– Endringene vi foreslår, bidrar til å sikre tre formål: At ordninga treffer mediene som har et reelt støttebehov, at den bidrar til å hindre uheldige tilpasninger til regelverket, samt en viss omfordeling i favør av de minste mediene, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap).
Hovedendringene dreier seg om vilkårene for hvilke medier som kan få tilskudd, og modellen for fordeling av tilskudd mellom støtteberettigede medier.
Produksjonstilskuddsordningen er den største direkte mediestøtteordningen. Medietilsynet fordeler i år nær 390 millioner kroner i produksjonstilskudd til rundt 150 medier.
Krav om selvstendighet
I vilkårene for å få tilskudd presiseres det i forslaget at mediene må drive løpende journalistikk og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten.
Det blir også foreslått innført et krav om at nyhets- og aktualitetsmediet er redaksjonelt selvstendig.
Blant flere endringer i vilkårene for å få støtte innføres et inntektstak på 300 millioner kroner årlig, utenom tilskudd. Et medieselskap som har driftsinntekter mellom 225 millioner og 300 millioner kroner, får en avkorting av tilskuddet etter en trappetrinnsmodell.
Antall saker og abonnementstall erstatter utgaver og opplag
I dag er det et krav til antall utgaver som vilkår for å få tilskudd. Dette kan bli erstattet av krav til antall egenproduserte saker, og abonnementstall kan erstatte opplag.
For nummer to-medier er det foreslått innført en øvre grense på 50.000 i abonnementstall for å få tilskudd.
Produksjonstilskuddsordningen utvides til å inkludere nyhets- og aktualitetsmedier med minst 450 i abonnementstall og som utgis i en liten kommune uten avisutgivelse.
Endringer i modellen for å fordele støtte
For nummer én-medier og alenemedier, altså et nyhets- og aktualitetsmedium med det høyeste abonnementstallet eller som er alene på utgiverstedet, endres fordelingsmodellen ved at ekstratilskuddet basert på antall utgaver utover én ukentlig utgave avvikles. Dessuten mottar medier som har mellom 700 og 1.700 i abonnementstall, et dobbelt ekstratilskudd.
Også for nummer to-medier, som er medier med en konkurrent med høyere abonnementstall på utgiverstedet, endres modellen. Brukerinntekter erstatter nå opplag og utgaver (årsopplag) som beregningskriterium for tilskudd. Dessuten deles disse mediene nå inn i tre nye kategorier – lokale og nasjonale nummer to-medier, og lokale nisjemedier.
Det innføres et tak på tilskuddsbeløpet på 40 millioner kroner for lokale og nasjonale nummer to-medier og et tak på 15 millioner kroner for nasjonale nisjemedier.
Høringsfristen er 8. juli.
