Lukkk meny
Meny

Norske politikere er som små barn. Politikerforakten er for lav

Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen (begge AP) under prideparaden i 2022. (Frederik Ringnes/NTB.)
Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen (begge AP) under prideparaden i 2022. (Frederik Ringnes/NTB.)
Det er på tide å slutte med dette skuespillet i stortingssalen, skriver Leif Osvold.

Norske politikere er som små barn. De krangler for ingenting, skryter av småting og lyver om store ting. Og mediene vil ikke avsløre dem. Avstemninger i Stortinget er et spill for galleriet – bokstavelig talt. Avstemningsresultatet i salen er avgjort på forhånd i partienes gruppemøter, der flertallet bestemmer. De som er uenige, blir kommandert til […]

Norske politikere er som små barn. De krangler for ingenting, skryter av småting og lyver om store ting. Og mediene vil ikke avsløre dem.

Avstemninger i Stortinget er et spill for galleriet – bokstavelig talt. Avstemningsresultatet i salen er avgjort på forhånd i partienes gruppemøter, der flertallet bestemmer. De som er uenige, blir kommandert til å stemme mot sin egen overbevisning.

Disse lyver altså når de trykker på knappen, fordi de har fått ordre om det. Statsråder har ikke lov til å lyve i Stortinget. Hva tenker representantene når de trykker «Ja» og egentlig mener «Nei», og omvendt?

Bare i saker som angår den enkeltes samvittighet (som om ikke dette gjelder alle saker), blir man nådigst fristilt. Det er på tide å slutte med dette skuespillet i stortingssalen. Partiene kan meddele stortingspresidenten hva de har avgjort for sitt parti, og han kan lese opp resultatet. Slik unngår de som er uenige, ydmykelsen ved å lyve.

Annonse

Les også: AP-topp om statsstøtten til antirasister: – Må sette ned foten

Ingen debatt i stortingssalen

Det finnes ikke debatter i Stortinget. Det vi opplever, er voksne mennesker som hamrer løs på hverandre med egne (?) og partiets synspunkter. De skifter aldri standpunkt, innrømmer aldri at det andre partiet kan ha rett, og ber aldri om unnskyldning for noe.

En ydmykende lek i sandkassen. For både oss og dem. Kan de ikke heller holde kjeft? Vi vet jo utfallet på forhånd. Men enhver politiker må enten hilse hjem eller markere seg overfor partiledelsen og de som (merkelig nok) har valgt ham.

Det norske politiske spillet preges i stor grad av skinnuenighet, slik filosof Arne Næss skrev om i boken «En del elementære logiske emner» (1940). Partiene som liker å kalle seg politiske motstandere, er ofte de facto enige, men fremstår – eller velger å fremstå – som uenige i sak. Det skyldes enten:

  1.  et taktisk spill
  2. misforståelser basert på terminologi eller semantikk
  3.  man liker ikke trynet på hverandre
  4. man ønsker å tilfredsstille sitt eget publikum

Les også: Kvotering hjelper elitekvinner med mange styreverv fra før. Det er feilslått «likestillingskamp»

Spillets regler

Politikk er et spill; det oppdager man når man ser og hører politikerne på nært hold i tv-ruten.

De avslører seg selv hele tiden. Spillets hovedregler er:

  1. Forsvar dine posisjoner
  2. Innrøm aldri at du tar feil
  3. Uttrykk aldri enighet med en politisk motstander, selv om du faktisk er det
  4. Unngå bruk av ordene ja og nei
  5. Unngå å svare direkte på spørsmål

Når det gjelder sistnevnte regel, har politikerne sine metoder, som kontinuerlig er i bruk når de får enkle, direkte spørsmål om hva de mener.

Les også: Norge stemte med Kina og Russland i FN. Eide beklager at ikke flere ble med

Uredelige svar på direkte spørsmål

Her er noen gjengangere når politikerne får spørsmål i mediene. Og journalistene aksepterer det:

  • «Jeg oppfattet ikke spørsmålet.»
  • «Nå må du huske at…»
  • «Det denne saken egentlig dreier seg om, er…»
  • «Jeg har tidligere sagt at…»
  • «Vi stemte nei, fordi saken er ledd i noe større.»
  • «Den forrige regjeringen sa/gjorde…»
  • «Jeg skal forklare dette på en annen måte…»
  • «Hovedsaken her er…»
  • «Vilkårene er ikke lenger oppfylt.»
  • «Dette skal utredes nærmere.»
  • «Jeg har ikke forandret mening, det er bare slik at…»
  • «Jeg husker ikke.»
  • «Spørsmålet er tatt ut av sin sammenheng.»
  • «Spørsmålet er feil stilt.»
  • «Jeg er mer opptatt av…»

Fellesnevneren for mange av disse unnvikelsene er det som spinndoktoren hvisker i øret på den på samme tid sleipe og hjelpeløse politikeren: «Snakk om noe annet!». Eller: «Angrip motstanderen!».

Det enkleste ville være å si at man ikke ønsker å svare på spørsmålet, for det plikter man jo ikke å gjøre. Men det er et nederlag for enhver politiker, så i stedet sier man noe vrøvl eller svada. Det umoralske aspektet i denne saken er at slik oppførsel foran kameraet eller mikrofonen har alle ledende politikere lært på kurs, arrangert og betalt av deres parti.

De som underviser, er eksperter på hvordan man skal omgå og unnvike å svare på spørsmål, hva man kan si og absolutt ikke må si, og hvordan man behandler journalister så de blir tilfreds med ingenting.

Etter kurset overtar spinndoktorene, som sørger for at det ikke blir noen utglidninger, og at politikeren bruker det han har lært av skitne triks. Mediene vet dette, og godtar det. Man er jo venner.

Les også: Ble advart om korrupsjon i 2021. Har fortsatt ingen tiltak å vise til

Andre løgner og fortielser

Når en politiker blir konfrontert med at forskning viser at han tar feil, avfeier han det med at forskningen er irrelevant, har feil utgangspunkt, eller svarer på noe annet.

Når politikeren er uenig i hva en meningsmåling viser, kommer beskyldningen om at utvalget er feil eller at befolkningen ikke har forstått hva de blir spurt om.

Politikere kommer med løgnaktige uttalelser fordi de vet at få sjekker det de sier, og de er frekke som f…

De utelater saker og uttalelser som ikke passer inn i det bildet de søker å skape. De blander sammen saker som ikke har noe med hverandre å gjøre, for å forsvare sine meninger eller handlinger. De driver konstant valgkamp, for seg selv.

En ekte politiker berømmer aldri en politisk motstander for å ha en bedre politikk enn hans eget parti på et bestemt område. Han innrømmer aldri et politisk nederlag eller tilbakegang i valg, men omskriver det på en latterlig måte til noe positivt.

Han ramser opp en rekke med politiske «seire» som enten er bagateller, kompromisser eller løgn. Han blir utpekt til å forsvare offentlig noe han egentlig er imot, eller kritisere noe han er for, og klarer begge deler aldeles utmerket.

Politikerforakten er middels stor, men burde vært større. Merkelig nok stemmer over 75 prosent av oss ved stortingsvalg.

Les også: Ti eksempler på desinformasjon fra Arbeiderpartiet

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Stortingsrepresentant (FRP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Professor i jus
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Tidligere leder i Rød ungdom
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Tidligere Oslos byantikvar
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Professor i jus
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Tidligere kulturminister (AP)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Politiker (KRF)
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Professor i filosofi
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser