Subjektprisen 2022

Årets musikkutgivelse

Hvilke musikkutgivelser var best og viktigst i 2022? Subjekts jury har nominert fem kandidater. Nå er det opp til deg å stemme frem vinneren!

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk, og en anerkjennelse av menneskene, initiativene og opplevelsene som gjør Norge til et kulere land å bo i.

Selv om det ikke er synlig før på tampen av året, pågår arbeidet med Subjektprisen gjennom hele året: Subjekt er avisen som dekker kulturlivet tettest, og blant avisene med mest anmelderi. Redaksjonen noterer seg de kunstnerneutstillingenevisningsrommenefilmeneteateroppsetningenebøkenemusikkutgivelsenemusikernestemmene og subjektene som den mener er de beste og viktigste bidragsyterne til norsk kulturliv.

Subjektprisen 2022 er inndelt i elleve kategorier, og består av heder, ære og en statuett.

Vinnerne lanseres under en storslått prisutdelingsseremoni 13. desember i Marmorsalen på Sentralen i Oslo, og du er invitert!

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene, men til syvende og sist er det Subjekts lesere som bestemmer hvem som går av med seieren.

Du kan stemme én gang per døgn. Stemmeskjemaet finner du lengre ned i artikkelen.

For å stemme må du være logget inn i Subjekt. Det er helt gratis å registrere en bruker.

Årets musikkutgivelse

I priskategorien Årets musikkutgivelse har Subjekts redaksjonelle jury nominert fem album.

Dette er de nominerte. Du kan stemme nederst i artikkelen.

Daufødt angriper temaer som angår en hel generasjon, som skjønnhetstyranni og digital apati, med et sinne og en råskap som forsterkes av måten de leker seg med punkens sjangertrekk.

«Aromaterapi» av Daufødt på Fysisk format

Det fryktede andrealbumet er et kritisk punkt for enhver artist, men for Daufødt innebar det også å følge opp en Spellemannsvinner. «Aromaterapi» er på mange måter det perfekte svaret på denne oppgaven. Daufødt utfordrer både punk-sjangerens og sine egne rammer, med god drahjelp fra støyingeniør Lasse Marhaug. Albumet er kaotisk, mørkt og intenst, alt på den gode måten.

Bandet angriper temaer som angår en hel generasjon, som skjønnhetstyranni og digital apati, med et sinne og en råskap som forsterkes av måten de dekonstruerer og leker seg med punkens veldig klare sjangertrekk. Støyrocken de mikser inn, er kanskje vel så primitiv, men kombinasjonen løfter albumet opp til noe eget. Det er ikke rart «Aromaterapi» har høstet strålende tilbakemeldinger, ikke minst fra publikummet som har fått høre låtene live gjennom sommeren og høsten.

Ary er blant de artistene som ikke ofrer noe av sin visjon på kommersialitetens alter, og «For evig» er selve inkarnasjonen av dette.

«For evig» av Ary

Få artister har hatt en så utfordrende vei til debutalbumet som Ary. Men da «For Evig» endelig kom, viste det seg å være verdt alle år med venting. Dette er en hjerteskjærende ærlig utgivelse om tap, sorg og identitet. Ary går aldri den enkle veien: Hverken når det kommer til tekst eller produksjon. Hver detalj har vekt, hvert øyeblikk rommer et univers.

Å stå kompromissløst i egen kunst midt i den virvelvinden dagens poplandskap er, krever et eget mot. Ary er blant de artistene som ikke ofrer noe av sin visjon på kommersialitetens alter, og «For evig» er selve inkarnasjonen av dette. En poputgivelse skamløst fri fra konvensjoner.

«SAP» er lag på lag med eksistensialisme og selvutforsking, som utfordrer og leker med lytteren uten å true hens komfortsone.

«SAP» av Okay Kaya på Jagjaguwar

«SAP» er en sånn plate man kan høre igjen og igjen, og stadig bli forført av nye nyanser i musikken. Okay Kaya er en veteran på albumfronten, men når opp til en helt ny standard med sin femte fullengder. Hun eksperimenterer nonchalant og samtidig ekstremt presist når hun syr sammen et behagelig, drømmende lydbilde av soul og pop, ispedd jazz, elektronika og rock. Over dette får tekstuniverset sprike fra ketamin til Dolly Partons «Jolene».

«SAP» er lag på lag med eksistensialisme og selvutforsking, som utfordrer og leker med lytteren uten å true hens komfortsone. Albumet stod til både sekser og superlativer fra Subjekts anmelder tidligere i høst.

Med en slags urenergi fengsler Niilas lytteren og innbyr like mye til selvrefleksjon som muligheten for å fylle dansegulvet.

«Stone skipping» av Niilas

Niilas er en av de meste spennende elektroniske artistene vi har i Norge. I krysningspunktet mellom et lydbilde som like gjerne kunne vært installasjonskunst, og mer tradisjonell elektronika leker Niilas seg. På det klisjefylte «vanskelige andrealbumet» er det lett å falle for kommersielle fristelser eller gjøre mer av det som funket før. Derfor er det kanskje en enda større positiv overraskelse når Niilas på «Stone skipping» går enda mer følsomt til verks.

Utgivelsen viser til artistens samiske røtter, og trekker et overraskende bånd mellom elektronisk musikk og naturen. Med en slags urenergi fengsler Niilas lytteren og innbyr like mye til selvrefleksjon som muligheten for å fylle dansegulvet. En helhetlig og imponerende utgivelse.

Det selvtitulerte albumet viste seg å være akkurat det som skulle til for å ta Undergrunn fra nykommere til en etablert rappegruppe i toppen av norske hitlister.

«Undergrunn» av Undergrunn

Det er neppe et sjokk at Undergrunn er nominert til Subjektprisen. Gruppen som spilte sin andre konsert noensinne på Subjektprisen i 2018, har vist seg evig aktuelle siden.
I år har de likevel klart å overgå seg selv med utgivelsen «Undergrunn». Det selvtitulerte albumet viste seg å være akkurat det som skulle til for å ta Undergrunn fra nykommere til en etablert rappegruppe.

Monsterhitten «Italia» ble kanskje årets sommerlåt i 2022, men albumet «Undergrunn» har langt mer å by på. Det er en dynamisk utgivelse som evner å være både det fansen siklet etter, og utfordre noen av de etablerte forventningene. Undergrunn evner å kombinere høykulturelle referanser med selvbevisst humor. Med denne utgivelsen har de også fått med alle og moren deres på en felles UG-feber. Et kunststykke i seg selv.

For å stemme, må du være logget inn.
Det er helt gratis!

Allerede en bruker? Logg inn

Ikke registrert bruker? Registrer gratisprofil eller bli abonnent

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk. Nå kan du se hvem som vant!
Presentert av