En gruppe kompromissløse samer og deres allierte, blant dem Greta Thunberg, blokkerer nå inngangen til Olje- og energidepartementet og nabodepartementene.
De finner seg ikke i at regjeringen har brukt 505 dager på å finne en løsning, etter at Høyesterett i 2021 avgjorde at vindkraftanlegget på Fosen ble satt opp ulovlig.
I tidligere rettsinstanser ble det slått fast at vindturbinene ville skremme samenes reinsdyr bort fra vinterbeitet, og dermed true Fosens reindriftsnæring «med mindre kompenserende tiltak settes inn».
Lagmannsretten foreslo 90 millioner kroner i erstatning, samt kompensasjoner for den tapte lønnsomheten som følge av dårligere beitemuligheter. Høyesterett kjøpte ikke forslaget. De sto knallhardt på reinsdyrenes rett til velferd og samenes rett til å å utøve sin kultur som urfolk.
Dette er sikret av menneskerettighetene. Dermed spiller det ingen rolle at reindriftsnæringen ikke er lønnsom uten statssubsidier. Eller at det kun er snakk om 2.100 reinsdyr. Eller at anlegget, som i sin tid var Europas største vindpark, leverer fornybar strøm til hele 180.000 husstander. I en region med kraftmangel, i en tid med historisk høye kraftpriser.
Alle disse hensynene må vike for prinsippet om maktfordeling. Som Anine Kierulf, førsteamanuensis ved UIO og spesialrådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), skriver i VG:
«I norsk statsskikk har vi en ordning som heter «prøvingsrett». Den går ut på at når de politiske og den dømmende statsmakt er uenige om hvordan Grunnloven eller menneskerettigheter er å forstå, er det domstolene som har det siste ord. Det er fordi Grunnloven og menneskerettighetene er jus, ikke bare politikk.»
Selv om politikerne er valgt av folket, kan de altså ikke overkjøre menneskerettighetene og hensynet til urfolks kultur. Selv ikke i klimaets navn. Dermed haster det å finne en løsning.
Men hva det blir, er ikke åpenbart.
Les også: Subjekt mener: Det er ikke mindre viktig å tillate koranbrenning nå. Tvert imot
Rettsstaten på spill
Det var Høyre-regjeringen som i 2013 ga tillatelse til vindkraftutbyggingen som i dag er kjent ulovlig. Nå er det Arbeiderpartiet-regjeringen som står handlingslammet igjen etter Høyesteretts dom i 2021.
Det er forståelig at staten bruker tid på å finne en god løsning. Riving av et så vanvittig dyrt (seks milliarder kroner) og viktig anlegg er ikke optimalt, for å si det forsiktig. Man trenger ikke hete Sløseriombudsmannen for å mene det.
Professor i jus ved UIB, Erik Titlestad Monsen, slår imidlertid fast at loven inneholder muligheter for unntak som åpner for en mellomløsning. Faktisk tror han det er mest sannsynlig at kun noen vindturbiner rives, slik at krenkelsen av samenes livsførsel blir liten nok til at det er innenfor lovverket.
Han mener dette er den beste løsningen, i kombinasjon med en solid økonomisk kompensasjon for samene. Monsen tror dette krever en ny omfattende rettslig prosess.
Slikt koster penger, men forhåpentlig kan partene komme til en løsning som koster under seks milliarder pluss tapt kraft til 180.000 husstander med desperat behov for dette.
Hvis ikke er riving av hele parken det siste, men dog nødvendige skrittet. Både Høyre, Arbeiderpartiet og deres allierte på Stortinget har sett seg så blinde på det grønne skiftet at de har blåst i urfolks rettigheter. Da må de være beredt til å ta regningen.
Uansett hva løsningen blir, bør den komme brennkvikt. For nå ser det mer og mer ut som regjeringen også blåser i rettsstaten. Det vil koste dem mer enn penger.
Les også: Subjekt mener: Latterlig lettkrenket
