NRK har vært på besøk hos en videregående skole i Sarpsborg hvor de har funnet en løsning for å servere varmlunsj til elevene. Insinuasjonen er at det bør være enkelt å få til i resten av landet hvis regjeringen finansierer ordningen. Stortinget ba i november 2024 om en opptrappingsplan for et daglig, sunt og enkelt […]
NRK har vært på besøk hos en videregående skole i Sarpsborg hvor de har funnet en løsning for å servere varmlunsj til elevene. Insinuasjonen er at det bør være enkelt å få til i resten av landet hvis regjeringen finansierer ordningen.
Stortinget ba i november 2024 om en opptrappingsplan for et daglig, sunt og enkelt skolemåltid i grunnskolen. Vedtaket krevde ikke varmlunsj, men det er gjerne det politikere og pressen løfter fram som målet.
Regjeringen har lagt frem en plan med anslått varig kostnad på 3,24 milliarder kroner årlig, men ikke kostnaden av all infrastruktur som må settes i stand først.
Et gjentagende problem i samfunnsdebatten er at forslag til store, dyre løsninger ofte kommer før spørsmålet om hva som egentlig skal løses.
Helsedirektoratets utredning om skolemat fra 2023 la til grunn at konseptvalget allerede var gjort. Skolemat var valgt som tiltak, oppgaven var å sammenligne måter å gjennomføre det på.
Direktoratet påpekte at andre enkelttiltak kunne løse de ulike problemene mer kostnadseffektivt. Hvilke tiltak som ville gi størst nytte, ble ikke avgjort. Det bør interessere politikere som samtidig etterlyser flere lærere og bedre oppfølging av elevene.
Les også: TV 2 bruker skjulte opptak gang på gang: – Langt over streken
Hvor mange går egentlig uten mat på skolen?
I Forskningskampanjen 2018 oppga 1 prosent av deltakerne på 1.–4. trinn og 2 prosent på 5.–7. trinn i grunnskolen at de ikke spiste noe til lunsj på én enkeltdag de ble spurt.
Hos 8.–10. trinn var tallet 7 prosent, og 10 prosent for videregående elever. Undersøkelsen spurte ikke hvorfor elevene ikke spiste lunsj den dagen.
Det er altså ikke dokumentert noen vesentlig andel av skoleelever som sliter med å få tatt med seg mat hjemmefra til tross for et ønske om det. Likevel later politikere og pressen som om fraværet av medbrakt mat er bevis på manglende mulighet, uavhengig av hvorvidt de spiste lunsj for øvrig.
Hadde regjeringen ønsket seg et bedre faktagrunnlag om omfanget av problemet de har bestilt en løsning på, kunne de utført en bedre undersøkelse. Tydeligvis ønskes ikke flere fakta som kan forstyrre en konklusjon som allerede er tatt. Ubeleilige fakta trenger seg likevel fram.
Oslo har allerede prøvd gratis skolemat. Til tross for at elevene kom til dekket bord, var det under halvparten som benyttet seg av tilbudet. Evalueringen av forsøket kunne ikke dokumentere at vanskeligstilte elever benyttet seg av tilbudet i større grad enn andre, ei heller at det medførte reduserte forskjeller.
Les også: Lar du seriøst en overvåkningsleke fra Big Tech styre livet ditt? Voks opp
Totalt urealistisk
Barn har dessuten egne preferanser. I en evaluering av skolemat ved Austrheim skole i Haugesund ville 37 prosent av de spurte elevene helst hatt egen matpakke.
Erfaringer fra andre land viser at når man skal lage mat i stor skala til mange forskjellige barn, er det letteste å velge minste motstands vei og ty til populær mat som ikke er spesielt sunn. Det går mye i pommes frites, hamburger, pølse, pizza og lignende i slike skolekantiner. Det kan medvirke til økt overvekt blant noen elever.
I motsetning til skoler i større land er den gjennomsnittlige norske skolen relativt liten. 2 av 3 grunnskoler i Norge har færre enn 300 elever, og mer enn 1 av 4 har færre enn 100. Helsedirektoratet har dokumentert at svært mange skoler i Norge mangler bygningsmessige forutsetninger for å kunne realisere servering av mat til barna.
Selv i Oslo, som burde ha de beste forutsetningene for å levere på intensjonen om skolemat, meldte 2 av 3 ungdomsskoler i 2022 at de manglet kjøkkenfasiliteter med nødvendig kapasitet for kjøling, frysing, oppvask eller oppbevaring.
En kartlegging av 26 videregående skoler i Oslo anslo at de ville trenge 1–3 ekstra årsverk dersom de skulle få til å tilberede et gratis måltid til alle elevene. De meldte også om manglende plass og fasiliteter til å kunne realisere dette.
Bestillingsrapporten fra Helsedirektoratet unngikk hele problemstillingen med at det ville kreve omfattende investering i infrastruktur i norske skoler for å kunne møte denne forpliktelsen. Kostnadsanalysene for de forskjellige skolematordningene som presenteres forutsetter også 100 prosent deltagelse, som rapporten selv sier er urealistisk, noe som også allerede er dokumentert med forsøket i Oslo.
Alle engangskostnadene for å etablere fasiliteter på alle skoler i Norge, i tillegg til de løpende kostnadene det vil medføre, kan altså risikere dårlig utnyttelse i andre enden.
Les også: Palestinske flagg på Oslo rådhus er en glimrende idé. Helt til man tenker seg om
Hva med alternativene?
Så er det kostnadene for matsvinn: Forskning viser stadig at gratis mat fører til mer matsvinn. En dansk studie viste at gratis varmlunsj servert på skolen førte til mer matsvinn enn medbrakte matpakker.
Skolematdebatten handler også om hvilke oppgaver vi overfører fra familien til skolen.
En SIFO-undersøkelse viste at 65 prosent av foreldrene ønsket å erstatte matpakken med et skolemåltid. Mange var villige til å betale. En enklere hverdag er et legitimt ønske, men det bør ikke alene være avgjørende for hva skole, kommune eller stat skal bruke ressurser på.
Det stilles ikke spørsmål om hvorvidt det er en ønskelig utvikling at foreldre tar mindre og mindre ansvar for barna sine. Utdanningssektoren har meldt fra om at de ikke ønsker at flere oppgaver flyttes inn i skolen, men blir ikke hørt, og dette medvirker til at det er vanskelig å rekruttere ansatte.
Et alternativ til en nasjonal ordning er at skolene med særskilte levekårsutfordringer kan søke om støtte til det. Man kunne også styrket praksisen Helsedirektoratet allerede anbefaler, der skolene bør være forberedt på å hjelpe enkelte elever med enkel mat og dialog med foreldre ved gjentagende problemer.
Ingen barn skal måtte gå sultne på skolen. Vi trenger å vite hvem og hvor mange som mangler et godt måltid og hvordan vi best hjelper dem, før det bestilles universelle løsninger. Politikere og journalister bør kreve bedre svar før de presser oss inn i en omfattende løsning for varm lunsj til alle elever.
Les også: Kvotering hjelper elitekvinner med mange styreverv fra før. Det er feilslått «likestillingskamp»
