• Skrevet av Ståle Stein Berg
• Skuespillere: Laila Goody, Anders Baasmo, Pia Tjelta, Natalie Bjerke Roland, Ingar Helge Gimle, Mattis Herman Nyquist
• Kinopremiere: 22. august
• Språk: norsk
• Lengde: 89 min
• Produksjonsselskap: Maipo Film
• Distribusjonsselskap: Nordisk Film Distribusjon
Mye lå til rette for at «Ingen kommentar», den fiktive komedien basert på Erna Solbergs aksjeskandale, skulle fungere.
Du har det komiske naturtalentet Laila Goody i hovedrollen som den medieforfulgte statsministeren Alma Solvik. Anders Baasmo spiller den kuede og smugspekulerende ektemannen Sondre Bortnes. Pia Tjelta, som nådde nye høyder i 2022 med fertilitetsdramaet «Made in Oslo», gir alt hun har som den uetiske, badass-bitch kommunikasjonsrådgiveren Karianne Moen. Regissøren er Petter Næss: «Elling» (2001), «Mozart and the Whale» (2005). Filmen ser bra ut (foto: Gaute Gunnari) og har stort sett et medrivende tempo.
Allikevel vekker den ikke mer enn lett humring i forbifarten.
Allerede de Donald Duck-aktige ordspillene er nok til å vekke bange anelser: Erna Solberg/Alma Solvik, Sindre Finnes/Sondre Bortnes. Satire er en vanskelig sjanger. Å karikere menneskelige og samfunnsmessige fenomener krever at man tilspisser dem. Man kan ikke legge godviljen til, men må ha en trollsplint i øyet på grensen til forakt. Satiren har lite eller intet rom for slapphet.
Og det er nettopp det «Ingen kommentar» til syvende og sist er: et slapt sammensurium av klisjeer og halvfordøyde refleksjoner om interessante emner som mann/kvinne-dynamikk, om kommunikasjonsbransjen vis-à-vis politikken, og ikke minst om tapet av sannhet i de konkurrerende narrativenes tidsalder.
Les også: 11 av 14 ansatte hos Faktisk.no er kvinner
Søtt ekteskapsdrama
Med eksplisitte referanser til «Wag the Dog» (1997), hvor en spinndoktor og en Hollywood-produsent fabrikkerer en krig for å distrahere folket fra en politisk sexskandale, handler denne filmen om hvordan man konstruerer og styrer en offentlig fortelling.
I likhet med «Wag the Dog» foregår den midt oppi et valg som vil avgjøre Solviks fremtid som statsleder (mens den virkelige aksjeskandalen jo foregikk i forkant av et kommunestyre- og fylkestingsvalg).
Å skru til spenningen på denne måten er vel og bra, men der stopper også filmens fortellermessige kløkt.
For det som mangler i denne verdenen av skiftende narrativer, er en underliggende sannhet å bry seg om. Fortellingen forsøker å gjøre Alma og Sondres tilsynelatende nokså lykkelige ekteskap til filmens hjerte, men denne sentimentaliteten kommer i veien for kynismen som er nødvendig for å lage skarp satire.
Der «Dr. Strangelove» (1964) hadde hele menneskehetens fremtid som en slik underliggende sannhet, så virker ikke denne filmen overhodet interessert i det som faktisk står på spill. Slike politikerskandaler dreier seg om tillitskulturen som underbygger demokratiet.
Alt dette blir her redusert til et søtt, lite ekteskapsdrama, en unnfallenhet som minner ikke så rent lite om Fredrik Solvangs i det beryktede koseintervjuet mer Erna Solberg – som også er forsøkt parodiert i denne filmen.
Les også: Prinsessen bør følge nøye med under studiene. Norge har mye å lære av Australia
Altfor snill, folkelig og norsk
Jo da, det er litt festlig å se Alma og hennes krisestab gjøre Sondre til syndebukk i en sak som hun burde ha fulgt bedre med på og tatt sin del av ansvaret for. Det er litt festlig når Sondre drar på guttetur og har en «divine masculine awakening», hvorpå han selv forsøker å overta narrativet.
Med den mørkeblå, sunnmørske politikeren Sølvi Frekkhaug (ja, Sølvi Frekkhaug – spilt av Ulrikke Hansen Døvigen) i ryggen bestemmer han seg for at han ikke har gjort noe galt.
Men filmen forblir kun festlig, og den blir aldri til noe som ligner skarp satire. «Ingen kommentar» er altfor snill, altfor søt og folkelig, altfor norsk.
Der den glimrende NRK-serien «Makta» (2023–2024) rev Arbeiderpartiet i filler, minner denne filmen mer om «Mot i brøstet» (1993–1997).
Les også: Et skrekkeksempel på blind aktivisme
