Disse er nominert til Årets utstilling

«Gothic Modern» på Nasjonalmuseet

«Gothic Modern» høres egentlig mer ut som en estetikk som trender på Tiktok, enn en kunstsjanger. Og kanskje er dette et av genigrepene ved utstillingen. Nasjonalmuseets «Gothic Modern» klarer nemlig det kunststykket å være både kunstfaglig sterk, godt kuratert og samtidig treffe tidsånden.

Mens den gotiske vampyrfilmen «Nosferatu» gjorde kinosuksess og Lady Gagas «Mayhem» entret hitlistene, stilte Nasjonalmuseet ut kunst som ikke bare bygget oppunder den øyeblikkelige fascinasjonen for gotiske referanser, men også dro en overbevisende linje fra gotisk middelalderkunst til moderne utforskning av tematikken. Ikke bare var «Gothic Modern» estetisk aktuell, den klarte også å få unge menn, og deres «goth girlfriends», til å faktisk dra på museum. En bragd i seg selv.

Kira Wager på Galleri K

Det er få nålevende kunstnere som har et så umiddelbart gjenkjennelig uttrykk som Kira Wager. I de særegne, fotobaserte maleriene strekkes figurative motiver ut mot det nesten ugjenkjennelige. Tar du et skritt tilbake fra de brede penselstrøkene, åpenbarer motivene seg: en impresjonist for en tidsalder der alle har et kamera i lommen.

På Galleri K treffer hun blinken så klokkeklart at selv hennes kritikere holder munn. Strategisk kuratering gjør at familiefotografiene ikke blir upersonlige, men får intimitet og dybde. Også paletten er utvidet – en frisk utvikling innenfor en fortsatt umiskjennelig koloritt.

Etter et kvart århundre fremstår Wager ikke som stagnert, men som en kunstner som har perfeksjonert sitt uttrykk.

«Moon Bag» av Tori Wrånes på Bergen kunsthall

Få kunstnere evner å overraske publikum med spektakulære motiver som Tori Wrånes. Og Festspillutstillingen «Moon Bag» er intet unntak. Rommene i Bergen kunsthall er for anledningen teppebelagt, halvt blå, halvt beige, som en naiv strand. Langs veggene sykler en mus utrettelig på en sparkesykkel, mens rommet brytes opp av åreblader og ansiktsløse figurer i finurlige koreografier og sammensetninger. Absurditeten råder. Om man er på utsiden og vil inn, eller innsiden og vil ut, er vanskelig å definere. Utstillingsrommets visuelle ambivalens er dog et sterkt redskap for å skape reaksjoner.

«Moon Bag» er en utstilling som virkelig setter fantasien i sving, en undervurdert kvalitet. Her er det rom for både undring og tankespinn. Og innerst i rommet danser en liten mus i et hull til sin egen rytme.

«Postkort fra framtida» på Pomo

«Postkort fra fremtida» er et frempek til utstillingene som vil komme i Trondheims nye storstue, hvor publikum skal få se mer av enkeltkunstnere som er utstilt gruppevis på denne åpningsutstillingen. Variasjonen vi får se, viser på en genuin iver etter å vise hva moderne kunst har å by på. De små og varierte rommene gjør det spennende å gå lenger og lenger inn i labyrinten, nesten som et morohus på tivoli. Her er det rett og slett gøy.

Museer kan virke sterile og kjedelige, men her oser hvert rom av personlighet og særpreg, samtidig som detaljer fra det ikoniske bygget fra 1911 er respektfullt bevart. Det er herlig å ha et så storslått samtidskunstmuseum i Trondheim. Etter en energisk åpningsutstilling gleder vi oss til å se hvordan Posten moderne vil utvikle seg videre.

«Strategier mot rinnande øyne» på LNM

Samtidig som A. K. Dolven ble historisk og skapte overskrifter på Nasjonalmuseet, deltok hun i en elegant og finstemt utstilling på andre siden av Rådhusplassen. På LNM møtte Dolven Annika Ström, Henrik Håkansson, Johan Thurfjell, Kjetil Berge, Sigmund Skard og Vibeke Tandberg.

Hos LNM (Landsforeningen norske malere) er det ofte maleriet som dominerer, men her møttes fotografi, tekstil, ready-mades, grafikk og performance. I stedet for å la verkene henge døde og uforanderlige på veggen, var «Strategier mot rinnande øyne» en utstilling som ikke sto stille, men pustet og levde gjennom hele visningsperioden, også etter stengetid.