«Han mottok pengene, og ga pengene til en tredjepart, som sendte til Irak via Hawala-systemet.» «Han tjener penger på Hawala. Dette er penger han har tjent svart.» Disse sitatene er hentet fra en dom i en stor sak mot narkotikanettverket Den skandinaviske kranen, som falt i Oslo tingrett i juli. Enda en gang ble det […]
«Han mottok pengene, og ga pengene til en tredjepart, som sendte til Irak via Hawala-systemet.» «Han tjener penger på Hawala. Dette er penger han har tjent svart.»
Disse sitatene er hentet fra en dom i en stor sak mot narkotikanettverket Den skandinaviske kranen, som falt i Oslo tingrett i juli.
Enda en gang ble det avslørt hvordan betalingssystemet Hawala brukes til å hvitvaske kriminelle penger.
Les også: Fagdommeren ble nedstemt. Dette er en historisk dom
Hawala-mannen
Det pågår også en omfattende sak mot den såkalte Hawala-mannen, som er tiltalt for hvitvasking og heleri av fem hundre millioner kroner.
Tiltalen omfatter årene fra 2011–2021. Pengene stammer fra narkotikakriminalitet, grove ran, bedragerier og arbeidslivskriminalitet. Han ble i første omgang dømt til 15 års fengsel i Romerike og Glåmdal tingrett i mars 2025 for hvitvasking og heleri av 85 millioner.
Men dommen er anket til Lagmannsretten, og det anslås nå at den først vil kunne felle sin dom i 2028. Bare første rettsrunde varte fra august 2023 til april 2024, og det tok deretter nesten ett år før dommen kom. Nå må man gjenta hele prosessen i Lagmannsretten, uten å kunne bruke opptak.
Det vitner ikke akkurat om at vi har en effektiv rettsforfølgelse, som kan avskrekke andre fra å drive med det samme.
Les også: 19 bestilte drap på sosiale medier i Norge hittil i år. I fjor var tallet 3
De gjør opp seg imellom
Det er ikke mange her i Norge som kjenner til Hawala-systemet. Det brukes mest i Midtøsten, Sør-Asia, og østlige deler av Afrika. De landene hvor det er aller mest utbredt, og som er særlig aktuelle for oss her i Norge, er Somalia, Afghanistan, Irak, Pakistan, og andre i samme områder.
Vi har ingen oversikt over hvor mye penger som sendes via Hawala. Det er ikke mulig å få. Det fungerer nemlig slik at en narkotikakriminell i Norge kan eksempelvis betale to millioner kroner kontant til en Hawala-dar, som operatørene kalles. Han sender vanligvis ikke pengene fysisk eller digitalt til landet de skal til, som i den siste tingrettsdommen er Irak.
Istedenfor kan hans irakiske samarbeidspartner ordne utbetalingen til den som skal ha pengene der, mens de to Hawala-darene senere gjør opp seg imellom. Oppgjøret kan skje på mange ulike måter på et tidspunkt som passer dem. Det kan være i form av handel, varer, fakturaer, smuglede kontanter, netto-oppgjør over tid, og så videre.
Det er nesten umulig for myndighetene å avdekke hvordan disse pengestrømmene mellom land som Norge og Irak foregår.
Les også: Ungdomskriminelle må stilles til ansvar
Ute av kontroll
Følgelig blir det svært vanskelig for politi og domstoler i både avsender- og mottagerland å etterforske hvitvasking, velferdssvindel, terrorfinansiering og alle slags kriminelle penger som sendes via Hawala.
Det er påvist at systemet brukes til å finansiere terrororganisasjoner som Al Qaida, IS, al-Shabaab, Boko Haram og Taliban, men det bare fortsetter.
Ikke nok med det. Når en stor del av økonomien i et land går via Hawala, blir det også umulig for dette landet å kreve inn nok skatter og avgifter, for å finansiere en stat og et velferdssystem.
I Pakistan har de skjønt dette, og forbudt Hawala, i hvert fall på papiret. Likevel blir Hawala stadig i stor grad brukt i landet. Myndighetene har ikke kontroll.
Les også: Jeg er lei av at kriminelle får herje fritt på bekostning av alle oss andre
Også lovlige penger
Det som skjer i land med mye Hawala-økonomi, er at staten og menneskene blir fattige og avhengige av å få u-hjelp og penger fra familier i utlandet. Derfra kommer også hovedargumentet mot å forby all bruk av Hawala til å sende penger fra Norge og andre vestlige land.
Det vil hindre mange innvandrere i å overføre noe av sine inntekter til familiene i opprinnelseslandet, fordi mottagerne ikke har bankkontoer. Dette kan ofte være lovlige penger som de har fått gjennom arbeid eller stønader.
Men spørsmålet er om dette er en god nok grunn til å la Hawala-systemet få fortsette å eksistere i Norge. Vi aner ikke hvor mye som overføres av hverken lovlige eller kriminelle penger. Det finnes riktignok muligheter for å få innsyn og kontrollere det, som de nevnte rettssakene viser. Men det er svært vanskelig. Hawala-darene kan ta imot penger hjemme hos seg selv, og opererer ikke nødvendigvis fra registrerte kontorer.
Les også: Empatien med Lindsay Clancy overskygger empatien for barna. Det er forstyrrende
Sett en sluttdato
Er det umulig for oss å forby all bruk av Hawala i Norge? DNB og andre norske banker er en del av det internasjonale finanssystemet, og kan sende penger til land der de ikke hindres av sanksjoner. Det vil si at de kan overføre midler til Pakistan, Irak, Afghanistan, og til Somalia, utenom til bestemte aktører der.
Det bør være mulig å vedta at innen en bestemt frist, f or eksempel om tre-fire år, må alle som har sendt penger til familier og andre via Hawala, begynne å bruke det lovlige banksystemet. Slik får både avsendere og mottagere god tid til å omstille seg innen en sluttdato.
Dette vil bidra til at mottagerland som Somalia, Afghanistan, Irak og Pakistan vil få en mer ryddig og oversiktlig økonomi, hvor de kan kreve inn skatter og avgifter av en større del av pengestrømmen. De vil lettere kunne avsløre hvitvasking, kriminalitet og terror. Den enkelte mottager i disse landene vil også få mindre risiko for å bli utsatt for bedrageri og svindel fra mektige Hawala-darer.
Jeg mener Hawala ikke har livets rett i dagens verden, hvor vi trenger åpenhet og innsyn i pengestrømmene. Ja, det er et gammelt historisk system som har hatt sin berettigelse, og gjort sin nytte. Men når vi vil bekjempe kriminalitet og bygge velferdssamfunn, trengs det ryddige betalingssystemer, som gir gode muligheter til å følge pengene hele veien.
Vi har altfor lett for å se gjennom fingrene på slike hindringer for god integrering og velferd, som det er krevende å ta opp.
Les også: Høyre har lært seg å vinne journalistenes hjerter. FRP nøyer seg med å vinne velgerne
