer, der unge kvinner sminker seg og velger antrekk foran mobilkameraet, som får komikeren Pete Davidson til å erklære at verden er ødelagt. Forestillingen om at kvinners interesse for utseende varsler samfunnets undergang, er imidlertid ikke ny. I et intervju […]
Det finnes nok å bekymre seg for i verden. Likevel er det «get ready with me»-videoer, der unge kvinner sminker seg og velger antrekk foran mobilkameraet, som får komikeren Pete Davidson til å erklære at verden er ødelagt.
Forestillingen om at kvinners interesse for utseende varsler samfunnets undergang, er imidlertid ikke ny.
I et intervju med Variety uttrykte Pete Davidson nylig sin fortvilelse over kvinnelige influensere. Unge kvinner som lager slike videoer, der de sminker seg, velger antrekk og gjør seg klare for dagen, eller danser foran kameraet, kan ifølge ham tjene 40 millioner dollar i året. På å gjøre hva? Ingenting, mener Davidson. «The world’s broken», konstaterer han.
Som samfunnsdiagnose er det mildt sagt interessant.
Davidson kunne ha fremmet en berettiget kritikk av et økonomisk system der inntekter ikke nødvendigvis gjenspeiler innsats eller samfunnsnytte.
Dette er ikke en kritikk av kunst og kultur eller et forsvar for influensernes millioninntekter. Kunst og kultur er tvert imot noe av det som gjør livet verdt å leve, ikke bare overleve. Men underholdningens verdi lar seg vanskelig måle etter objektive kriterier. Den økonomiske verdien avhenger i stor grad av publikums interesse og betalingsvilje.
Dermed kan inntektene bli hinsides, enten man forteller vitser eller filmer morgenrutinen sin, sammenlignet med dem som holder samfunnets hjul i gang.
At kapitalistiske strukturer fordeler gevinstene ujevnt, er en legitim kritikk. Mer påfallende er det at disse urimelighetene vekker særlig harme når unge kvinner tjener pengene.
Det er heller ikke første gang kvinners angivelige forfengelighet og nytteløshet varsler dommedag.
Les også: På Oslo runway er det for pent og for kjedelig. Så kommer en debutant og mogger alle
Den farlige, forfengelige kvinnen
Forestillingen om kvinner som vil ha penger og fornøyelser uten å gjøre nytte for seg, er langt fra ny. Allerede i 1868 gikk den britiske forfatteren Eliza Lynn Linton hardt ut mot samtidens unge kvinner i «The Girl of the Period».
De var opptatt av mote, luksus og penger, men led angivelig av «horror of all useful work», en avsky for alt nyttig arbeid. Tiktok oppfant ikke forestillingen om den forfengelige unge kvinnen som vil ha penger uten å arbeide for dem.
Men kritikken handlet om mer enn arbeidsmoral. Den moderne kvinnens selvstendighet og interesse for mote og utseende kunne også fremstilles som symptomer på samfunnets moralske forfall.
I 1936 kunne kvinners angivelige forfengelighet til og med true verdensfreden. I en satire i Arbeiderkvinnen (tidsskriftet til Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, red. anm.) forestilte skribenten «Mr. George» seg hva som kunne skje dersom kvinner fikk politiske lederposisjoner.
En kvinnelig utenriksminister ville naturligvis komme for sent til konferanser fordi hun ikke klarte å bestemme seg for antrekk. Oppdaget hun at hun hadde valgt feil sko, ville hun skrive under på hva som helst for å komme seg hjem og skifte. Misunnelse over en annen ministers antrekk kunne i verste fall utløse krig.
Han avsluttet med følgende dystre konstatering: «Vi har aldri i menneskehetens historie vært nærmere helvete på jorden enn vi er nu – 1936».
Les også: Parfymen din stinker
Kvinner var med på å bygge industrien
Mens kritikerne så forfengelighet, så andre forretningsmuligheter. Allerede på begynnelsen av 1900-tallet bygget kvinner som Madam C. J. Walker opp store virksomheter innen skjønnhetsindustrien i USA.
Kvinnelige gründere møtte begrenset tilgang til kreditt og etablerte salgskanaler, men fant egne veier til kundene gjennom postordre og salgsnettverk. Walker bygget opp et selskap med tusenvis av salgsagenter og beholdt selv kontrollen over de viktigste beslutningene og overskuddet.
Kvinner var altså ikke bare skjønnhetsindustriens forbrukere. De var med på å bygge den.
Parallellen til dagens influensere er nærliggende. Kvinner som avfeies som overfladiske forbrukere, er samtidig produsenter, markedsførere og næringsdrivende. Gjennom sin egen smak og selvpresentasjon kan de oppnå betydelig økonomisk og kulturell innflytelse.
Les også: Han er blant dem som radikaliserer flest unge menn i dag. Interessant nok er han ingen tenker
En profeti i oppfyllelse
Det finnes gode grunner til å kritisere både kapitalismen og influenserøkonomien. Menn kan også tjene seg rike på at andre ser dem spille dataspill. Men de får ingen plass i Davidsons dommedagsprofeti.
Hvorfor skulle det være mer meningsfullt å se en mann spille dataspill enn å se en kvinne sminke seg og velge antrekk? Begge deler er underholdning med et publikum. Likevel er det kvinnenes videoer som får representere alt som har gått galt med verden.
Det er nesten imponerende hvor mye ansvar kvinners interesse for utseende får for verdens tilstand. Hos Mr. George gjorde den kvinner uskikket til å styre. Hos Davidson er det visst absurd at de kan tjene millioner på den.
I 1936 var verden faretruende nær helvete. Nitti år senere er den visst allerede ødelagt.
Les også: Takket være sosiale medier har seksualisering nå blitt feminisme
