Annonse

Sekserne ruller inn for «Poor Things»

En underholdende fabel, men ikke stort mer

Publisert 12. januar 2024

Har du opplysninger i saken? Tips oss

Fiffig, men grunn: Selv om det ofte går over i det rent sykelige i Giorgos Lanthimos sine filmer oppleves de alle som omstendelige og trygge. «Poor Things» inkludert, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Yorgos Lanthimos/Disney.)

Giorgos Lanthimos kan gi illusjonen om at man ser på noe viktig, men verken regissøren eller skuespillerne tar noen sjanser med hans nye film, skriver Subjekts anmelder.
Annonse

Fra og med «The Lobster» (2015) har Giorgos Lanthimos sine filmer vært allemannseie. Han hadde alt bemerket seg med kanskje særlig «Dogtooth» (2009), som tidlig fikk en solid kultstatus, men et husholdningsnavn ble han først da han begynte å regissere engelskspråklige filmer. 

Med en distinkt, distansert, men likevel høyst kommersiell stil har Lanthimos blitt en av de ledende regissørene i sin generasjon. Hvorvidt statusen hans er fortjent, eller om det er et tilfelle av keiserens nye klær, kan diskuteres, men at filmene hans appellerer til publikum, er det ingen tvil om. 

«Poor Things» er – i likhet med de tidligere filmene hans – svært idébasert. Det er ikke en film man lar seg bevege av, men så er det heller ikke en likegyldig filmopplevelse. Premisset er i overkant kalkulert, og nokså fikst, men galskapen uteblir fra Lanthimos’ nye film. Regissørens arbeider svekkes alltid av å kunne bli avfeid som flinkt, pyntelig og etterrettelig, noe dessverre heller ikke «Poor Things» bryter med. 

«Poor Things» gir ved flere anledninger assosiasjoner til Tim Burton og Guillermo del Toro, om så for et mer voksent publikum, skriver Subjekts anmelder. (Foto: Yorgos Lanthimos/Disney.)

Fiffig, men grunn

«Poor Things», som adapterer Alasdair Grays roman av samme navn fra 1992, er satt til Viktoriatidens siste skanse, den gang nysgjerrighet trumfet moral. En kvinne (spilt av Emma Stone) blir funnet liggende livløs i Themsen, etter å ha hoppet fra en bro. Snart er hun igjen oppe og går, etter å ha blitt tatt hånd om av den grenseoverskridende vitenskapsmannen Dr. Godwin Baxter (spilt av Willem Dafoe). Fra å ha vært uten taleevne, og knapt kapasitet til å holde seg på benene viser den mystiske kvinnen, med navn Bella Baxter, en bemerkelsesverdig kognitiv utvikling.

Lanthimos’ siste film er først og fremst en film om hva det er som definerer oss som art. Med et ungt blikk på verden, men med en kropp som alt har gjennomgått puberteten, oppdager Bella litt etter litt hva verden har å by på. Lærdommene skal endre seg med tiden, og hun skjønner snart at selv de mest umiddelbare spørsmålene ikke nødvendigvis har åpenbare svar. Fra å oppleve sanselig ekstase innses det at sex er mer enn bare kroppslig nærhet. Verden er ikke rettferdig, og ikke alle ønsker sin neste godt. 

Annonse

Snutter

Se alle

Les mer av det du bryr deg om