Subjektprisen 2022

Årets subjekt

Hvilke kulturprofiler var best og viktigst i 2022? Subjekts jury har nominert fem kandidater. Nå er det opp til deg å stemme frem vinneren!

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk, og en anerkjennelse av menneskene, initiativene og opplevelsene som gjør Norge til et kulere land å bo i.

Selv om det ikke er synlig før på tampen av året, pågår arbeidet med Subjektprisen gjennom hele året: Subjekt er avisen som dekker kulturlivet tettest, og blant avisene med mest anmelderi. Redaksjonen noterer seg de kunstnerneutstillingenevisningsrommenefilmeneteateroppsetningenebøkenemusikkutgivelsenemusikernestemmene og subjektene som den mener er de beste og viktigste bidragsyterne til norsk kulturliv.

Subjektprisen 2022 er inndelt i elleve kategorier, og består av heder, ære og en statuett.

Vinnerne lanseres under en storslått prisutdelingsseremoni 13. desember i Marmorsalen på Sentralen i Oslo, og du er invitert!

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene, men til syvende og sist er det Subjekts lesere som bestemmer hvem som går av med seieren.

Du kan stemme én gang per døgn. Stemmeskjemaet finner du lengre ned i artikkelen.

For å stemme må du være logget inn i Subjekt. Det er helt gratis å registrere en bruker.

Årets subjekt

I priskategorien Årets subjekt har Subjekts redaksjonelle jury nominert fem kulturprofiler.

Dette er de nominerte. Du kan stemme nederst i artikkelen.

Denise Anfinnsen jobber aktivt med å senke terskelen for kvinner som gamer.

Denise Anfinnsen

Tenk deg at familiebedriften ble solgt og du arvet en formue. Hva ville du brukt pengene på? Kanskje starte Norges mest lovende gaming-satsning? Det gjorde i hvert fall Glava-arving Denise Anfinnsen, og hun vet hvor det brenner.

Få grupper blir mer utsatt for hets og trakassering enn kvinnelige gamere. Anfinnsen jobber aktivt med å senke terskelen for kvinner som gamer. Med hennes ledelse har CS-laget til klubben Apeks tatt steget internasjonalt. Men tross suksessen trapper hun nå ned fra gamingstolen med CEO inngravert og blir kreativ leder, etter eget ønske. Det er helt riktig beslutning, for det er som kreativ leder hun kan utrette mest. Hun skal ta et oppgjør med trakassering i e-sport og gamingmiljøet.

Med majoriteten i selskapet i behold, vil hun fortsatt ha innvirkning på norsk og internasjonal gaming. Derfor er det bare å ta av hatten for Anfinnsen. Kvinner i gaming blir viktigere og viktigere, mens gutter som ikke klarer å oppføre, seg gjør seg til en parodi. Anfinnsen gir på sin side blaffen i egen status og glamour.

Elise By Olsen er en estetiker av rang og et forbilde for moteinteresserte nordmenn.

Elise By Olsen

Elise By Olsen er en av profilene i norsk offentlighet som får ufortjent lite oppmerksomhet her til lands. Mens Vogue, Gucci og Financial Times for lengst har skjønt hvor kul Elise er, henger Norge litt etter.

Likevel returnerer günderen tilbake til Oslo for å starte ende et ambisiøst prosjekt. International library of fashion research åpnet dørene denne høsten, men har allerede skapt oppmerksomhet verden over. Motegiganter som Hermès, Balenciaga, Acne, Margiela og Comme des Garçons er bare noen få av dem som har donert arkivmateriale til motebiblioteket. Når By Olsen ikke egenhendig setter Oslo på kartet i en internasjonal motesammenheng, så startet hun også A1-avisen «Første utgave» (Nå «Neste utgave»). En veggavis som tar innhold på kornet. Elise By Olsen er en estetiker av rang og et forbilde som hele tiden strekker laget mot det mer stilbevisste. Vi trenger flere ikoner som henne.

Shabana Rehman var blant de første liberale minoritetspersonene i norsk offentlighet, og har holdt oppe koken siden.

Shabana Rehman

Få har gjennomgått så mye ufortjent motbør som Shabana Rehman – en ikonisk nordmann som møter voldelige pøbler med vittige performanceopptredener, og som har forfektet ytringenes potensiale gjennom hele sin karriere i norsk offentlighet. Slik har hun knust tabuene og sprengt grensene for hva som er «lov» å gjøre som kvinne med innvandrerbakgrunn. Multikunstneren har bokstavelig talt løftet både islamister og «rasister» på tv – to absurde, men historiske «practical jokes» som har avkledd de humørløse. Til tross for truslene tyr Shabana Rehman bare til kunstneriske virkemidler som våpen.

Shabana Rehman er blant de første liberale minoritetspersonene i norsk offentlighet. Politisk ukorrekt av natur, og anti-woke før det var kult. For dette har hun møtt motstand fra både høyre og venstre, religiøse og sekulære. Kanskje fordi hun er allergisk mot å bli gruppert, stereotypisert og identitetspolitisert – født forut for sin tid.

I år ble det kjent at Shabana Rehman kjemper mot kreften. Ikke engang den alvorlige diagnosen har stoppet Rehmans bidrag til offentligheten. Som spaltist i Nettavisen har hun delt av eget liv, akkurat som før. Senest i november deltok hun i «Sløserikommisjonen» i Kristiansand, og til tross for egen helsetilstand advarer hun stadig mot moralisme og pekefingervirksomhet.

Wolfgang Wee snakker om politikk og livet rett inn i øret til titusenvis av nordmenn.

Wolfgang Wee

«Wolfgang stiller ikke nok kritiske spørsmål». «Han inviterer ikke nok kvinner». Alt er «feil» med Wolfgang Wee. Men hvordan klarte han da å bli Norges største podkaster? Wee har hundretusenvis av lyttere, noe de fleste medier i Norge kan misunne ham for, inkludert tidligere arbeidsgiver NRK. Podkastere med konsernstøtte i ryggen, trygge arbeidsplasser og flerfoldige researchere klarer ikke engang å få til det Wolfgang Wee inntil nylig holdt på med på fritiden.

Han er kongen av unge gutter og menn. I en tid da alle tilsynelatende snakker om feminisme og å kvotere inn kvinner, blir unge gutter ofte glemt. At Wolfgang Wee når gutta, er en demokratisk bragd, men er av redaksjoner blitt sett på som «lavthengende frukt». En målgruppe de store mediene har sviktet, og som NRK nå sikler etter. Win for Wolfgang Wee, som ikke bare når ut til denne målgruppen, men slik inkluderer til offentlig samtale og debatt rundt temaer som er viktige for dem. Og alle andre som måtte interessere seg. I år har Wee sagt opp NRK-jobben for å satse alt på podkast-drømmen. Det krever baller.

Få har vært viktigere for norsk humor i 2022 enn Jonis Josef. (Foto: Presse.)

Jonis Josef

Få har vært viktigere for norsk humor i 2022 enn Jonis Josef. Etter flere år hos NRK P3 med kollegaene Henrik Farley og Martin Lepperød skiftet han beite til TV 2 og lanserte tv-serien «Kasko» til stående applaus. På siden har han gjort utallige jobber på norske standup-scener, hvor han først og fremst har vært opptatt av å løfte frem nye talenter. Gjennom konseptet «Hangover» på Nieu scene i Oslo har Josef introdusert et titalls nye komikere, svarte og hvite, kvinner og menn. Det har vært solgt ut hver eneste søndag, og det har kostet.

For Jonis Josef har i 2022 bydd på så mye at han ble utbrent. «Det er ikke noe fag på ungdomsskolen som forteller deg hva du skal gjøre om du blir en offentlig person. Man blir kastet ut i det, også får man krysse fingrene for at man lander på beina og at det går bra», sa han selv på Lindmo. For ja, så langt har gutten fra Gulset kommet, fra han én dag begynte pratekarrieren som telefonselger, via D2-cover til «Lindmo».

For å stemme, må du være logget inn.
Det er helt gratis!

Allerede en bruker? Logg inn

Ikke registrert bruker? Registrer gratisprofil eller bli abonnent

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk. Snart lanseres de nominerte!
Presentert av