Subjekt mener:

Kritisk kulturjournalistikk gjør kulturlivet bedre

Kontroversielle karer: Morten Traavik og Are Søberg på scenen i forbindelse med «Sløserikommisjonen». (Foto: Stillbilde fra NRK-dokumentaren «Prosjekt sløseri».)
Kontroversielle karer: Morten Traavik og Are Søberg på scenen i forbindelse med «Sløserikommisjonen». (Foto: Stillbilde fra NRK-dokumentaren «Prosjekt sløseri».)
Norske kulturjournalister burde kritisere debattfiendtlig atferd i kulturlivet, heller enn de som retter et kritisk blikk mot slik aktivisme, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er NRK-dokumentaren «Prosjekt sløseri» ble kritisert i en rekke medier.

I debattinnlegget «Trusler og trakassering må dokumenteres» gir produsentene av NRK-dokumentaren «Prosjekt sløseri» (2021), Ole Jan Larsen og Henrik Hylland Uhlving, ris til ulike norske kulturredaksjoner for måten deres film ble omtalt. For i Klassekampen, Morgenbladet og Scenekunst.no utviste anmelderne forståelse for at scenekunstnerne (og Kulturrådet) nektet å stille opp i dokumentaren. På tross av iherdige forsøk på å få disse i tale kritiserte altså anmelderne filmen for å være «ensidig», «forenklet» og «problematisk».

Det er vanskelig å se hva produsentene kunne gjort for å vinne gunsten til disse anmelderne, kanskje med unntak av å lage en film om Sløseriombudsmannen (Are Søberg) og debatten rundt hans krumspring, uten selve hovedpersonen eller hans makker Morten Traavik. Dette ville selvsagt vært mye mer «problematisk». For Søberg og Traavik ville selvsagt stilt opp, noe ingen burde kunne nekte dem. I denne saken er det derimot ikke de som har fremmet grove anklager mot meningsmotstanderen. Det er det visse deler av scenekunstmiljøet som har gjort, uten at de synes det er så viktig å dokumentere det.

Hva med at kulturredaksjonene kritiserer slik atferd, fremfor å kritisere de som retter et kritisk blikk mot nevnte miljøer? For det er ikke til å stikke under en stol at en slik strategi kan «misbrukes til å hemme viktige kunst-, kultur- og samfunnsdebatter», som Larsen og Uhlving skriver.

Kritikk for å gjøre jobben sin

Slik ytringshemmende og debattfiendtlig aktivisme er det nettopp medienes oppgave å aktivt motarbeide. Nettopp gjennom kritisk kulturjournalistikk. Dette gjør både kulturlivet bedre og samfunnet mer opplyst. Når man viser «forståelse» for parten som kommer med grove anklager uten å ville stille til debatt, men ikke for dem som retter søkelyset mot selve saken, etterlater man offentligheten med et svært uheldig inntrykk. For hva skal folk tro, at NRK er blitt høyreekstremt? En kanal som aktivt allierer seg med demagoger på ytre Facebook-høyre for å bekjempe landets frie kunstmiljøer? Det ville vært «problematisk».

Annonse

Virkeligheten er heldigvis mindre spennende. NRK ønsker, som Subjekt, å bidra til utvikling gjennom kritisk journalistikk. Da må vi forvente ryddige debatter, og si ifra når vi ser forsøk på juks, stempling, knebling, kansellering, scenenekt og andre overflødigheter. Hvis noen ikke vil delta, må det som regel være på deres egen regning.

Kritisk journalistikk kan ikke la seg hindre av parter som ikke gjør seg villig til å stille til debatt. Kulturlivet blir kun bedre av at vi kulturjournalister krever mer anstendighet og rasjonalitet i debattene. Kunstnere som mottar statsstøtte må selvsagt tåle kritikk og offentlig søkelys. Det samme må Sløseriombudsmannen tåle for hans metoder.

NRK må også tåle kritisk omtale av sitt innhold. Men la nå kritikken gå på de filmtekniske kvalitetene, og ikke for at de gjør jobben sin.

Les også: Subjekt mener: Kontraproduktivt å kaste mat på malerier

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar