Fellesnevneren for kulturarven er at den har sitt utspring fra en plass, et bygg, eller en stue. Riksantikvar Hanna Geiran har vært ansatt hos Riksantikvaren i ulike stillinger helt siden 2005, og kjenner organisasjonen inn og ut. Hun er utdannet sivilarkitekt, og har vært ansatt i firmaer med ulike byggeoppgaver, blant annet antikvarisk rehabilitering.
Det ligger mye makt i retten og evnen til å konservere, men først og fremst et tungt ansvar. Et ansvar for å bevare minner i forhåpentligvis hundrevis av år. Da tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang i 2022 oppfordret til å rive Nationaltheatret for å bygge et nytt, moderne bygg, kom Geiran på banen. Hun slo fast at dette var uaktuelt. Bygget er nemlig fredet. Fordi Hanna Geiran mener det bør være slik, og da blir det slik. Kapital skriver at «hun er fryktet av gårdeierne i Oslo» og kaller henne «alle eiendomsbesitteres største frykt».
Makten i stillingen belyses av hennes avgjørelse i en av de siste årenes mest opphetede debatt mellom brautende og aggressive bergensere på den ene siden og … vel, det samme på den andre siden. Bybane over Bergens stolthet, Bryggen, eller ikke? Til slutt var det ja-siden som vant frem, men de var avhengige av at Riksantikvaren mente at planen ikke ødelegger «verdensarven på Bryggen». Det bekreftet Geiran i 2023. I fjor slo hun fast, til tilhengere av klassisk arkitekturs glede, at «fredningen av Nationaltheatret åpner for tilbygg». Nationaltheatret-saken er fortsatt ikke avsluttet. Kulturministeren ønsker en minimumsløsning med rehabilitering av den eksisterende bygningen, og alle forslag til omkamp må fortsatt forholde seg til fredningsvedtaket Geiran forvalter.
I 2024 ble det klart at Geiran får seks nye år i jobben som leder for det som, litt mindre kjent, heter Direktoratet for kulturmiljøforvaltning (Riksantikvaren).
