Subjekt mener:

Høyresiden burde passe seg for å ikke appropriere kanselleringskulturen

FRP-politiker Marius A. Nilsen vil kutte i støtten til Høgskolen i Innlandet dersom han kommer i regjering. Dette som følge av formidlingen av en forskningsartikkel på Forskning.no. Den manglende bevisstheten rundt akademisk frihet er ikke noe bedre når den kommer fra høyresiden, skriver Subjekt i dagens leder. (Illustrasjonsfoto: Presse.)
FRP-politiker Marius A. Nilsen vil kutte i støtten til Høgskolen i Innlandet dersom han kommer i regjering. Dette som følge av formidlingen av en forskningsartikkel på Forskning.no. Den manglende bevisstheten rundt akademisk frihet er ikke noe bedre når den kommer fra høyresiden, skriver Subjekt i dagens leder. (Illustrasjonsfoto: Presse.)
Forsvarere av norsk kultur må selv følge de demokratiske prinsippene, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Stortingsrepresentant Marius A. Nilsen i Fremskrittspartiet har tatt til orde for å ta pengestøtte fra Høgskolen i Innlandet etter en artikkel på Forskning.no.

«Er nordmenn de mest rasistiske i Europa?» lød tittelen på en sak hos Forskning.no. Artikkelen skapte rabalder på høyresiden i forrige uke.

Saken er skrevet av forskningsformidler ved Høgskolen i Innlandet, Erlend Moe, og bygger på ny forskning fra Christopher Bratt, førsteamanuensis i psykologi ved samme lærested.

Bratt har forsket på teorien om «kulturell rasisme». Den går ut på at klassisk rasisme, som sier at ulike «menneskeraser» fra naturens side er overlegne andre, er erstattet av en tro på at noen kulturer er overlegne andre. På spørsmål om man mener at noen kulturer er overlegne andre, svarer to av tre nordmenn bekreftende, noe som er høyest i Europa, ifølge Bratts forskning. Når det gjelder den klassiske rasismen, kommer nordmenn imidlertid langt ned på listen.

Det er forståelig at artikkelen hos Forskning.no møtte motbør. Ingressen lyder nemlig slik: «Rasistiske holdninger kan måles på flere måter. På ett område skiller nordmenn seg tydelig ut.» Dette er misvisende både i henhold til normalt folkevett og hva forsker Christopher Bratt faktisk gir uttrykk for. Bratt er selv kritisk til teorien om «kulturell rasisme», noe han følte behov for å understreke klart i et debattinnlegg hos Aftenposten.

Annonse

Det kommer dessverre ikke godt nok frem i artikkelen, noe både artikkelforfatter Moe og Forskning.no burde ta til etterretning.

Men det betyr ikke at det er akseptabelt for en stortingspolitiker å true med å ta jobben fra Erlend Moe og pengestøtte fra Høgskolen i Innlandet. Det bør partikollegaer og meningsfeller understreke for Marius A. Nilsen i Fremskrittspartiet.

Les også: Subjekt mener: Feil å forby kjønnsteori

Ironisk opptreden

På en Facebook-post fra Sløseriombudsmannen med den omtalte artikkelen kommenterer Nilsen: «Høgskolen i Innlandet er også notert ned på listen over områder vi kan kutte vesentlig med midler til i budsjett når vi kommer i regjeringen. Deriblant stillingen som forskningsformidler kan tydeligvis kuttes tvert, da formidlingen ikke er presentasjon av forskerens resultater, men derimot egne aktivistiske tanker. Dette eller andre aktivistiske forsøk på å fremstille Norge som et rasistisk høl, når det beviselig er milevis fra sannheten, skal ikke staten finansiere!»

Selvsagt er det ikke rasisme å mene at noen kulturer er bedre enn andre. Denne oppfatningen er jo selve grunnlaget for vår kritikk av andre lands brudd på menneskerettigheter. De rikeste, tryggeste og frieste landene i verden har alle ytringsfrihet, likestilling og maktfordeling som viktige grunnsteiner i sin kultur.

Nettopp derfor er det ironisk at Nilsen ikke ser at Norges kulturelle fremgang også medfører at han må tåle å bli eksponert for synspunkter han ikke deler, uten å reagere med trusler om kansellering. Som politiker har han et sett med oppgaver han har blitt valgt til å utføre med stor ansvarsbevissthet, og å blande seg inn i arbeidet til enkeltstående institusjoner og akademikere er ikke blant dem.

Les også: Subjekt mener: Skremmende blindsone i Rødt-politikerens ytringsfrihetsforståelse

Kopiering av sine meningsmotstandere

I USA er det en økende tendens på høyresiden å skulle forby og kansellere det man ikke liker, for eksempel bøker med LHBT-tema. Denne formen for kanselleringskultur bør ikke importeres av norsk høyreside. Den er et uttrykk for manglende oppslutning om troen på kraften i det bedre argument.

Kanselleringskultur har ofte blitt trukket frem som et fenomen som har fått sterk fotfeste på den amerikanske, «woke» venstresiden, med flere utslag også i Norge. Men høyresiden kan ikke respondere på dette ved å kopiere virkemidler fra dem man forsøker å bekjempe. Det har vi også sett flere eksempler på. Da mister man all legitimitet, uansett hvor rett man måtte ha i en sak.

Vikeplikt for høyre gjelder verken i akademia eller offentligheten. Her er det de sterkeste argumentene som bør anerkjennes.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar