Subjektprisen 2022

Årets litteratur

Hvilke bøker var best og viktigst i 2022? Subjekts jury har nominert fem kandidater. Nå er det opp til deg å stemme frem vinneren!

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk, og en anerkjennelse av menneskene, initiativene og opplevelsene som gjør Norge til et kulere land å bo i.

Selv om det ikke er synlig før på tampen av året, pågår arbeidet med Subjektprisen gjennom hele året: Subjekt er avisen som dekker kulturlivet tettest, og blant avisene med mest anmelderi. Redaksjonen noterer seg de kunstnerneutstillingenevisningsrommenefilmeneteateroppsetningenebøkenemusikkutgivelsenemusikernestemmene og subjektene som den mener er de beste og viktigste bidragsyterne til norsk kulturliv.

Subjektprisen 2022 er inndelt i elleve kategorier, og består av heder, ære og en statuett.

Vinnerne lanseres under en storslått prisutdelingsseremoni 13. desember i Marmorsalen på Sentralen i Oslo, og du er invitert!

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene, men til syvende og sist er det Subjekts lesere som bestemmer hvem som går av med seieren.

Du kan stemme én gang per døgn. Stemmeskjemaet finner du lengre ned i artikkelen.

For å stemme må du være logget inn i Subjekt. Det er helt gratis å registrere en bruker.

Årets litteratur

I priskategorien Årets litteratur har Subjekts redaksjonelle jury nominert fem bøker.

Dette er de nominerte. Du kan stemme nederst i artikkelen.

«Egne barn» er nær uten å føles selvopptatt. Boken viser hvorfor Trude Marstein er blant de fremste forfatterne i Norge. (Foto: Gyldendal.)

«Egne barn» av Trude Marstein på Gyldendal

Det har med rette vært påpekt at norsk skjønnlitteratur handler mye om familieliv og de altfor nære ting, men en av dem som behandler dette best, er Trude Marstein. I denne romanen viser hun hvor komplekst og uoversiktlig livet blir når man må turnere partnere, ekspartnere, barn, og andres barn i flere ledd. Alle må forsøke å forholde seg til dette som det er normalsituasjonen, men alle har forskjellige forventninger til hva som er viktig, og hva de tross alt fortjener. Egoistiske motiver må skjules bak tilsynelatende velvilje og omtanke i alle retninger, og med hensyn til de forvirrede omsorgskonstellasjonene barna opplever, forsvarer man seg med at ingen barn har godt av å leve i en familie hvor de voksne ikke elsker hverandre.

Marstein lykkes med å vise hvor komplekst og delvis selvmotsigende hennes personer opererer, og hvordan deres barn blir emosjonelle nomader. Årets bok viser hvorfor Marstein er blant de fremste forfatterne i Norge.

Med sitt karakteristiske språk og forlokkende narrativ viser Roskva Koritzinsky hvilken tyngde hun har evne til å fylle setningene sine med. (Foto: Sergey Leschina.)

«Ingen hellig» av Roskva Koritzinsky på Aschehoug

Roskva Koritzinsky debuterte i 2013 med novellesamlingen «Her inne et sted». I år har hun gitt ut sin fjerde bok, og tredje novellesamling, som viser for alvor at Koritzinsky ikke lenger er en ung, lovende forfatter å følge med på, men en erfaren novellist å regne med. «Ingen Hellig» er en konseptuell og rik samling tekster, som reflekterer rundt klassiske temaer som ensomhet og rotløshet. På knappe hundre sider viser forfatteren at hun er villig til å ta sjanser med struktur og komposisjon.

Med sitt karakteristiske språk og forlokkende narrativ viser Koritzinsky her hvilken tyngde hun har evne til å fylle setningene sine med. Novellesamlingen består av syv tekster, og på subtilt vis taler novellene med hverandre. Koritzinskys selvsikre penn påfører leseren et smertefullt savn etter det som for lengst har blitt uhåndgripelig. Koritzinsky har med «Ingen Hellig» entret et nytt kapittel i forfatterkarrieren, et nivå forbeholdt de få.

«Museale tilstander – en konservativ kritikk av norsk museumstenkning» er et glimrende formulert og svært aktuelt debattskrift.

«Museale tilstander» av Petter Snekkestad på Orkana

Direktøren ved Varanger museum kom i år med et hardtslående angrep på ideologien som de senere tiårene har spredd seg innen museumsverdenen. Mens vi i noen hundre år har gransket fortiden via dens levninger og forsøkt å gjøre denne kunnskapen tilgjengelig for publikum, har det de siste tiårene vokst frem en idé om at slik formidling uttrykker vestlig dominans overfor andre kulturer. Derfor har man villet gjøre museene om til møteplasser hvor antatt marginaliserte grupper skal trekkes inn både som skapere og brukere.

Snekkestad mener museene er lite egnet til slike integreringspolitiske tiltak, og påpeker at det drives overraskende lite forskning i dag. I stedet driver museene en historisk selvpisking, og beklager sine historiske bidrag. Ideen om at det typiske museet ikke kan integrere nye perspektiver, er feil, mener Snekkestad, og at de må endevendes av hensyn til minoriteter, viser en paternalistisk holdning. «Museale tilstander – en konservativ kritikk av norsk museumstenkning» er et glimrende formulert debattskrift.

Trygve Aas Olsens og Kjersti Løken Stavrums «Rabalder» gir kontekst til dagens ytringsfrihetskontroverser, og kan kanskje spe litt kaldt vann i blodet på deltagerne i dagens debatter om ytringsfrihet og krenkelser.

«Rabalder» av Trygve Aas Olsen og Kjersti Løken Stavrum på Aschehoug

Få fagbøker treffer samtidens store spørsmål så godt som «Rabalder – Kontroversielle ytringer gjennom 100 år». Trygve Aas Olsen og Kjersti Løken Stavrum kaster seg rett inn i debatten om vår tids kanskje heteste potet, ytringsfriheten. Nærmere bestemt de ytringene som gjør ytringsfriheten kontroversiell.

«Rabalder» er en velskrevet innføring i de siste hundre årenes største kontroverser rundt det skrevne og uttalte ord. Boken gir kontekst til dagens ytringsfrihetskontroverser, og kan kanskje spe litt kaldt vann i blodet på deltagerne i dagens debatter om ytringsfrihet og krenkelser.

Aas Olsen og Løken Stavrum blir ikke ensporet, men angriper temaet fra flere ulike vinkler. Det store narrativet brytes opp av tekster fra mennesker som har blitt berørt av rabalderet. Det bidrar til å gjøre denne mastodonten på nesten 500 sider til en mer leselig bok, og gir den faglige tyngden en human ramme.

Majken van Bruggens «Utskudd» markerer seg som en av årets fremste novellesamlinger.

«Utskudd» av Majken van Bruggen på Kolon

Majken van Bruggen er flink til å porsjonere ut informasjon om sine personer: hvem de er og på hvilken måte de forflytter seg ut av fellesskapet. For det er nettopp en slik bevegelse som er gjennomgangstema for historiene i denne samlingen: Mennesker som er blir eller er blitt utskudd. Enten ved egne valg, eller at de bare gradvis er blitt parkert i periferien. På denne måten lar hun leseren ta del i usikkerheten som omgir dem, via trivielle hendelser og relasjoner.

Språket flyter svært godt, og van Bruggen unngår å uttvære eller utmale novellenes poeng. Leseren dras man ned på rollefigurenes nivå. Usikkerhet, utenforskap og begjær skildres med en presisjon og observasjonsevne som gjør alt svært gjenkjennelig. «Utskudd» markerer seg som en av årets fremste novellesamlinger.

For å stemme, må du være logget inn.
Det er helt gratis!

Allerede en bruker? Logg inn

Ikke registrert bruker? Registrer gratisprofil eller bli abonnent

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk. Snart lanseres de nominerte!
Presentert av