Etter å ha lest forfatter Jan Arild Snoens bok om borgerlig side, «Den borgerlige illusjonen», er det umulig å ikke legge merke til forakten for KRFs politiske tenkning og idégrunnlag. Problemet er ikke først og fremst forakten. Problemet er at analysene er utdaterte. Både i boken og i Politisk kvarter 29. september omtaler Snoen KRF […]
Etter å ha lest forfatter Jan Arild Snoens bok om borgerlig side, «Den borgerlige illusjonen», er det umulig å ikke legge merke til forakten for KRFs politiske tenkning og idégrunnlag.
Problemet er ikke først og fremst forakten. Problemet er at analysene er utdaterte.
Både i boken og i Politisk kvarter 29. september omtaler Snoen KRF som et høyskatteparti, og som et parti med høyere skattenivå enn Arbeiderpartiet. Han peker til og med på vårt alternative budsjett i inneværende år som et budsjett med økt samlet skattetrykk. Det er feil.
I dette budsjettet har KRF for alvor løftet en ikke-sosialistisk økonomisk politikk som gir innbyggerne større frihet over egne penger og kutter i offentlig sløsing. Selv om det virker umulig for Snoen å tro, kan dette faktisk kombineres med støtte til viktige frivillige og ideelle aktører.
Les også: Læreren er mange gutters verste fiende. Tre ting kan endre på det
Feilaktig og uredelig
KRFs politikk for ideelle og frivillige får også kjørt seg i Snoens bok. Han hevder blant annet at «KRF kan ofte fungere som venstresidens allierte, siden KRF vil beskytte sine kristelige ideelle organisasjoner».
Det avslører en grunnleggende misforståelse av hvorfor KRF løfter frem sivilsamfunnet.
KRF vil ta opp kampen mot offentlig sløsing og uklok pengebruk. Men når Snoen plasserer moderate bevilgninger til ideelle aktører i samme kategori, vitner det om manglende forståelse for hvilken verdi disse organisasjonene skaper. En krone til frivilligheten gir langt mer tilbake til samfunnet enn den koster.
Det kanskje merkeligste i Snoens bok er likevel omtalen av KRF som et parti som kun er opptatt av «sine kristne friskoler». Underforstått skal vi være mindre opptatt av andre private utdanningstilbud. Det er både feilaktig og uredelig.
Ingen partier har over tid vært tydeligere på å forsvare foreldreretten og mangfoldet av friskoler enn KRF. Vårt engasjement stopper ikke ved skoler med kristent verdigrunnlag. Vi står også opp for andre friskolealternativer.
Da utdanningsminister Kari Nessa Nordtun (AP) tidligere i år forsøkte å hindre etablering av skoler med løsere kristen tilknytning, var KRF en tydelig forsvarer av deres rett til å eksistere.
For KRF handler dette ikke om særinteresser. Det handler om foreldrerett, mangfold og frihet. Derfor bommer Snoen når han forsøker å plassere KRF i et politisk bilde som hørte hjemme på 1990-tallet. KRF anno 2026 er noe helt annet enn karikaturen han beskriver.
Les også: Hun pumper milliarder gjennom Verdensbanken – som ektemannen tjener seg rik på
