Subjekt mener:

Regjeringen utgjør en trussel mot kvaliteten på norsk forskning

Ola Borten Moes sparking av styret i forskningsrådet sender et uheldig signal om at viltre statsråder når som helst kan komme inn og sparke en rekke kompetente fagpersoner, skriver Subjekts lederredaksjon. (Foto: Torstein Bøe/NTB.)
Ola Borten Moes sparking av styret i forskningsrådet sender et uheldig signal om at viltre statsråder når som helst kan komme inn og sparke en rekke kompetente fagpersoner, skriver Subjekts lederredaksjon. (Foto: Torstein Bøe/NTB.)
Norge bør finansiere mer forskning, og mindre svada-forskning, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Satsingen på forskning i Norge går ned.

Norsk forskning er i pengekrise etter at forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe fra Senterpartiet (SP) i vår valgte å sparke alle elleve medlemmene av styret i Forskningsrådet, organet som fordeler statens penger til forskning – årlig over ti milliarder kroner.

Se for deg at Tage Pettersen, Høyre-politikeren som i det siste har kommet med omfattende kritikk av både Kulturrådet og kulturministeren, hadde tatt over sistnevntes jobb etter neste stortingsvalg. Se så for deg at noe av det første Pettersen gjorde var å sparke alle i Kulturrådets styre fordi han mente de ikke hadde forvaltet pengesekken forsvarlig.

Det ville vært et kulturpolitisk selvmord. Det ville også krevd baller, og ikke minst en veldig god grunn. Har Borten Moe sistnevnte?

En varslet katastrofe

Alle skjønner at regjeringen nå vil spare penger, selv om de siste månedenes retorikk ikke helt samsvarer med statsbudsjettet som til slutt ble presentert. Norge har Europas største offentlig sektor, og den bør ikke ese enda mer ut. Men når det kommer til forskning, er det ingen god grunn til å spare mer enn vi allerede gjør. Tvert imot.

Annonse

Forskning er en ganske unik sektor, den er nemlig grunnlaget for nesten all annen verdiskaping i samfunnet. Dessuten ligger Norge langt under gjennomsnittet i Norden og i OECD når det kommer til andelen av BNP som går til såkalt FoU – forskning og utvikling. I år utgjør dette rundt 1,5 prosent av statsbudsjettet, langt under målet om 3 prosent. Ikke minst går det i feil retning. I 2016 satte vi av 63 milliarder, i år 43,6 milliarder.

«Jeg snakket med noen av dem som virkelig er kremen av kremen blant unge forskere, om hva som gjør dem i stand til å gjøre forskning. De sa det vanskeligste er kortsiktig finansiering av forskningen,» sa Maria Leptin til Aftenposten i september. Hun er president for Det europeiske forskningsrådet (ERC), og forvalter 160 milliarder kroner til grunnleggende, nysgjerrighetsdreven forskning frem mot 2027.

Å være forsker betyr ikke nødvendigvis sikker jobb. Midlertidigheten er omtrent dobbelt så høy som blant norske arbeidstagere generelt. Det høres ut som noe en Arbeiderparti-ledet regjering burde være opptatt av. Men det ser ikke slik ut.

Etter å ha sparket styret i Forskningsrådet har regjeringen nå også redusert deres budsjett med 8,4 prosent. Det hører med til historien at den arvet et problem fra Solberg-regjeringen, som over flere år hadde kuttet i bevillingene til rådet. Finansdepartementet hadde gitt Forskningsrådet kritikk for å overføre flere milliarder mellom regnskapsår. Men nettopp fordi forskningsprosjekter ofte varer over flere år, mens regjeringens tildelinger kommer årlig, var dette helt nødvendig.

Solberg-regjeringen spiste altså av forskningsbudsjettet, samtidig som de ba Forskningsrådet holde oppe samme aktivitet og kvalitet. Det kunne ikke vare evig.

Man kan skjønne at Støre-regjeringen ble irritert av å overta dette kaoset. Men det fremstår totalt ansvarsløst å sparke et helt styre, når den pålagte uavhengige rapporten fra KPMG konkluderte med at økonomistyringen i Forskningsrådet har vært god. Regjeringen kunne ha valgt å heller øke bevillingene, som de ikke ser ut til å ha problemer med på de fleste andre mindre viktige felt, og rydde opp en gang for alle. I stedet har de gått i motsatt retning.

I tillegg har regjeringen nå valgt nå redusere stipendet for utenlandsstudenter til samme nivå som studenter i Norge, altså 40 prosent. Forskjellen er at førstnevnte gruppe må betale betydelig mer i skolepenger, og ofte tar med hjem verdifull kunnskap, som styrker norsk utdanningssektor. Journalist i Minerva, Andreas Masvie, sammenligner forskjellen mellom norsk høyere utdanning og de beste universitetene i utlandet, som Oxford, hvor han selv studerte, med forskjellen mellom Eliteserien og Premier League.

Det er en treffende sammenligning, og det er et gode at noen av Norges professorer og forskere får sin utdannelse her. Dette har regjeringen nå gjort betydelig vanskeligere.

Les også: Det er umulig å garantere at ingen blir krenket av forskning

Eliteserien mot Premier League

Noen vil hevde at forskningsrådet kan bli flinkere til å disponere sine penger. De brukte tross alt nylig seks millioner kroner på en ny grafisk profil som fikk de mest estetisk anlagte i Subjekts redaksjon til å sette kaffe latten i halsen. Men dette er småpenger i det store bildet, og dessuten en sløseritrend alle offentlige etater virker å følge. Mer alvorlig er det at tilliten til forskning som sådan er truet, blant annet fra såkalt svada-forskning.

Begrepet introduseres av professor i statsvitenskap, Tore Wig, i hans Morgenbladet-artikkel «Masturbasjon er ikke forskning». Tittelen viser til «en forsker som masturberer til tegneserieporno og, etter innfallsmetoden, skriver ned sine følelser og inntrykk, med et dryss av teori i miksen.» «Forskningsartikkelen» ble siden trukket, fordi tegneseriene inneholdt seksualiserte unge gutter. Dette skjedde faktisk i et prestisjefylt tidsskrift, men heldigvis ikke i Norge.

Wig konkluderer imidlertid med at svada-forskning også er et problem i Norge. Dette er forskning som ligner mer på performance-kunst i den grad at «metoden» er svært subjektiv og mangler klassiske kriterier i forskning som etterrettelighet, gjennomsiktighet, systematisk analyse og så videre.

Ola Borten Moes sparking av styret i forskningsrådet sender et uheldig signal om at viltre statsråder når som helst kan komme inn og sparke en rekke kompetente fagpersoner. Det blir ikke bedre av at forskningssektoren som helhet stadig utsettes for kutt. Samtidig har akademia selv et ansvar for å ta et oppgjør med svada-forskning og aktivisters forsøk på å kontrollere at forskning ikke krenker noen, slik den danske vitenskapsjournalisten Lone Frank skrev om i Subjekt i går.

Norge bør finansiere mer forskning, og mindre svada-forskning.

 

Les også: Subjekt mener: Ja til norsk kjernekraft

Les også: Kaller Forskningsrådets nye logo «en parodi»

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar