Mandag denne uken gikk Youtube-boksestjernen Jake Paul av presidentflyet Air Force One sammen med Donald Trump. Deretter tok Paul mikrofonen på et valgkampmøte i Youngstown, Ohio, og fikk salen til å rope «USA, USA». Det var den andre gangen i år at de to delte scenen. I mars sto Paul på talerstolen under et Trump-møte […]
Mandag denne uken gikk Youtube-boksestjernen Jake Paul av presidentflyet Air Force One sammen med Donald Trump.
Deretter tok Paul mikrofonen på et valgkampmøte i Youngstown, Ohio, og fikk salen til å rope «USA, USA».
Det var den andre gangen i år at de to delte scenen. I mars sto Paul på talerstolen under et Trump-møte i Kentucky. Der spådde presidenten at Paul snart kom til å stille til valg, og ga ham sin «fulle og totale støtte». Paul takket med å si at Trump hadde lært ham om mot, og at man «aldri trekker seg fra en kamp».
Mange kommentatorer avfeide det som et PR-stunt den gangen. Nå tror jeg vi bør ta det mer på alvor.
Jake Paul kan fort vise seg å være en mer naturlig arvtaker til Trump-bevegelsen enn Marco Rubio eller J.D. Vance. Han har hverken bedre politikk eller mer erfaring enn dem, men trumpismen har aldri først og fremst dreid seg om politikk.
Les også: Hvorfor kaller ikke media Macklemore nazist?
Trenger ikke gå veien om pressen
Trump skjønte tidlig at mediene ikke bare gjengir virkeligheten, men også bidrar til å skape den.
Fra reality-TV visste han at en stor personlighet og nok selvtillit kan få selv de villeste påstandene til å virke troverdige. For mange velgere minnet det om profesjonell wrestling. Alle vet at kampen er avtalt på forhånd, men publikum foretrekker en underholder som innrømmer det, fremfor politikere som later som om systemet er rettferdig.
«The Apprentice» lærte kanskje ikke Trump å styre, men det lærte ham å snakke til akkurat det publikummet som senere skulle velge ham.
Der Trump hadde TV-kameraet, har Paul algoritmene. Med titalls millioner følgere på Youtube og andre plattformer når han publikum direkte, uten å gå veien om pressen. Det er en kanal som ingen tradisjonell politiker er i nærheten av.
Kjendiser i amerikansk politikk er ikke noe nytt. Wrestlere har tidligere blitt både guvernør og ordfører. Forskjellen er at de måtte gjøre seg om til politikere for å bli tatt på alvor. Jake Paul slipper det, fordi Trump allerede har visket ut skillet mellom politikk og underholdning. Wrestlingstjerner dukker opp i Det hvite hus, UFC-kamper blir politiske arrangementer, og nå flyr en Youtube-bokser med presidenten til valgkampmøter.
Les også: Hiphopens forhold til høykultur kan markere sjangerens undergang
Fremtiden til amerikansk populisme
Paul treffer en gruppe som Rubio og Vance sliter med å nå, nemlig unge menn.
Vance kan forklare tollpolitikk så godt han vil, men ingen tjueåring ser på ham for underholdningens skyld. Paul har millioner av unge seere som følger ham nettopp fordi han er morsom å se på, og unge menn er en av de raskest voksende velgergruppene i Maga-bevegelsen.
Det kan bety at amerikansk populisme i årene fremover blir ledet mindre av senatorer i mørk dress og mer av folk som har gjort underholdning, sosiale medier og konflikt til en politisk stil.
Vi bør heller ikke tro at dette stopper ved Atlanterhavet. Også i Europa formes politikken stadig mer av algoritmer og kjendiser, og vi er neppe bedre rustet enn amerikanerne til å stå imot.
Les også: Han er blant dem som radikaliserer flest unge menn i dag. Interessant nok er han ingen tenker
