TV 2 får både kritikk og skryt for å bruke skjult opptak og kamera under dokumentarserien «Kollaps: Profeten i Bærum». Serien brukte skjult opptak av en anonymisert mann som sier at barn har fått mikrodoser av psilocybin. Sønstebø kaller opptakene et tillitsbrudd. TV 2 mener de var journalistisk begrunnet, og får støtte fra Joacim Lund […]
TV 2 får både kritikk og skryt for å bruke skjult opptak og kamera under dokumentarserien «Kollaps: Profeten i Bærum».
Serien brukte skjult opptak av en anonymisert mann som sier at barn har fått mikrodoser av psilocybin. Sønstebø kaller opptakene et tillitsbrudd. TV 2 mener de var journalistisk begrunnet, og får støtte fra Joacim Lund i Aftenposten som mener skjult opptak er etisk forsvarlig.
Redaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, er derimot ikke helt sikker. Det forteller Selbekk til Subjekt.
– Var dette virkelig opplysninger av «vesentlig samfunnsmessig betydning» som Vær varsom-plakaten (VVP) bruker som kriterium for bruk av skjulte opptak, sier han, og fortsetter:
– Her synes jeg vi står overfor et tvilstilfelle.
Men det er et annet tilfelle av skjult opptak som Selbekk mener er over grensen.
Les også: Hemmelig opptak: TV 2-journalist innrømmer at det finnes en «skjult agenda» i redaksjonen
Opptak på bar
Tidligere i år fikk TV 2 kritikk for skjult lydopptak av en overstadig beruset Frp-rådgiver Hårek Hansen på en bar. Hansen omtalte pakistanere som «minusvarianter». TV 2-omtalen førte til at Hansen mistet jobben.
Selbekk reagerer på omstendighetene og det høye promillenivået da opptaket ble gjort.
Politisk redaktør i Dagbladet, Erik Stephansen, mener i tillegg at Hansen som Frp-rådgiver ikke var viktig nok til å forsvare publisering av opptaket. Stephansen viser også til at VVP krever at skjulte opptak skal være «eneste mulighet».
– Det er ikke tilfelle her, det har vært en rekke tilfeller der mer eller mindre rasistiske overtoner har blitt avslørt på helt normalt vis, sier Stephansen.
Så mener Stephansen at TV 2s metoder har ødelagt for tillitsforholdet mellom mediene og politikerne.
– Når du møtes i uformelt lag og har en «privat» samtale, så kan du ikke gå bak ryggen på folk på denne måten.
Redaktør i Samtiden, Magne Lerø, kaller Hårek Hansen-dekningen for «forkastelig».
– Han var ikke en sentral politiker, sier Lerø, og fortsetter:
– Og det å gjøre opptak på bar er uansett langt over streken. Slike saken bidrag til å svekke tilliten til redaktørstyrte medier.
Det skjulte opptaket i «Kollaps: Profeten i Bærum» mener Dagbladet-redaktøren var «god journalistikk».
Også den prisberømte dokumentarserien «Norge bak fasaden» har flere ganger skapt debatt om bruk av skjult kamera. Her er reaksjonene delte.
Les også: Dansk TV 2 dømt etter hemmelig opptak
Gikk undercover
I dokumentarserien «Norge bak fasaden» undersøker journalistene Janne Amble og Kadafi Zaman en rekke norske forhold.
De har særlig skapt overskrifter i episodene om «Dødsenglene» og om pyramidespill i Norge.
I begge sakene gikk Amble undercover. I «Dødsenglene» ga TV 2-journalister seg ut for å være en kvinne som ønsket hjelp til å dø, for å avdekke Steinar Wangens metoder. Han ble konfrontert på et hotell i Sverige. Wangen mente han «lurt i en felle» og klaget TV 2 inn for PFU. Utvalget mente TV 2 ikke hadde brutt god presseskikk, fordi alvoret og offentlig interesse veide tyngst.
I mai behandlet PFU episoder om pyramidespill, der TV 2 brukte falsk identitet og skjult kamera mot Lyoness, My world, Lyconet og Cashback. Også her gikk TV 2 fri.
Stephansen kaller Norge bak fasaden-dokumentarene god journalistikk godt innenfor VVP. Selbekk kaller det «helt genialt stykke viktig journalistikk».
Lerø støtter bruken av skjult opptak i saken om pyramidespill. Her handler det om å avsløre virksomhet som kan ramme andre hardt, mener han. Men om Wangen-saken er ikke Lerø helt enig:
– Jeg kjenner ikke saken rundt Wangen godt nok. Men jeg heller til at TV 2 heller ikke her har hatt en god nok grunn til skjult opptak.
– Blir terskelen for skjult opptak stadig lavere som følge av TV 2s praksis?
– Ja, det er en fare for at bestemmelsen i Vær varsom-plakaten uthules, sier Lerø.
Selbekk tror ikke at terskelen er senket. Hans inntrykk er at norsk presse er varsom med å bruke disse metodene.
– Jeg synes metodebruken på dette området jevnt over ligger på et akseptabelt nivå i redaksjonene.
Men ser man på tallene øker klagene inn til PFU om bruk av skjult opptak.
Les også: Nok en presseetisk tvilsom TV 2-sak. Nok en unødvendig FRP-avgang
Generalsekretær i Presseforbundet, Elin Floberghagen, bestemmer hvilke saker som går til full behandling i Pressens faglige utvalg. (Foto: Thomas Brun/NTB.)
Skjult opptak i Vær varsom-plakaten
Under punkt 3.10 i VVP står det at skjult kamera og mikrofon eller falsk identitet kun skal brukes i unntakstilfeller.
– Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, står det.
Argumentet «samfunnsnytte» fungerer som legitimering for det mediene til enhver tid foretar seg, mener Lerø.
– Pressen argumentere alltid med «samfunnsnytte» og er allergisk mot alle forsøk på å begrense pressens innsyn og tilgang, sier Lerø, og fortsetter:
– Skal en bruke løgn og lureri for å få informasjon, må det være påviselig samfunnsskadelig virksomhet som skal avdekkes.
Etter en utregning av Subjekt er det siden 2000 behandlet 52 saker med punkt 3.10. 11 av sakene har endt med brudd på god presseskikk. Det vil si at 21 prosent av 3.10-sakene har endt med brudd.
Bare siden 2020 har det vært 18 saker opp til behandling. Kun én sak, av NRK, ble vurdert som brudd på punkt 3.10.
Generalsekretær i Presseforbundet, Elin Floberghagen, forklarer at kun syv av klagene fra 2020 gjaldt saker der redaksjonene faktisk brukte skjult metode. To av sakene omhandlet TV 2, og hele fire saker om NRK.
Derfor er andelen av fellelser på 14 prosent i perioden. Floberghagen har ikke tall for hvor mange saker som reelt har blitt vurdert om bruk av skjult kamera i tidligere år, men antar at dette også er tilfelle helt tilbake til 2000.
Les også: TV 2 og Klassekampen måtte legge seg flate. Dette mener norske menn egentlig om kvinner
TV 2 svarer
Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, har fått fremlagt kritikken fra Selbekk, Stephansen og Lerø.
Det er derimot programredaktør i TV 2, Trygve Rønningen, som svarer for kanalen.
I en e-post skriver Rønningen at bruken av skjult opptak og terskelen for dette er godt definert i Vær varsom-plakaten.
– Det er PFU som til enhver tid setter grensen for bruken av dette for de saker som blir innklagd, skriver Rønningen, og fortsetter:
– I det konkrete tilfellet vi ble innklaget i Steinar Wangen-saken, mente PFU det var en metode godt innenfor pressens etiske regelverk.
Rønningen forklarer at de ved tidligere anledninger har «svart grundig» på bruken av skjult opptak.
Derfor har han ikke noe mer å tilføye i denne omgang.
Les også: Avviser TV 2-anklager om «intimitetsfester» med 18-åringer: – Regelrett løgn
