Norges Oscar-håp utfordrer Trettebergstuen:

– Hva er hennes filmvisjon?

Filmkritikerprisen for fjorårets beste film gikk til Joachim Trier for filmen «Verdens verste menneske». Filmen er også nominert til Oscar. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Filmkritikerprisen for fjorårets beste film gikk til Joachim Trier for filmen «Verdens verste menneske». Filmen er også nominert til Oscar. (Foto: Heiko Junge/NTB.)
Oscar-nominerte Joachim Trier og Eskil Vogt er «barn» av Trond Giskes storsatsing på norsk film. Nå er de spente på hva Anette Trettebergstuen kan levere.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Oscar-prisene deles ut 28. mars. Fra Norge er den kritikerroste Joachim Trier-filmen «Verdens verste menneske» nominert.

– Vi er nysgjerrige. Det hadde vært spennende å høre hva som er hennes visjon. Trond Giske som kulturminister hadde jo en kjempevisjon for norsk film, som virkelig forandret ting. Vi kommer ut av den, sier regissør Joachim Trier til NTB.

For tiden reiser han verden rundt og viser fram «Verdens verste menneske», som neste uke kan vinne Oscar i to kategorier. Både for beste utenlandske film og for manuset, som Trier har skrevet sammen med Eskil Vogt.

– Jeg forventer egentlig at det kommer mer penger inn til kinofeltet. Det er på høy tid. Det har Arbeiderpartiet lovet i mange år. Nå er det på overtid, sier Vogt.

– Må de få litt mer futt på det rett og slett?

Annonse

– Hvis futt betyr penger, så ja.

Intervjuet ble gjort da de to var i Norge og mottok filmkritikerprisen i slutten av februar.

Manusforfatter Eskil Vogt (t.v.) har sammen med Joakim Trier skrevet det Oscar-nominerte manuset til «Verdens verste menneske». Filmen vant også Filmkritikerprisen for fjorårets beste film. (Foto: Heiko Junge/NTB.)

– Behøvde ikke dra til Hollywood

Spoler vi tilbake til 2006, så debuterte Joachim Trier med filmen «Reprise». Også det manuset skrev han og Eskil Vogt sammen. Filmen ble en moderne klassiker og høstet lovord både i inn- og utland.

På den tiden var den daværende rødgrønne regjeringen og kulturminister Trond Giske (Ap) i gang med et filmløft. Regjeringen satte et mål om 25 langfilmer i året og økte bevilgningene med flere hundre millioner de neste årene.

For to nykommere i filmbransjen, med fersk suksess, var det kjærkomment.

– Mange av oss fikk jo vite at vi hadde forutsigbarhet og ikke behøvde å dra til Hollywood etter «Reprise». Vi kunne fortsette å jobbe i Norge, fordi vi visste at det var lett vei for oss til å få lage spillefilm. Den type garantier holder talent i landet, sier Trier.

– Liker å lage norske historier

Siden den gang er fasiten fem kritikerroste norske filmer som duoen har skrevet sammen, og som Trier har regissert. Det har strømmet på med tilbud fra utlandet, og det har ikke akkurat blitt færre etter suksessen med «Verdens verste menneske». Men de har stort sett holdt seg i Norge.

– Vi liker å lage norske historier som vises i hele verden. Det har vi hatt en tradisjon på, og det har vi lyst å fortsette med. Så kan det være at vi gjør noen internasjonale ting innimellom, men vi synes den måten vi har jobbet på til nå, har vært veldig tilfredsstillende og fri kunstnerisk, sier Trier.

Når «Verdens verste menneske» kjemper om to Oscar-statuetter i Hollywood 27. mars, er kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) til stede for å overvære det historiske øyeblikket. Ingen andre nordmenn enn Liv Ullmann har tidligere fått to Oscar-nominasjoner.

Kulturminister Anette Trettebergstuen på den røde løperen før festpremieren for filmen «Verdens verste menneske» på Klingenberg kino i Oslo. (Foto: Beate Oma Dahle/NTB.)

– Flere virkemidler

Kulturministeren sier til NTB at regjeringen virkelig har store ambisjoner for norsk film.

– Jeg ønsker at vi skal fortsette tradisjonen med å løfte opp og satse på norsk film. Det gjør vi med flere virkemidler, sier hun, og viser blant annet til 15 millioner kroner ekstra til film i forbindelse med regjeringens endringer i årets statsbudsjett.

Hun påpeker også at insentivordningen skal gjennomgås, at samisk film styrkes, at de regionale filmsentrene evalueres og sier at hun vil få på plass et krav om medfinansieringsplikt for internasjonale strømmetjenester.

Budsjett i oktober

Denne uken var Trettebergstuen på budsjettkonferanse med regjeringen, hvor prioriteringene i neste års budsjett ble diskutert. Hun vil ikke si om det kommer mer penger der.

– Vi skal legge fram budsjettet i oktober, så det altfor tidlig å si. Men det er ambisjonen. Samtidig vet vi jo alle at det blir svært trangt handlingsrom neste år, blant annet med krig i Europa. Om ikke det store løftet kommer til neste år, skal vi nok klare å løfte film etter hvert, sier hun.

– Blir ditt filmløft like kraftig som Trond Giske sitt var?

– Det er fortsatt det vi styrer etter.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)