Denne uken kunne vi høre at Sophie Elise planlegger det hun kaller «mini tweaks» på utseendet fremover – og at følgerne hennes unisont svarte «ja» da hun spurte om hun skulle dele prosessen med dem. Samtidig har det den siste tiden vært skrevet mye om hvordan «looksmaxxing»-trenden brer om seg blant unge gutter. Fenomenet har […]
Denne uken kunne vi høre at Sophie Elise planlegger det hun kaller «mini tweaks» på utseendet fremover – og at følgerne hennes unisont svarte «ja» da hun spurte om hun skulle dele prosessen med dem.
Samtidig har det den siste tiden vært skrevet mye om hvordan «looksmaxxing»-trenden brer om seg blant unge gutter. Fenomenet har fått stor medieoppmerksomhet, og ordboken Dictionary.com har kåret «maxxing» til årets ord.
Folk må selvsagt ha friheten til å gjøre kosmetiske inngrep dersom de ønsker det, men det er på høy tid å si det høyt: Å behandle kroppen som et evig oppussingsobjekt er ikke veien til lykke. Som kunsthistoriker og far til en liten jente kjenner jeg et behov for å være tydelig på hvorfor.
La meg først understreke at jeg på ingen måte bagatelliserer viktigheten av skjønnhet.
Skjønnhet er ikke overfladisk pynt; det er noe vi mennesker higer etter, og som setter sterke følelser i sving. Vi merker det umiddelbart når den mangler, i hvordan stygge og sjelløse omgivelser tapper oss for energi. Og vi ser kraften i den når sindige mennesker kaster all fornuft over bord i en opphetet budrunde, og byr langt over prisantydning for en liten leilighet bare fordi den har sjel og sjarm.
Skjønnhet gjør livet verdt å leve. Men hva er det egentlig, og hva skiller ekte skjønnhet fra falsk?
Les også: Parfymen din stinker
Akseptere eller kompensere?
Man gjør seg vakrere ved å fremheve det man faktisk har, ikke ved å dikte opp noe som ikke er der.
Som en mann under gjennomsnittlig høyde kler jeg langt bedre bukser med høyt liv, belte og skjorta nedi, enn platåsko. Det løfter midjen naturlig og skaper det gylne snitt – uten å legge til en eneste centimeter. På den måten fremstår man høyere og mer velproporsjonert, uten å se ut som en sirkusklovn.
Av samme grunn fniser vi av menn med hentesveis eller tupé: «Hvem tror han at han lurer?», «hvorfor ikke bare barbere det bort?».
Siden utseende er et mer sensitivt tema for kvinner, overlater jeg til leseren å se for seg de kvinnelige motstykkene til tupéen og platåskoene.
Les også: Forfengelige kvinner leder oss mot dommedag. Vi har hørt det før
Magefølelsen avslører bedraget
Hvorfor gjennomskuer vi slike overdrivelser så lett?
Fordi ekte skjønnhet må være både sann og god. Hvis ikke, er det ikke skjønnhet! Man trenger ikke lese filosofi for å forstå dette; vi kjenner det på magefølelsen. Når en fasade blir overdrevet, tolker hjernen vår det som et triks. Vi føler at noen prøver å lure oss, og kommer ubevisst i forsvarsposisjon.
Når noen derimot er ærlige og aksepterer seg selv som de er, senker vi skuldrene. Det oppleves trygt, sant og godt – og nettopp derfor er det så attraktivt.
Men hvis ærlighet er så attraktivt, hvorfor tyr så mange likevel til en falsk fasade?
Tenåringer blir ofte irriterte når voksne sier: «Bare vær deg selv.» Og med god grunn. Rådet er ikke feil, men det mangler en avgjørende brikke: Du kan ikke være deg selv hvis du ikke kjenner deg selv. Den selvinnsikten – og et sunt forhold til den man er – tar det mange år å bygge opp. Det har en tenåring eller ung voksen ennå ikke rukket, og mange voksne kommer aldri dit.
Les også: Det er ingen skam å være tynn i håret. Tvert imot
Å pisse i buksa for å holde varmen
Hvorfor kommer så mange aldri dit? Fordi ærlighet og selvaksept er gratis. Det er bra for deg, men elendig butikk for alle andre.
Derfor finnes det en hel industri som lever av at du ikke skal bli trygg på deg selv. Den betaler dyrt for å kuppe oppmerksomheten din gjennom algoritmer og tv-skjermer – alt for å dyrke usikkerheten din, og deretter selge deg «løsningen».
Ikke gi dem pengene dine. Å kjøpe seg ut av usikkerhet med snarveier og kosmetiske inngrep er som å pisse i buksa for å holde varmen. Det er derfor vi ser folk gjennomføre operasjon etter operasjon, bare for å ende opp med å se unaturlig og fremmed ut til slutt – og ikke et spor lykkeligere enn de var.
Å jage etter evig kroppslig perfeksjon er en fåfengt kamp mot tiden: Som i det greske sagnet om Narkissos (som gav oss begrepet narsissisme), risikerer man å bli så oppslukt av sitt eget speilbilde at man glemmer å leve.
Jeg vil ikke at datteren min skal vokse opp i et samfunn der verdien hennes knyttes til usunne skjønnhetsidealer, og der hun føler seg usikker og presset til å behandle kroppen sin som et evig oppussingsobjekt.
Jeg vil heller at hun skal «maxxe» livet, lidenskaper og relasjoner til andre. Gjøre omgivelsene sine vakre og harmoniske. Det er ekte skjønnhet – og den trenger ingen «mini tweaks» annethvert år.
Les også: Han er blant dem som radikaliserer flest unge menn i dag. Interessant nok er han ingen tenker
