Subjekt mener:

«Feil» bruk av pronomen må ikke straffes som om det var vold

Her på NTNU Dragvoll har studenter klaget på at forelesere bruker feil pronomen. Men identitet er ikke hugget i sten basert på eget ønske. Den blir til i samspill med omgivelsene, skriver Subjekts lederredaksjon. (Foto: Cathrine Wang/Koro.)
Her på NTNU Dragvoll har studenter klaget på at forelesere bruker feil pronomen. Men identitet er ikke hugget i sten basert på eget ønske. Den blir til i samspill med omgivelsene, skriver Subjekts lederredaksjon. (Foto: Cathrine Wang/Koro.)
Aktivister legger press på NTNU før ny diskrimineringsplan skal innføres. Men det er ingen grunn for universiteter å begrense ytringsfriheten mer enn norsk lov, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er NTNU jobber med en ny utviklingsplan for likestilling og diskriminering. Samtidig foregår det en debatt om pronomen og feilkjønning av studenter.

«Studenter opplever feilkjønning fra forelesere,» kunne NTNUs avis Universitetsavisa melde i forrige uke. Og hvis du mistenker at studentene som klager til universitetsledelsen, neppe utdanner seg i fag som matematikk og fysikk, har du selvsagt helt rett. Studentene det gjelder, tar master i likestilling og mangfold. Men utviklingsplanen som skal «adressere alt diskrimineringsgrunnlag» i likestilling- og diskrimineringsloven, skal gjelde for alle tilknyttet Norges største universitet. Den leveres til NTNU-rektor Anne Borgs skrivebord innen jul.

«Det handler om aksept, det handler om inkludering. Vi vil ha individene med. Da må man tilpasse språket for at de skal få rom og oppleve at de blir akseptert,» sier Janet Rautio Øverland, seniorrådgiver likestilling og mangfold i NTNUs HR-avdeling, da Universitetsavisa spør hvorfor det er viktig å bruke rett pronomen på arbeidsplassen.

Det er flere ting å si om dette. Det er uheldig å fremstille det som at å bruke hvilke pronomen andre krever av deg, er noe man må. Må – ellers hva? Skal man begynne med disiplinering og straff mot personer som ikke anerkjenner aktivisters nedbrytning av tokjønnsmodellen?

Det høres nesten utrolig ut, men det er jo selvsagt ikke utenkelig at slikt innføres, også her i Norge.

Annonse

Ikke importer amerikansk infantilisering

Allerede er dette virkeligheten på enkelte universiteter i land som USA og Canada, og i Norge kan forelesere bli kalt inn på teppet og etterforskes for både uskyldige vitser i en forelesning og uttalelser til feil medier.

En professor ved Ohio University fikk nesten 4 millioner kroner i oppreisning da han ble sanksjonert for feil pronomenbruk, fordi retten konkluderte med at dette var et brudd på Grunnloven. Dommen fikk imidlertid ikke en slutt på dette autoritære tullet.

Columbia University er et av de beste universitetene i USA. De kan i en video som ligner noe som kunne vært vist i en barnehage, opplyse sine studenter og ansatte om at feil bruk av pronomen er et brudd på deres diskrimineringslov. Det kan i ytterste konsekvens føre til utestengelse. Og det er ikke bare snakk om å bruke han eller hun om transmenn og -kvinner. Videoen nevner også disse eksemplene på «pronomen»: xe/xem, ze/hir, per/pers og ey/em.

Så snart en aktivistisk bevegelse har forkastet logikk og ideen om objektiv sannhet, er det ingen grenser for merkverdige krav som kan fremmes. Derfor bør de heller ikke få noen innflytelse over interne retningslinjer og lover i norsk akademia, institusjonen som fremfor noen skal forvalte sannhet og tankefrihet.

Les også: Subjekt mener: Høyresiden burde passe seg for å ikke appropriere kanselleringskulturen

Feilkjønning kan være så mangt

Alle bør være høflige og lyttende i møte med andre mennesker. Men identitet er ikke noe hver og en bestemmer alene, det er noe som blir til i individets samspill med omgivelsene. En avis kan identifisere seg som en saklig og seriøs aktør, men det hjelper lite om ikke Medietilsynet og Redaktørforeningen deler oppfatningen.

Og en narsissistisk aktivist kan identifisere seg som xe/xem eller de/dem til tross for sine XX-kromosomer, og kreve at alle skal ta hensyn til dette i normale samtaler. Men det hjelper lite om omverdenen ikke deler oppfatningen. Folk flest har trøbbel nok med å huske navn, ikke minst forelesere som kan omgås mange hundre studenter til daglig.

Men: «Når noen nekter å bruke rett pronomen, så er det en form for voldsutøvelse,» sier førsteamanuensis ved institutt for tverrfaglige kulturstudier, Elisabeth Stubberud, til Universitetsavisa.

Hva skal man si til noe slikt? Det er lett å ikke ta det på alvor, men utsagnet er i seg selv alvorlig. Å virkelig tro dette legitimerer både at ytringer bør straffes like hardt som vold, og at det er greit å bruke vold i selvforsvar dersom man omtales med feil pronomen. Begge deler er selvsagt absurd. Grensen mellom ord og handling er like viktig som den er krystallklart nedfelt i loven.

Norsk lov gjelder også på norske universiteter. Hatytringer er forbudt, og det er ingen grunn til å innføre strengere lovverk her enn ellers i samfunnet.

Her må NTNU holde tunga rett i munnen og ikke vedta en plan som innfører autoritære sanksjoner mot ansatte og studenter som ikke går med på kravene fra universitetets mest radikale aktivister.

En persons «feilkjønning» kan være riktig beskrivelse av virkeligheten for en annen.

Les også: Subjekt mener: Konverteringsterapi bør fordømmes. Det samme bør forslaget om å forby det

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker