Spaltist i Medier24, Odd Isungset, skrev 22. november at kjønnsdelte priser i mediebransjen er gammeldags. I anledning utdelingen av prisen «Årets kvinnelige medieleder», som i år ble vunnet av Dagbladets Alexandra Beverfjord, tok Isungset til orde for å legge ned den særegne prisen for kvinner i ledende stillinger i mediebransjen.
Forslaget var ikke populært hos Medienettverket, som deler ut prisen. Styreleder Jannicke Kjeilen Dyrøy svarer at «den eneste som stiller kvinnelige medieledere i et dårlig lys i denne debatten, er Odd Isungset.»
Dyrøy skriver videre at «Tonen i Isungsets innlegg er imidlertid preget av et tilbakeskuende tunnelsyn, og kommer med en problematisk timing», i et innlegg som er rimelig blottet for argumenter. Bortsett fra at vi ikke er i mål hva gjelder likestilling i mediebransjen, og at vi derfor trenger prisen. Men stemmer det?
Kvinner hører hjemme i eliteserien
Det er ganske riktig at redaktørforeningen tidligere var en svært mannsdominert samling, men i år er sjefredaktørene i Aftenposten, NRK, Klassekampen, Dagbladet, Morgenbladet og Dagens Næringsliv alle kvinner. Mange av de andre redaktørene også. Kanskje vi heller burde innføre en pris for årets mannlige medieleder?
Det ville tatt seg ut. Jannicke Kjeilen Dyrøy peker imidlertid på at dette perspektivet er Oslo-sentrisk. Selv om de nevnte avisene holder til i Oslo, er de riktignok landsdekkende aviser. Hennes poeng er imidlertid at kvinneandelen blant medieledere i lokalaviser utenfor Oslo er under 30 prosent.
Denne kunne vært høyere, ja. Men vil prisen for årets kvinnelige medieleder sørge for det? Vi tror denne heller fører til nettopp det Isungset påpeker, at kvinner oppfattes å konkurrere i en underordnet spesialklasse.
Les også: Subjekt mener: Konverteringsterapi bør fordømmes. Det samme bør forslaget om å forby det
Nok av dyktige kvinner
I 2021 var halvparten av de redaksjonelle mellomlederne i mediene kvinner. Dessuten er det heller ikke slik at likestilling defineres av 50/50 fordeling mellom menn og kvinner. For da kan man bli nødt til å ta i bruk kvotering dersom virkeligheten ikke stemmer overens med sitt ideologiske idealsamfunn, og slik fjerne premisset om at kvinnelige medieledere får jobben fordi de er best kvalifisert.
For hva om det er litt flere menn enn kvinner med skyhøye ambisjoner og villighet til å ofre familieliv for lange dager i sjefsstolen på kontoret? Det fratar ikke legitimitet fra de kvinnene som kommer seg til toppen, og det er heller ikke et tegn på at det ikke finnes likestilling.
Likestilling burde heller forstås som at menn og kvinner stiller likt, for eksempel i konkurranse om å vinne pris for årets medieleder. Det er nok av dyktige kvinner som hvert år kan vinne.
Les også: Subjekt mener: «Feil» bruk av pronomen må ikke straffes som om det var vold
