Annonse

En storslagen oppfølger, men uten særpreg

Publisert 14. desember 2022

Har du opplysninger i saken? Tips oss

James Cameron har regissert to av actionfilm-historiens mest anerkjente oppfølgere. «Avatar: The Way of Water» føyer seg ikke inn i selskap med «Aliens» og «Terminator 2: Judgement Day», skriver Subjekts anmelder. (Foto: 20th Century Studios.)

«Avatar: The Way of Water» er ambisiøs og utforskende, men helhetlig er den nokså konform, skriver Subjekts anmelder.
Annonse

Den første «Avatar»-filmen (2009) var gjennom sine tekniske bragder revolusjonerende for Hollywoods filmindustri – selv om filmen ikke festet seg i den kollektive bevisstheten på samme måte som andre eventyrfilmer, som for eksempel «Star Wars»-sagaen eller «Marvel»-filmene. Det er likevel en av de mest sette filmene gjennom tidene, og en viss forventning er det da til oppfølgeren 13 år senere. 

«Avatar: The Way of Water» (2022) er som forgjengeren regissert av visjonæren James Cameron. Andre film i det som er tiltenkt å bli en serie på fem filmer, tar opp mye av den samme problematikken fra forrige film. Industrialisering, imperialisme og tilhørighet. James Cameron har det tvilsomt i seg å regissere en mislykket film, men i likhet med forgjengeren er «Avatar: The Way of Water» litt vel konform i strukturen til at filmen fester seg også etter kinoopplevelsen. 

Havet spiller en markant rolle i James Camerons nye film. Det er ikke første gang, og tvilsomt den siste, skriver Subjekts anmelder. (Foto: 20th Century Studios.)

Bygger videre på forgjengeren og legger opp til oppfølgeren

13 år har gått, også for Jake Sully (Sam Worthington) som har forlatt sin menneskelige kropp for godt, og valgt å bli del av Na’vi-folket på månen Pandora. Han har stiftet familie sammen med livspartneren sin Neytiri (spilt av Zoe Saldaña), og lever av skogens mangfoldige ressurser og muligheter. 

På jorden er noe i emning, og en kjent trussel returnerer både for Jake og familien, men også for månen Pandora som helhet.

I løpet av tre timer formidler Cameron en nokså enkel, men tankevekkende nok fortelling om å måtte kjempe for det man holder kjært. Det er utvilsomt en etappefilm, da den bygger direkte videre på forrige film, samtidig som det legges opp til oppfølgere. Enda det ikke er problematisk i seg selv, mister filmen noe av den egenverdien vi har sett Cameron tilføye oppfølgere før. 

Annonse

Snutter

Se alle

Les mer av det du bryr deg om