Denne teksten ble først publisert på hjemmesiden til Norsk presseforbund, og er gjengitt med tillatelse.
En uke har gått siden vi våknet opp til nyhetene om den brutale krigen på det europeiske kontinentet. Øyenvitneskildringene fra krigsområdene – både dokumentert av og formidlet i de frie mediene viser hvor viktig det er med uavhengig journalistikk i krigstider.
Vi har også vært vitne til utallige forsøk på å kneble, blokkere og begrense frie, uavhengige medier fra å rapportere om det som skjer i Ukraina og Russland, noe vi fordømmer på det sterkeste. Pressefriheten har vært på sterk tilbakegang i Russland i mange år. I 2021 ble landet rangert som nummer 150 av 180 i Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Nå er situasjon langt mer prekær. Uavhengige medier behandles som potensielle fiender av staten.
Det russiske medietilsynet Roskomnadzor gikk torsdag i forrige uke ut med en «påminnelse» til landets medier om konsekvensene det får å spre «bevisst falsk informasjon». Statlige medier følger direktivet nøye, og omtaler invasjonen av Ukraina som en «spesialoperasjon» og ikke som en krig, et angrep eller en invasjon.
Den russiske dumaen er i ferd med å vedta en lov som kan gi journalister inntil 15 år i fengsel for å publisere informasjon om Russlands invasjon av Ukraina. Situasjonen er kritisk.
Norge har i flere år ligget øverst på pressefrihetsindeksen. Vi har et særlig ansvar for å støtte opp om våre kolleger og fordømme de brutale angrepene vi har sett på pressefriheten de siste dagene. På vegne av norske journalister, redaktører og mediehus vil vi uttrykke vår støtte og solidaritet med våre kolleger i Ukraina og Russland.
Dette er tiden for å støtte både de få uavhengige mediene i Russland, og ikke minst alle journalistene som jobber med livet som innsats i Ukraina. De norske presseorganisasjonene står samlet om protest mot knebling av journalistikken.
Hva kan gjøres?
Et hvert sivilisert samfunn trenger en fri og uavhengig presse, akkurat som en fri presse trenger et fritt samfunn. Selv makthaverne i Kreml trenger å vite hva som foregår i sitt eget land.
Sensur eller utestengelse av frie medier kan aldri være løsningen.
Så er spørsmålet: Kan vi gjøre mer slik situasjonen er nå? Vi undersøker alle hva som kan være praktisk mulig. For øyeblikket er det vanskelig å få fram både penger og andre bidrag. Derfor velger vi enn så lenge å hovedsakelig kanalisere støtte – både praktisk og økonomisk bistand – gjennom våre respektive internasjonale presseorgansiasjoner.
Det gjelder i hovedsak IPI (International Press Institute), EFJ (European Federation of Journalists) og WAN-IFRA (World Association of News Publishers).
Norsk Journalistlag har flere sikkerhetsprosjekter for Ukraina gående gjennom EFJ, og det er mulig å bidra direkte til dette. De har også gitt råd til journalister som jobber i Ukraina.
Norsk Redaktørforening har tatt initiativ til å koordinere kontakt mellom redaksjoner med journalister som er i Ukraina eller er tett på krigsområdene. MBL har sammen med de nordiske utgiverorganisasjonene startet en aksjon med mål om å kunne gi direkte støtte til Ukrainas frie presse.
Målet er å sikre at ukrainske medier kan fortsette å gi nyheter til landets innbyggerne og resten av verden.
Vi ønsker også aktive innspill til hva mer vi kan gjøre. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har forslag og synspunkter.
Signert av:
Dag Idar Tryggestad, Norsk journalistlag
Reidun Kjelling Nybø, Norsk redaktørforening
Randi S. Øgrey, Mediebedriftenes landsforening
Per Brikt Olsen, Fagpressen
Tomas Bruvik, Landslaget for lokalaviser
Pål Lomeland, Norsk lokalradioforbund
Elin Floberghagen, Norsk presseforbund
