Subjektprisen 2022

Årets film og tv

Hvilke filmer og serier var best og viktigst i 2022? Subjekts jury har nominert fem kandidater. Nå er det opp til deg å stemme frem vinneren!

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk, og en anerkjennelse av menneskene, initiativene og opplevelsene som gjør Norge til et kulere land å bo i.

Selv om det ikke er synlig før på tampen av året, pågår arbeidet med Subjektprisen gjennom hele året: Subjekt er avisen som dekker kulturlivet tettest, og blant avisene med mest anmelderi. Redaksjonen noterer seg de kunstnerneutstillingenevisningsrommenefilmeneteateroppsetningenebøkenemusikkutgivelsenemusikernestemmene og subjektene som den mener er de beste og viktigste bidragsyterne til norsk kulturliv.

Subjektprisen 2022 er inndelt i elleve kategorier, og består av heder, ære og en statuett.

Vinnerne lanseres under en storslått prisutdelingsseremoni 13. desember i Marmorsalen på Sentralen i Oslo, og du er invitert!

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene, men til syvende og sist er det Subjekts lesere som bestemmer hvem som går av med seieren.

Du kan stemme én gang per døgn. Stemmeskjemaet finner du lengre ned i artikkelen.

For å stemme må du være logget inn i Subjekt. Det er helt gratis å registrere en bruker.

Årets film og tv

I priskategorien Årets film og tv har Subjekts redaksjonelle jury nominert fem filmer og tv-serier.

Dette er de nominerte. Du kan stemme nederst i artikkelen.

«De fredløse» er en imponerende øvelse i krysningspunktet mellom film og poesi.

«De fredløse»

Henrik Martin Dahlsbakken har på kort tid markert seg som en av landets mest utprøvende regissører, med både en fot innenfor det konvensjonelle og det eksperimentelle. Innledningsvis ble filmene hans nesten utelukkende skutt på analogt foto, og det er en sann glede og se regissøren returnere til et mer håndgripelig og detaljert uttrykk.

«De fredløse» er en av to spillefilmer Dahlsbakken hadde regi på denne høsten, og troner som den beste langfilmen så langt i en allerede mangfoldig karriere. Filmen tar utgangspunkt i den infamøse Tancred Ibsen-filmen «To mistenkelige personer» (1950), som i sin tid ble forbudt. Fremfor å rette fokus på narrativ og spenning velger regissøren å prioritere enkeltstående hendelser, knyttet sammen av en sprikende rammefortelling. Det er et modig valg, men også et klokt et. «De fredløse» er en imponerende øvelse i krysningspunktet mellom film og poesi, skapt med en etterlengtet sensibilitet i norsk filmindustri.

Få filmer har blitt en like stor snakkis i år som den originale satiren «Syk pike».

«Syk pike»

«Vellykket satire om unge og ufordragelige hipstere,» skrev Subjekts anmelder i sin terningkast fem-anmeldelse. Få filmer har blitt en like stor snakkis i år, i hvert fall blant dem vi har snakket med. Og det var vel ikke til å unngå, slik Kristoffer Borgli la opp dette prosjektet, der nær sagt alle scener og karakterer ligner en parodi på eller henvisning til personer og hendelser i Oslos kultur- og hipsterunivers. Det hjelper selvsagt at filmen er skikkelig morsom, og original i oppbygning og uttrykk.

Har alle som ikke lo av «Syk pike», narsissistiske trekk og en patologisk offermentalitet? Kanskje ikke, men alle med narsissistiske trekk og patologisk offermentalitet lo ikke av filmen. For det er nettopp dem den gjør narr av, og det var betimelig. Borgli treffer en nerve i Oslo, Norge 2022. Godt han bor i LA.

«Trond Giske – Makta rår» er kritisk journalistikk på sitt mest interessante.

«Trond Giske – Makta rår»

Samtidig som at Trond Giske steg i gradene i norsk offentlighet, begynte også ryktene å svirre. Dokumentarfilmen «Trond Giske – Makta rår» følger AP-politikeren tett i månedene etter norsk politikks kanskje mest medieomtalte fall. Regissør Håvard Bustnes skildrer et Arbeiderpartiet i nær krise, hvor splittelsen innad begynner å slå sprekker i fasaden. Giske jobber seg rundt skandalene og på bemerkelsesverdig vis får publikum innsikt i hva som ligger bak nøye planlagte tv-intervjuer og rådførte patos-fylte taler.

Den tidligere nestlederen i Norges største parti sjokkerer ved å være ordknapp til både egne feiltakelser og de interne konfliktene som minsker Arbeiderpartiets kredibilitet. Giske fremstår som et hensynsløst maktmenneske, en slitesterk politiker, men først og fremst en opportunist. Det er alt annet enn sjarmerende å følge Giskes vanskelige vei tilbake til makten, etter beskyldningene mot ham på tampen av 2017. «Trond Giske – Makta rår» er kritisk journalistikk på sitt mest interessante.

Thomas Seltzer klarer med «UXA» å fange nære historier og kommentarer fra relevante ekspertstemmer, og går nådeløst inn i de mest aktuelle temaene som er i ferd med å splitte hans kjære barndoms land.

«UXA» sesong to

Etter braksuksessen med første sesong av «UXA» var forventningene store til hvordan Turboneger-bassist, programleder og serieskaper Thomas Seltzer kunne levere enda en gang. Seltzer er selv delvis oppvokst i landet med de tilsynelatende uoppnåelige drømmene: Landet som i disse dager får lenger og lenger avstand mellom rik og fattig, og rives i filler av en polariserende kulturkrig.

USA og dets innbyggere er blitt han slitne karen i den gamle, brune puben som mimrer om sin storhetstid og vellykkede erobringer. Seltzer klarer å fange nære historier og kommentarer fra relevante ekspertstemmer, og går nådeløst inn i de mest aktuelle temaene som er i ferd med å splitte hans kjære barndoms land.

Det sies at vi har for mange USA-eksperter, men få har klart å formidle statusen til den glemte amerikanske arbeiderklassen bedre enn en musikkfyr fra Follo.

«Vegg Vegg Vegg» er et nærgående og mesterlig regissert kunstnerportrett av Norges mest suksessrike artister for øyeblikket.

«Vegg Vegg Vegg»

«Du bli’kke rik av norsk rap selv om du slipper skive». Slik lød det da Karpe (den gang « Karpe Diem») debuterte med EP-en «Glasskår» (2004). Det har utvilsomt skjedd mye siden den gang, og om noen skulle tvile på Magdi og Chirags kunstneriske ambisjonsnivå, trenger man ikke å se lenger enn dokumentarfilmen «Vegg Vegg Vegg» (2022), mesterlig regissert av Tommy Gulliksen og Erik Treimann.

Filmen er et nærgående kunstnerportrett av de to musikerne som har nådd et nivå ingen andre norske rappere kan måle seg med. Og de strekker seg stadig etter fornyelse, og legger med det mye penger inn i nye prosjekter til glede for både fans og norsk kultur. Og nøyaktig hva fansen får igjen for pengene, det får vi et uforglemmelig innsyn i gjennom kinofilmen «Vegg, vegg, vegg».

For å stemme, må du være logget inn.
Det er helt gratis!

Allerede en bruker? Login

Ikke registrert bruker? Registrer gratisprofil eller bli abonnent

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk. Nå kan du stemme frem de endelige vinnerne!
Presentert av