fbpx
Subjekt mener

Det er forskjell på faglig diskurs og forskningsformidling

Nyinnsatt minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe, mener det norske språket brukes for lite ved norske universiteter. Det vil han endre. (Foto: Ole Kirknes.)
Nyinnsatt minister for forskning og høyere utdanning, Ola Borten Moe, mener det norske språket brukes for lite ved norske universiteter. Det vil han endre. (Foto: Ole Kirknes.)
Forskningsminister Ola Borten Moe bør passe seg for å innføre språklig byråkrati i akademia.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på forskjellige saker, er signert Subjekts lederredaksjon og står for avisens regning.
Saken er Ola Borten Moe vil ha mer norsk språk i akademia. Det har vekket debatt.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (SP) mener altfor lite forskning publiseres på norsk, og vil gi pipen en annen lyd, men idéen lukter bedre enn den smaker.

«Ja til mer norsk» fremstår kanskje som en appetittelig opposisjonspolitikk, men som sittende statsråd for forskning og høyere utdanning er det heller urovekkende hvor uklart han argumenterer for en slik omveltning.

Og igjen sitter det norske folk med flere ubesvarte spørsmål enn svar, da løsningen vil by på nye og potensielt større problemstillinger.

Forskerflukt og kompetansetoll

Svært få, om noen, vil nok være uenige med Borten Moe om at norsk forskning også bør formidles på norsk. Men det er ikke mangel på vilje som er grunnen til det motsatte. Tvert imot hopper statsråden bukk over de helt sentrale problemstillingene både norske og internasjonale forskere i norsk akademia står overfor.

Annonse

Vitenskapelig ansatte er blant dem som jobber mest overtid i det offentlige. Sett i forhold til utdanningsnivå, er de også blant dem som mottar lavest lønn. Dersom de i tillegg til eksisterende oppgaver skal pålegges å skrive fagartikler som «ingen» leser, vil vi risikere at flere av våre beste hoder nedprioriterer forskningsstillinger på norske universiteter til fordel for tilsvarende stillinger i utlandet, om ikke arbeid i privat sektor.

Borten Moe hopper også bukk over problemstillingene som en tvungen språkkvote vil føre med seg. Først og fremst vil dette øke ineffektiviteten til den norske forskningseksporten.

Skal norsk høyere utdanning være i verdensklasse, bør statsråden legge til rette for at norske forskere kan befinne seg i spissen for den internasjonale faglige diskursen. Det handler ikke bare om å innhente internasjonal forskning til Norge, men vel så mye om å eksportere norsk forskning ut i verden.

Faglig diskurs er ikke formidling

Det er forskjell på forskningsformidling og faglig diskurs. Disse har igjen forskjellige målgrupper som fagfolk må forholde seg til. Der førstnevnte dreier seg om å forklare og aktualisere forskning til en større del av befolkningen, er sistnevnte rettet mot interne forskningsmiljøer, noe som krever et spesifikt fagspråk.

Dette fagspråket eksisterer gjerne ikke på norsk, rett og slett fordi at de få som arbeider innenfor fagområdet ikke behersker språket. Med påtvungen norsk risikerer vi å benytte kostbare, intellektuelle ressurser på å innovere norske nyord med relevans for svært få.

Norge er et lite land med et eget og følgelig lite språk. Knappe fem millioner mennesker behersker det flytende. Blant disse har «kun» en tredjedel høyere utdanning, og av disse igjen, er det bare en liten andel som velger seg en karriere innenfor akademia. Blant de som velger denne karriereveien kan vi igjen inndele i et antall fagdisipliner og interesseområder.

Dersom disse blir tvunget til å skrive forskningsartikler på norsk, så vel som engelsk, må vi spørre oss hvem som skal lese disse. Det er tvilsomt mange av dem som i utgangspunktet svarte «ja til mer norsk».

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar