Årets stemme

Cecilie Hellestveit

Cecilie Hellestveit er utenrikskommentatoren offentligheten ikke fortjente, men som vi jaggu meg fikk likevel. Verden opplever flere kriser av internasjonale proporsjoner, og vi trenger noen som kan navigere oss gjennom dem – nyansert, kunnskapsrikt, ærlig og engasjerende. Cecilie Hellestveit er jurist og samfunnsviter, med doktorgrad i krigens folkerett.

Etter at Hamas utførte terrorangrepet sitt mot Israel, og Israel svarte med en voldsom og destruktiv bombeaksjon mot Gaza, har Hellestveit vært umistelig. Hun har stilt utrettelig opp i både tradisjonelle medier og podkaster, for å diskutere de vanskelige spørsmålene. Denne rollen inntok hun allerede da Russland invaderte Ukraina, men Hellestveit har virkelig vokst inn i den i år.

Glenn-Peter Sætre

Vi skulle få flyvende biler innen 2023, men i stedet krangler vi om hva en kvinne er. Da er det godt vi har Glenn-Peter Sætre. En fagperson i kjønnsdebatten med innestemme? Nei, vi har faktisk aldri sett maken.

Glenn-Peter Sætre er professor i biologi på Universitetet i Oslo. Kjønn er noe av det mest grunnleggende i biologifaget, og i verden som sådan. I år har Sætre gitt ut boken «To kjønn», der han argumenterer saklig og grundig for sitt syn i kjønnsdebatten. Sætre går inn i en svært betent debatt om hva kjønn er og hvordan vi skal forholde oss til det, med knusende ro og tyngde. Det er bare å la seg inspirere for andre professorer med ekspertise på temaer vi andre liker å snakke om uten at vi nødvendigvis kan så mye om det. 

Kjersti Mo

Skal en byråkrat sitte stille i båten og se at verden suser forbi? Ikke hvis du er prinsippfast direktør for Norsk filminstitutt og heter Kjersti Mo – et personeksempel å følge for resten av kunst- og kulturfeltet.

Som NFI-direktør kunne Mo ha lagt beina opp på bordet, delt ut penger, og latt filmfeltet selv ordne opp i kaoset. Not on her watch!

I vinter tok det helt av da barnefilmen «Helt super» ble anklaget for «blackface». Mo kom til unnsetning og forsvarte filmen med brask og bram. Det gjorde hun også da den omstridte filmen «Perleporten» ble angrepet av flere politikere som ikke helt forsto seg på armlengdes avstand-prinsippet.

Senere på året har hun også gått i manesjen for å friske opp Amanda-komiteen, som hun mener «latterliggjør den teknologiske utviklingen». En tydelig stemme for filmfeltet, som fortjener en nominasjon.

Mímir Kristjánsson

«Synd han er kommunist, ellers skulle jeg stemt på’n», har vi hørt nok av ganger. Ja, Mímir Kristjánsson er fremtredende politiker i et av Norges minste, store partier, men er likevel en av våre mest folkekjære og best likte.

Hele Norges Mímir har en innstilling til politikerrollen vi ønsker at flere inspireres av. Han er uredd for å si det han egentlig mener, med både humor og engasjement. I år har han engasjert seg i alt fra kunstdebatten som raste etter at Nasjonalmuseets bilde, «Leiv Eiriksson oppdager Amerika», ble ofret på woke-alteret, til debatten om trygdesystemet og hvordan vi behandler samfunnets mest marginaliserte i etterkant av «Ingen elsker Bamsegutt»-dokumentaren. Og når fakta endrer seg, er Mímir også villig til å se på saken på nytt. Det er mer enn vi kan si om alle politikerne våre. 

Ola Svenneby

I tillegg til dominans i skolevalget har 2023 for Ola Svenneby vært preget av kontroversielle debatter. Unge Høyre-lederen har tatt både nyanserte og spissformulerte standpunkt i flere av samtidens mest betente saker. Sist kritiserte han vestlige land for å hindre pro-palestinske demonstrasjoner. Før det argumenterte han for innvandringsstopp og erklærte Greta Thunberg-generasjonen død, noe han siden modererte.

«Ola Svenneby er Høyre uten unnskyldninger», skrev Minerva-redaktør Nils August Andresen etter at Svenneby hadde «spottet profeten» Thunberg. For hvordan våget han? I dag tør mange ikke å si det de mener, og reaksjonene på Svennebys uttalelser viser hvorfor. Han mistenkeliggjøres og stemples, men gir faen. Det er en innstilling å se opp til.

Synnøve Vereide Trampe

Da de siste seiersskålene (og gravølene) fra fjorårets Subjektprisen-fest var unnagjort, var det få som hadde hørt om Synnøve Vereide Trampe. Siden har hun tatt den norske offentligheten med storm.

Med bakgrunn som anonym journalist og researcher i NRK Debatten og Dagsnytt 18 tok hun på nyåret 2023 steget inn i rollen som kommentator i Dagsavisen. 

Her har hun hevet seg inn i betente debatter om kulturkrig, woke, kleptomane politikere, gutters problemer i skolen og barneoppdragelse. Med tungen rett i munnen har hun klart å beherske ellers polariserte temaer, og på kort tid blitt Dagsavisens store håp. Veriede Trampe klarer noe så sjeldent som å skrive kronikker både venstre- og høyresiden deler og bejubler.