Epilogue skal reflektere den nordeuropeiske elegansen. De tolker med god stil, men mangler en forståelse for hvem den nordeuropeiske kvinnen egentlig er.
Epilogue inviterer gjestene til en reise mot det skandinaviske mørke og minimalismen som følger med. Stilen har vært med oss helt siden alle startet å forbinde skandinavisk mote og minimalisme. Epilogue tolker dette fra sitt ståsted – og estetisk fungerer det veldig bra.
Det hele starter med at en harpist legger et rolig musikalsk dekke. Hun sitter midt i trappen, som fører opp til mesaninen, som omkranser det ellers hvite og sterile rommet i Posthallen i Oslo.
De første modellene kommer gående ut med kåper og kjoler i tweed, dominert at rødtoner. De balanseres ut med svart, brunt og grønt, i en høst- og vinterlig palett.
Vi går mot mørkere tider, kaldere vær, og det blir gjort klart fra første stund. Jakkeslagene er brede, skjortekragene spisse, og det minner oss om at tiden hvor det smale snittet regjerte er borte: Vinteren kommer.
Makt og minimalisme
Er det ett plagg som kommer hyppigst igjen i løpet av den kvarter lange visningen, så er det trenchcoaten. Den kommer i mange forskjellige utgaver, både med og ut ermer – lårkort eller knelang, og oser av både britisk offiser-klasse og nordisk minimalisme.
Tradisjonelle stoffer dominerer, og med ull i fokus, men med tidvise påminnelser om den moderne samtiden og tilstedeværelsen, noe man kanskje helst bør kreve på en catwalk som skal vise noe nytt.
Et av antrekkene består av grønne bukser og en matchende jakke, som ikke så, men hørtes regntett ut. For de praktiske turgåerne av oss, så det ut som man kunne snurpe buksebena tettere sammen med borrelås.
En blanding av kjønn og idealer
Senere i visningen vises en lang svart trenchcoat i lær. Ikke tenk «The Matrix» (1999), men Burberry som treffer den skandinaviske minimalisten. Hun som er kul, liker frie silhuetter og stramme linjer.
Den beste tolkningen av den klassiske frakken kommer i den svarte utgaven midtveis i visningen. I et tynt stoff, med lange ermer og lår-høyt snitt i bena. Den leker med tanken på det maskuline opphavet til frakken, og den feminine fasongen og utførelsen.
Videre blir dette konseptet av feminitet bygget på med innslag som svarte og spisse stiletter i lakk, og til stylingen av modellene: Langt hår dratt stramt bak ørene og knallrøde lepper. Den første delen av stylingen et klart pek til en rigid stil som passer best i militæret, og i kontrast kommer de feminine røde leppene som overstyrer.
Mangler mangfold
De røde leppene kommer godt frem over melkehvit hud, men det er her det dukker opp et savn for oss.
Epilogue skal, ifølge seg selv, ha et «fundament som er bygget på en nordisk eleganse som reflekterer levesettet til den sofistikerte nordeuropeiske kvinnen». På catwalken representeres de som blendahvite. Her mangler en riktig representasjon av virkeligheten, der den nordeuropeiske kvinnen er så mye mer mangfoldig enn som så.
Enten må de senke ambisjonene, eller leve opp til dem.
Utover det sitter vi igjen av en kvinnelig dominanse. Store deler av kolleksjonen er bygget på klassiske maskuline plagg, men de er tolket på nytt og har fått en ny eier i den moderne kvinnen. Det er tidsriktig og kult med en kolleksjon som tolker samme ikoniske plagget på forskjellige måter.
Epilogue og Eva Emanuelsen viser med «Voyage Pittoresque Aux Nordic Noir» en sterk og sikker stemme som ikke er redd for å utfordre idealer eller tolke gitte normer på nytt.
