Subjekt mener:

Prisen for årets kvinnelige medieleder er utdatert

Journalist Odd Isungset tok til orde for å fjerne prisen for årets kvinnelige medieleder. Det møtte han kraftig motbør for. Ufortjent, mener Subjekts lederredaksjon. (Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix.)
Journalist Odd Isungset tok til orde for å fjerne prisen for årets kvinnelige medieleder. Det møtte han kraftig motbør for. Ufortjent, mener Subjekts lederredaksjon. (Foto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix.)
Likestilling burde innebære at menn og kvinner stiller likt. Denne prisen sender motsatt signal, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Det er debatt om prisen for årets kvinnelige medieleder. Er den fortsatt aktuell? Nei, mener Subjekt.

Spaltist i Medier24, Odd Isungset, skrev 22. november at kjønnsdelte priser i mediebransjen er gammeldags. I anledning utdelingen av prisen «Årets kvinnelige medieleder», som i år ble vunnet av Dagbladets Alexandra Beverfjord, tok Isungset til orde for å legge ned den særegne prisen for kvinner i ledende stillinger i mediebransjen.

Forslaget var ikke populært hos Medienettverket, som deler ut prisen. Styreleder Jannicke Kjeilen Dyrøy svarer at «den eneste som stiller kvinnelige medieledere i et dårlig lys i denne debatten, er Odd Isungset.»

Dyrøy skriver videre at «Tonen i Isungsets innlegg er imidlertid preget av et tilbakeskuende tunnelsyn, og kommer med en problematisk timing», i et innlegg som er rimelig blottet for argumenter. Bortsett fra at vi ikke er i mål hva gjelder likestilling i mediebransjen, og at vi derfor trenger prisen. Men stemmer det?

Kvinner hører hjemme i eliteserien

Det er ganske riktig at redaktørforeningen tidligere var en svært mannsdominert samling, men i år er sjefredaktørene i Aftenposten, NRK, Klassekampen, Dagbladet, Morgenbladet og Dagens Næringsliv alle kvinner. Mange av de andre redaktørene også. Kanskje vi heller burde innføre en pris for årets mannlige medieleder?

Annonse

Det ville tatt seg ut. Jannicke Kjeilen Dyrøy peker imidlertid på at dette perspektivet er Oslo-sentrisk. Selv om de nevnte avisene holder til i Oslo, er de riktignok landsdekkende aviser. Hennes poeng er imidlertid at kvinneandelen blant medieledere i lokalaviser utenfor Oslo er under 30 prosent.

Denne kunne vært høyere, ja. Men vil prisen for årets kvinnelige medieleder sørge for det? Vi tror denne heller fører til nettopp det Isungset påpeker, at kvinner oppfattes å konkurrere i en underordnet spesialklasse.

Les også: Subjekt mener: Konverteringsterapi bør fordømmes. Det samme bør forslaget om å forby det

Nok av dyktige kvinner

I 2021 var halvparten av de redaksjonelle mellomlederne i mediene kvinner. Dessuten er det heller ikke slik at likestilling defineres av 50/50 fordeling mellom menn og kvinner. For da kan man bli nødt til å ta i bruk kvotering dersom virkeligheten ikke stemmer overens med sitt ideologiske idealsamfunn, og slik fjerne premisset om at kvinnelige medieledere får jobben fordi de er best kvalifisert.

For hva om det er litt flere menn enn kvinner med skyhøye ambisjoner og villighet til å ofre familieliv for lange dager i sjefsstolen på kontoret? Det fratar ikke legitimitet fra de kvinnene som kommer seg til toppen, og det er heller ikke et tegn på at det ikke finnes likestilling.

Likestilling burde heller forstås som at menn og kvinner stiller likt, for eksempel i konkurranse om å vinne pris for årets medieleder. Det er nok av dyktige kvinner som hvert år kan vinne.

Les også: Subjekt mener: «Feil» bruk av pronomen må ikke straffes som om det var vold

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar