Subjekt mener

Dårlig kamuflert MDG-politikk

Bergen kommune har innført bærekraft og mangfold som krav til kunstnerne som søker om tilskudd fra kommunen. Dette er ikke en støtte til kunsten, det er dårlig kamuflert MDG-politikk, skriver Subjekt i ukens leder.
Bergen kommune har innført bærekraft og mangfold som krav til kunstnerne som søker om tilskudd fra kommunen. Dette er ikke en støtte til kunsten, det er dårlig kamuflert MDG-politikk, skriver Subjekt i ukens leder.
Kulturlivet må ikke la seg bruke som politisk verktøy av de sittende myndighetene, skriver Subjekt i ukens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Kulturbyråd i Bergen, Katrine Nøtvedt (MDG), har innført mangfold og bærekraft som kriterier for å få kunststøtte fra Bergen kommune.

Da statsminister Erna Solberg uttalte seg i den omstridte «Ways of Seeing»-saken, var det mange som reagerte. Men hva var det som luktet så ille av den tidligere statsministerens uttalelse?

Jo, det var stanken av at «armlengdes avstand»-prinsippet ikke ble observert fra statsmaktens øverste hold.

Teateret mottok over syv millioner direkte fra Kulturdepartementet (staten), og da Fremskrittspartiet (regjeringen) like etterpå foreslo å frata Black Box teater statsstøtten (for å ha vist et politisk stykke teater) fikk vi alle kjenne på hvor skjør den frie kunsten kan være i møte med de sittende politikerne.

Kulturpolitikk, ikke politisk kultur

Det heter tross alt kulturpolitikk, og ikke politisk kultur.

Annonse

Etter nasjonsbyggingen, og siden etterkrigstiden, har det vært tverrpolitisk enighet om «armlengdes avstand»-prinsippet i den norske kulturpolitikken. Prinsippet handler om å skape en avstand mellom politikerne og dem som forvalter pengesekken til kulturlivet, fordi noe annet minner om kulturpolitikken fra land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Kulturrådet ble opprettet i 1965 for å skape en slik avstand mellom politiske myndigheter og frie kunstnere. Kulturrådet skulle være leddet i mellom som sørget for at kunststøtten ble forvaltet på kunstfaglige premisser.

Et ideal som utfordres

Dersom politikerne mener alvor i at et fritt kulturliv gjør samfunnet rikere, må de legge til rette for fri kunst, uten å blande seg inn i innholdet.

Men opp igjennom har vi sett flere forsøk på å bryte med dette prinsippet.

Nå er det kulturbyråden i Bergen, Katrine Nødtvedt (MDG), som i den gode saks tjeneste vil gjøre justeringer på hvordan Bergen kommunes kunstmidler forvaltes.

Siden i fjor har hun lansert to nye kriterier («dimensjoner») som skal telle med i vurderingene av de innkommende søknadene om tilskudd til kunst: mangfold og bærekraft.

Det høres kanskje ut som en uskyldig idé, men veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Se bare for deg hvilket oppstyr det ville skapt, dersom en KRF-byråd innførte nestekjærlighet som krav for å få innfridd støtte til kunst.

Kunst for kunstens skyld

Det er ikke det at verken mangfold, bærekraft eller nestekjærlighet er viktige verdier. Men det er heller ikke mangfold, bærekraft eller nestekjærlighet som gjør Hitchcocks filmer gode. Tvert imot er de gode fordi filmene graver i det mørkeste og mest grusomme i oss som mennesker.

God kultur har med andre ord lite med godhet å gjøre. Og kunstnerne må få slippe å underlegge seg politisk korrekte strømninger i sin tid. Kunsten er best når den ikke blir stilt krav til. Når den er fri.

Så når MDG-byråden vil gi støtte til kunst, men krever ideologisk «return of investment», er ikke dette i realiteten en støtte til fri kunst. Det er dårlig kamuflert MDG-politikk.

Kunsten skal protestere mot virkeligheten, utfordre vår verdensanskuelse, forestille seg utopier og dystopier – og ikke minst: gjerne kritisere makten. Da kan vi ikke ha kulturpolitikere som ikke observerer noen av de aller viktigste forutsetningene for demokratisk og liberal offentlig kulturpolitikk. I beste fall vil vi risikere å få mer dårlig kultur. Både i demokratisk og kunstnerisk lys.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar